Til dere med barn

[AnonymBruker]

19 år gammel jente her

Begynner og bekymre meg alvorlig for voksenlivet.. da spesielt til å få barn. Jeg kan nesten ingenting om barn, kan kun å skifte bleier. Måtte dere lære dere før dere fikk barn? Eller tok dere det underveis? Og hvordan vet mann at mann oppdrar en unge riktig eller feil?

Vil ikke at ungen min skal ha noen plager senere i livet fordi jeg var en dårlig mor. 

Og når er det normalt å få barn? Føler selv ikke noe behov før om kansje 10 år?  Er dette sent? 

Burde mann heller la vær å få barn når mann er såpass usikker som meg?

Alle vennindene mine er kjempe klare til å få barn og skryter hele tiden over hvor bra de kommer til å gjøre morsrollen. Er det et tegn på at jeg ikke burde få barn?

Anonymkode: 39043...074

[Gjest padawan]

Veien blir til når man går. Spesielt første gangen man får barn er det ganske mange som er usikre på diverse men det kommer seg. Det er jo folk som får barn i slutten av 30-årene når de får barn også så du kan godt vente noen år. 

[Ruccula]

Du er 19 år....du er bare ei ung jente.  Du trenger overhode ikke tenke på barn på leeeenge enda. Jeg ble ikke klar for barn før jeg var over 30. Og da var jeg gift og hadde vært med mannen min i 8 år og hadde alt på plass...

29 år er heller ikke gammelt for å få første barn. Jeg tror snittet som førstegangsfødende i oslo er 31 år. 

[alabaster]

I Norge får man gjennomsnittlig sitt første barn rundt 30 år, så du har enda god tid til å tenke over om du i det hele tatt ønsker deg barn. 

Hvis du bestemmer deg for at du vil ha barn, så trenger du heller ikke kunne alt med en gang. De kommer heldigvis ikke ut som hormonelle tenåringer med adferdsproblemer. I begynnelsen er det mest soving og spising. Behovene endrer seg gradvis, og du lærer sammen med barnet. Du har også ganske god tid til å lese deg opp under svangerskapet. Hvis du har familie rundt deg, hjelper det også.

Du forteller at vennene dine ønsker seg barn innen kort tid? Flott, da er jo de ferdig utlært innen du vil ha barn, og kan sikkert gi noen råd. 

[Irja]

Slapp av, ta det helt med ro  Du er 19 år, ikke stress! Reis, fest, sov lenge i helgene, vær spontan og gjør hva du vil!

Gjennomsnittsalderen i Norge ligger vel mellom 28 og 29 år for første barn, ennå høyere i Oslo.

Selv var jeg 23 år når jeg ble mamma. Det var ikke planlagt, men velkommen. Hadde vært sammen med barnefar i fire år, og bodd alene like lenge. 

Jeg hadde aldri skiftet en bleie før jeg ble mamma. Knapt holdt et barn før. Det gjør ingenting!

[evelynn]

Haha... jeg er nesten 40 og har to barn, og av og till stopper jeg og tenker "hvordan er det mulig? hvordan er det mulig, at jeg klarer å holde i live to menneskebarn, mens jeg klarer ikke en gang å holde i live potteblomster for mer enn en uke?"
Det bare kommer

Og jeg har aldri skiftet en eneste bleie før jeg ble mor (i 34 års alder), så allerde nå kan du mer en jeg kunne da  

Endret 8. juni 2017 av evelynn

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å bekymre seg for!

Jeg fikk barn som 19 åring. Hadde skiftet tissebleie, men aldri bæsje bleie før jeg selv fikk barn. Jeg begynte faktisk å brekke meg om mine nieser var i samme rom som meg og hadde bæsj i bleien. Trengte ikke å lukte noe engang, bare det å vite at de hadde bæsj i bleien i nærheten av meg var nok. Jeg var naturligvis svært bekymret for dette når jeg selv ble gravid (ikke planlagt). For å si det sånn, når babyen kom var det min minste bekymring! Dette er også noe de viser deg på barsel. Forøvrig har jeg ikke hatt noen noen problemer med bæsje bleier etter at jeg selv fikk barn  

Jeg tror alle er usikre på seg selv i foreldrerollen i begynnelsen. Men som de over sier, man lærer sammen med barnet. Mye kommer naturlig etterhvert som barnet vokser og behovene til barnet endres. Man vil jo gjerne gjøre alt "rett", men som regel er det flere riktige måter å gjøre ting på. Alle barn er forskjellig. Jeg var veldig usikker på meg selv i foreldrerollen. Tok det opp med helsesøster og fikk ekstra kontroller på helsestasjonen de to første årene. Det var veldig betryggende for min del å få tilbakemeldinger på at han utviklet seg helt normalt på alle måter.  

