Noen her som har klart å temme en redd katt som er født ute?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det og hvor tam ble den? Og ikke minst; hva slags metode ble brukt? 

Anonymkode: 8e95b...fc7

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme! Har en katt som har vært født ute og ikke er tam, og kan fremdeles ikke røre den etter å ha hatt hun i ett år  vet at man må gi de tid osv. Men har jo veldig lyst på noen triks for å fremskynde prosessen litt

TS er det en katt fra dyrebeskyttelsen du har? Eller har du fanget den inn selv?

Den forrige katten vi hadde var og født ute men den ble veldig tam og kosete til slutt forresten. Vet ikke helt hvor lang tid det tok siden man allerede kunne klappe den litt allerede når jeg møtte den da men den var veldig redd lenge også plutselig var det som det "løsnet" 

Anonymkode: 1030b...a1c

[Gjest Den Lille Heksa]

Jeg ventet til katten kom til meg, og brukte en leke i en tråd for å få han gradvis opp på fanget. Han ble sakte tammere, og til slutt helt tam, og veldig pratsom og kjelen. Det kan ta litt tid, og til tider kan det virke som det ikke går fremover i det hele tatt, så man må ha litt tålmodighet.

[AnonymBruker]

Jeg har! Han er 3,5 år nå. Han var bare 4-6 uker da han kom til meg, så det ble flaskemating i begynnelsen. Han var utrolig redd og sky og spente kroppen og klørne når en løftet han. Jeg har 2 andre katter som han ble introdusert til, og hannkatten min på da 3 år ( og jeg) ble hans bauta og støttebaom han visste han var trygg hos! I dag er han den godeste og mest kosete pusen - veldig vokal og trygg i sine omgivelser - fortsatt engstelig mot andre mennesker enn oss i huset og gjemmer seg ved høye lyder eller om man gjør for brå bevegelser nær han, men det blir bare bedre og bedre! Familien min har passet han, og nå kan han legge seg ved siden av de for å få kos! Tålmodighet har vært nøkkelen her ihvertfall!

Anonymkode: 05d82...7af

[Simbyxor]

Ja. Vel... mye kos og kjærlighet. 

[AnonymBruker]

Her tok det ca to år, og det merkes fortsatt at han er en slags villkatt og ikke vanlig huskatt. Det gikk lang tid før jeg fikk røre ham, ga ham bare mat og ventet.. Han fikk komme inn og kunne sove her hvis han ville, men han var og er fortsatt litt skvetten av seg.

Beste pusen i verden og vel verdt det!

Anonymkode: 33ac3...881

[AnonymBruker]

Ja, men den kattungen var svært ung. Sikkert ikke mer enn 8 uker elle mindre. Var helt vill, tok veldig lang tid før den ble renslig. Endte opp med å bli svært klengete og en dyktig rottekeger.

Tvangskosing og godt mat (spesielt god mat) gjorde susen. Jeg fjernet alle hjemmeplassser slik at den måtte forholde seg til meg.

Anonymkode: ed5c6...08f

[AnonymBruker]

Halvveis. Fanget en for å ha i fjøset, ca 12 uker gammel. Hadde den i bur i fjøset noen mnd så ikke moren skulle hente den. Snakket med den hver gang jeg var i fjøset. Ble sånn passe, lot seg bare kontakte av meg og forble sky. Men den holdt seg til gården og fjøset de 16 årene den levde, men noe tilknytting til folk fikk en aldri. Den holdt seg der den fikk mat og hadde seng, jeg lot den i fred og rørte den aldri om den ikke ville selv. 

Anonymkode: 95dd1...d17

[AnonymBruker]

Jeg fanget inn noen kattunger når de var ca. 2-3 mnd gamle. De var født ute og aldri hatt noen kontakt med mennesker før. Når jeg fanget de klorte de meg opp over begge hendene og armene. Det var fresing og spytting og slåing og knurring. Frem til de var iallefall 3-4 mnd. gamle slo de etter meg hvis jeg prøvde å komme nære de. Men det ble bedre etter hvert.

Én ble gitt bort til en venn, og de to andre beholdt jeg selv.

To av de er helt tamme og kjempekosen nå. (Vennen sin katt, samt én av mine.) Men det tok mellom 6 mnd og ett år før de ble normalt tamme, vennen min sin katt ble fortere tam enn min katt: sikkert fordi hun hadde bare én og jeg hadde to katter. Kjempekosen og klengete ble de ikke før de iallefall var 1,5 år.

Den tredje, min andre katt, er halvveis vill enda. Kan finne på å plutselig slå/kløne etter hånda som stryker den, løpe unna og gjemme seg under det den måtte finne... Gjør også alt den kan for å stikke av, og er veldig vanskelig å få inn igjen når den først har kommet seg ut.