Anonymkode: aa251...f78

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

19 år gammel jente her

Begynner og bekymre meg alvorlig for voksenlivet.. da spesielt til å få barn. Jeg kan nesten ingenting om barn, kan kun å skifte bleier. Måtte dere lære dere før dere fikk barn? Eller tok dere det underveis? Og hvordan vet mann at mann oppdrar en unge riktig eller feil?

Vil ikke at ungen min skal ha noen plager senere i livet fordi jeg var en dårlig mor. 

Og når er det normalt å få barn? Føler selv ikke noe behov før om kansje 10 år?  Er dette sent? 

Burde mann heller la vær å få barn når mann er såpass usikker som meg?

Alle vennindene mine er kjempe klare til å få barn og skryter hele tiden over hvor bra de kommer til å gjøre morsrollen. Er det et tegn på at jeg ikke burde få barn?

Anonymkode: 39043...074

Nei, det er et tegn på at du har mer selvinnsikt enn dem. Hvis de er på samme alder som deg så er de fleste av dem mest sannsynlig ikke klare til å få barn selv om de tror det. Det er fornuftig å vente, og om 10 år er ikke for sent.

Alle de tingene du spør om lærer du underveis, og alle gjør en og annen feil også. Barna tåler det.

Men om du føler at du ikke ønsker barn, også når du blir endre, da bør du selvsagt la være. Alle må jo ikke få barn. Men det er helt umulig nå å si hva du vil føle angående dette i fremtiden.

Anonymkode: 0f3f0...0fd

[AnonymBruker]

Men kjære deg! Har du ikke sett hvor mye folk det er i denne verden?! Tviler på vi trenger flere nå! I hvert fall ikke fra umodne småjenter som deg!  Jeg foreslår at du støtter deg til den såkalte ikke mer overbefolkning -gruppen. Da kan du være med å støtte oss som er imot dette med barn! Er så lei dette med at man er ikke et normalt menneske uten barn! Det er rett og slett sjokkerende at flere ikke tenker gjennom hvor mye uheldige konsekvenser dette har for oss alle!

 

 

 

 

Anonymkode: 6d2f2...ce5

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 26, det var planlagt, men jeg kunne absolutt ingenting, turte ikke engang å holde andres babyer før jeg fikk barn selv. Kunne ingenting om bleieskift. Samboeren min kunne litt om babyer pga tidligere pass av onkelbarn, så jeg lærte mye av han. Resten snappet jeg opp på føden og på helsestasjon. Ellers blir veien til når man går. 

Men du må ikke bruke tid og energi på å bekymre deg for dette. Den dagen du er klar for barn, så ordner det meste seg til slutt uansett, man trenger ikke finne opp kruttet på nytt for å ta seg av barn heldigvis. 

Anonymkode: fe572...85e

[Minlillelykke]

Nyt tiden alene uten barn! Vent til du har lyst og kjenner deg klar. Jeg var ikke ordentlig klar før jeg var 27, så om du ikke ønsker barn om før 10 år, så ventet du😊 Oppdragelsen kommer underveis😊

[AnonymBruker]

Det første barnet jeg noen gang holdt var mitt eget. Var 22

Det går seg til, viss ikke kan du jo la være å få barn.

Anonymkode: 4a6a2...10b

[Minlillesky]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

19 år gammel jente her

Begynner og bekymre meg alvorlig for voksenlivet.. da spesielt til å få barn. Jeg kan nesten ingenting om barn, kan kun å skifte bleier. Måtte dere lære dere før dere fikk barn? Eller tok dere det underveis? Og hvordan vet mann at mann oppdrar en unge riktig eller feil?

Vil ikke at ungen min skal ha noen plager senere i livet fordi jeg var en dårlig mor. 

Og når er det normalt å få barn? Føler selv ikke noe behov før om kansje 10 år?  Er dette sent? 

Burde mann heller la vær å få barn når mann er såpass usikker som meg?

Alle vennindene mine er kjempe klare til å få barn og skryter hele tiden over hvor bra de kommer til å gjøre morsrollen. Er det et tegn på at jeg ikke burde få barn?

Anonymkode: 39043...074

1. Måtte dere lære dere før dere fikk barn? Eller tok dere det underveis? Og hvordan vet man at man oppdrar en unge riktig eller feil?
Nei. Dette er noe som skjer automatisk underveis. Se på oppdragelsen du fikk. Synes du den var bra? Er det noe der du kunne tenkt å videreføre til ditt barn? Se på andre som har barn. Gjør de noe du ønsker å videreføre til ditt barn? Gi barnet gode verdier, omsorg, regler og rutiner  

2. Og når er det normalt å få barn? Føler selv ikke noe behov før om kanskje 10 år? Er dette sent? Burde man heller la være å få barn når man er såpass usikker som meg?
Du velger selv når du er klar for barn. Det finnes ikke fasitsvar på dette. Anbefaler å vente til du er ferdig utdannet og har jobbet fast et par år først. Ikke så populært for arbeidsgiver at den nyansatte blir gravid 2 måneder etter å ha fått jobben..
De fleste som ønsker barn/venter barn blir usikre nå og da. Det er helt normalt. Å ha barn er et stort ansvar, som man har ansvar for i 18 år. Men husk at får du barn, så er du mamma for hele livet. Selv når barnet er forbi 18 og flydd ut av redet..  


Alle venninnene mine er kjempe klare til å få barn og skryter hele tiden over hvor bra de kommer til å gjøre morsrollen. Er det et tegn på at jeg ikke burde få barn?
Jeg føler du ikke er klar for barn enda. Jeg kjenner deg ikke, men ut ifra det du spør om her, så tyder det på at du burde vente noen år til minst. Å skryte over at de kommer til å gjøre det bra i morsrollen betyr ikke at de kommer til å gjøre det bra. Det er ingen som vet før etter de har fått barn. Barn er krevende, og jo eldre, jo mer krevende er de. De krever veldig mye tid, utgifter osv. Er du klar for det? 

Jeg er 27 år, og har en datter som blir 6 år i år  Fikk jenta mi 3 mnd før jeg fylte 22 år.  Skal ikke ha flere barn etter fylte 30 år. Det er mine ønsker og sånn jeg ønsker å ha det. For deg kan det være noe annet  Trives veldig godt i morsrollen og det er krevende til tider, men all den gleden man har med barna overskygger de dårlige "tidene"  

[Gjest GoldenLioness]

Haha, da kan du mer enn jeg kunne da jeg ble mor i en alder av 32  Måtte lære meg å skifte bleie på barsel. 

Det er ingen fasit på verken mor eller barn på hva som må til for at man skal defineres som en god mor. Det viktigste er at du elsker barnet, gjør ditt beste og ser barnets behov. Resten lærer du på veien. 

For min del så var ikke jeg klar før nettopp over 30. Du er jo bare barnet enda så ikke noe unaturlig med at du ikke vil ha barn enda. Lev, nyt, gjør dumme feil, reis, bli forelsket og alt som hører med tenårene og 20 årene  

Jeg hadde null erfaring med barn, men for meg var det å bli mor verdens mest naturlige ting. Hvem skulle trodd det? Jeg som var redd for å hold babyer fordi jeg var redd hodet ville falle av  Jeg har ikke følt på noe usikkerhet eller vært bekymret for om jeg er en god mor. Jeg vet at jeg er det og jeg elsker å være mamma. Har selvsagt prøvet og feilet fordi alt er nytt, men jeg har aldri tvilt på mine evner som mor om du skjønner.

Dagens utfordring er å pusse tenner. Etter mye krig så er min løsning å svøpe han(jepp, tvangstrøye) å pusse fort som faen hver morgen  og kveld 

 

 

[AnonymBruker]

Tja.

Jeg fikk barn når jeg var 32 år, og det var bevisst at jeg ventet til rundt 30 år med å prøve. Det handlet om flere ting(ønsket utdannelse++).

Jeg ville nok gitt like mye kjærlighet når jeg var 20 år som nå, men jeg ser jo at jeg har rukket å gjøre meg mange refleksjoner og erfaringer som kommer til stor nytte. Jeg er mer intellektuelt på plass - og har også lært hva som er viktig for meg. 

Så på endel ting har jeg nok høyere krav til meg selv enn før, men samtidig har jeg også senket endel krav.

Og så vil jeg si at jeg nok har mer tålmodighet nå og forståelse for endel ting enn jeg hadde hatt som yngre - som jeg merker i detaljert og hvordan jeg tar avgjørelser underveis når ting er vanskelig.

Så jeg hadde nok klart å ta vare på basisbehovene og gitt like mye kjærlighet, men jeg vil kanskje si at jeg evner å se mer komplekse sammenhenger nå - som hjelper meg veldig til tider. Men ofte går det også bare på "la oss se hvordan dette går, det ordner seg vel". Og jeg har også vært veldig usikker på mange store og små ting. Men igjen; jeg er nok flinkere nå til å oppsøke faglig informasjon, forstå det - og stole på magefølelsen. 

Anonymkode: a8ccd...8b9

[AnonymBruker]

4 timer siden, GoldenLioness skrev:

Haha, da kan du mer enn jeg kunne da jeg ble mor i en alder av 32  Måtte lære meg å skifte bleie på barsel. 

Det er ingen fasit på verken mor eller barn på hva som må til for at man skal defineres som en god mor. Det viktigste er at du elsker barnet, gjør ditt beste og ser barnets behov. Resten lærer du på veien. 

For min del så var ikke jeg klar før nettopp over 30. Du er jo bare barnet enda så ikke noe unaturlig med at du ikke vil ha barn enda. Lev, nyt, gjør dumme feil, reis, bli forelsket og alt som hører med tenårene og 20 årene  

Jeg hadde null erfaring med barn, men for meg var det å bli mor verdens mest naturlige ting. Hvem skulle trodd det? Jeg som var redd for å hold babyer fordi jeg var redd hodet ville falle av  Jeg har ikke følt på noe usikkerhet eller vært bekymret for om jeg er en god mor. Jeg vet at jeg er det og jeg elsker å være mamma. Har selvsagt prøvet og feilet fordi alt er nytt, men jeg har aldri tvilt på mine evner som mor om du skjønner.

Dagens utfordring er å pusse tenner. Etter mye krig så er min løsning å svøpe han(jepp, tvangstrøye) å pusse fort som faen hver morgen  og kveld 

 

 

Veldig dumt spørsmål - og det føles litt dumt å spørre kritisk, men:

Mener du at du svøper barnet ditt slik spedbarn svøpes ved soving for å pusse tenner? Altså du svøper en større baby/større barn for å hindre barnet i å kunne veive med armer og vri seg unna?

Det høres ut som tvang utover hva jeg tenker er særlig bra og anbefalt i så tilfelle. Men mulig jeg misforstod deg.

Jeg ser jo at det er viktig å få pusset tennene, og for mange er det umulig uten noen form for "tvang"(altså at det blir hyl, protester og at man må forsåvidt tvinge det gjennom) - men svøping? Det høres ut som å være over en grense.

Anonymkode: a8ccd...8b9

[Gjest GoldenLioness]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig dumt spørsmål - og det føles litt dumt å spørre kritisk, men:

Mener du at du svøper barnet ditt slik spedbarn svøpes ved soving for å pusse tenner? Altså du svøper en større baby/større barn for å hindre barnet i å kunne veive med armer og vri seg unna?

Det høres ut som tvang utover hva jeg tenker er særlig bra og anbefalt i så tilfelle. Men mulig jeg misforstod deg.

Jeg ser jo at det er viktig å få pusset tennene, og for mange er det umulig uten noen form for "tvang"(altså at det blir hyl, protester og at man må forsåvidt tvinge det gjennom) - men svøping? Det høres ut som å være over en grense.

Anonymkode: a8ccd...8b9

Ikke noe annerledes enn å holde ungen fast med en hånd og tvinge munne opp. Her ble han så spinnvill og vred seg så hardt at han kunne skadet seg. Han ble rett og slett helt hysterisk. Ved å svøpe han og legge han trygt ned på gulvet på stellematte så ble han mye roligere, han protesterer og griner litt ja, men det går superfort og etterpå så er han superblid og stolt for å ha gjennomført.

Denne metoden fant jeg faktisk på YouTube og for oss fungerer det veldig bra. Vi snakker om at han satt pent å gapte fra første tann til plutselig en dag for 2 mnd siden så nektet han å åpne munnen. Vi har prøvd alt av sang, lek, pusse mine og dine tenner, foran speil, foran vasken, stående, sittende; ja alle råd som er der ute. Men nå må det bare gjøres så han ikke får hull. 

Dette viser igjen at folk har forskjellige erfaringer og hva som fungerer på en unge fungerer ikke nødvendigvis på en annen unge. 

 

Endret 8. juni 2017 av GoldenLioness

[Lou Salome]

Da jeg var 19 var jeg litt småbekymret for voksenlivets med tanke på studier(tenk om jeg er dum/stryker på eksamen, har valgt feil fag), flytting (gledet meg, men ville det bli for ensomt?), kjærester (vil jeg finne noen kjekke? Hvor er de potensielle? Er det greit å ikke ønske å finne drømmemannen før om ti år?), økonomi (er studielånet nok, klarer jeg å betale i nettbanken og huske regninger, er hybelen for dyr, vil jeg ha råd til øl, klarer jeg å skaffe meg en ekstrajobb?), sosialt liv (får jeg gode, ålreite venner, vil jeg bli bedt på fest?).

Hvorfor tenker du på BARN overhodet? Barn kan du tenke på når du er godt etablert med en partner du ønsker å holde sammen med resten av livet, også uten barn. Så tar dere det derfra, og hvis/når du er gravid har du ni måneder på å lese litt om stell, ernæring, førstehjelp og oppdragelse. Da har du mye mer erfaring i livet også, om det nå er to år til eller tolv.

[Simbyxor]

Ta det rolig, du er 19 år! Du har 10 år å lære deg dette på Og da vil du ikke tenke slik du gjør nå. Dine tanker er ikke et tegn på at du ikke bør få barn, men heller et godt tegn som viser at du er i stand til å bekymre deg, fundere på, og tenke på hva som er best for de eventuelle barna dine. Det er bra!