Det tok ca. ett år før den første av mine ble tam. Hun fikk vi kastrert ganske fort siden hun var relativt tam og lett og få inn i buret, iallefall sammenlignet med sin søster.

Denne søsteren er som sagt veldig vill enda... Hun er egentlig 100% innekatt, og har alltid klart å få henne inn igjen før hun har blitt drektig, men planen er jo å få henne kastrert en dag også. Problemet er at hun er så sky at det er umulig å få henne i et bur. Og når dyrlegetimer for kastrering må bestilles på forhånd, og avlyses i god tid i forveien, er det umulig å vite om det kommer til å gå. Ikke har jeg råd til å betale for ubrukte timer heller. For mest sannsynlig kommer det ikke til å gå. For hver gang vi så mye om rører på oss løper katten bort og gjemmer seg på et trygt sted. Katteburet er ikke noe de føler er et trygt sted. Og ikke kan vi ha det stående frem hele tiden heller, da kattene av en eller annen grunn elsker å tisse i den. Men jeg gir ikke opp, og kommer til å prøve til katten ikke er blant oss lengre.

Så joda, det går an å temme ville katter/kattunger, men det tar tid. Og noen trenger mye mer tid enn andre, uansett hvor forsiktig og snill man er med katten.

Anonymkode: 4e6c8...5bc

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Halvveis. Fanget en for å ha i fjøset, ca 12 uker gammel. Hadde den i bur i fjøset noen mnd så ikke moren skulle hente den. Snakket med den hver gang jeg var i fjøset. Ble sånn passe, lot seg bare kontakte av meg og forble sky. Men den holdt seg til gården og fjøset de 16 årene den levde, men noe tilknytting til folk fikk en aldri. Den holdt seg der den fikk mat og hadde seng, jeg lot den i fred og rørte den aldri om den ikke ville selv. 

Anonymkode: 95dd1...d17

Du hadde en katt, et ikke-burdyr, stengt inne i et bur i noen mnd?

Kan de som er ansvarlig for KG anmelde denne personen for grov dyremishandling?

Anonymkode: 4e6c8...5bc

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde en katt, et ikke-burdyr, stengt inne i et bur i noen mnd?

Kan de som er ansvarlig for KG anmelde denne personen for grov dyremishandling?

Anonymkode: 4e6c8...5bc

Jeg reagerte på det samme..Det der var ikke noe koslig historie i det hele tatt...

Anonymkode: 51236...d48

[Tvist]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerte på det samme..Det der var ikke noe koslig historie i det hele tatt...

Anonymkode: 51236...d48

I tillegg til at det må ha vært traumatisk både for mor og kattunge at hun kommer nær, men ikke kan ta han med seg.

[Tvist]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fanget inn noen kattunger når de var ca. 2-3 mnd gamle. De var født ute og aldri hatt noen kontakt med mennesker før. Når jeg fanget de klorte de meg opp over begge hendene og armene. Det var fresing og spytting og slåing og knurring. Frem til de var iallefall 3-4 mnd. gamle slo de etter meg hvis jeg prøvde å komme nære de. Men det ble bedre etter hvert.

Én ble gitt bort til en venn, og de to andre beholdt jeg selv.

To av de er helt tamme og kjempekosen nå. (Vennen sin katt, samt én av mine.) Men det tok mellom 6 mnd og ett år før de ble normalt tamme, vennen min sin katt ble fortere tam enn min katt: sikkert fordi hun hadde bare én og jeg hadde to katter. Kjempekosen og klengete ble de ikke før de iallefall var 1,5 år.

Den tredje, min andre katt, er halvveis vill enda. Kan finne på å plutselig slå/kløne etter hånda som stryker den, løpe unna og gjemme seg under det den måtte finne... Gjør også alt den kan for å stikke av, og er veldig vanskelig å få inn igjen når den først har kommet seg ut.

Det tok ca. ett år før den første av mine ble tam. Hun fikk vi kastrert ganske fort siden hun var relativt tam og lett og få inn i buret, iallefall sammenlignet med sin søster.

Denne søsteren er som sagt veldig vill enda... Hun er egentlig 100% innekatt, og har alltid klart å få henne inn igjen før hun har blitt drektig, men planen er jo å få henne kastrert en dag også. Problemet er at hun er så sky at det er umulig å få henne i et bur. Og når dyrlegetimer for kastrering må bestilles på forhånd, og avlyses i god tid i forveien, er det umulig å vite om det kommer til å gå. Ikke har jeg råd til å betale for ubrukte timer heller. For mest sannsynlig kommer det ikke til å gå. For hver gang vi så mye om rører på oss løper katten bort og gjemmer seg på et trygt sted. Katteburet er ikke noe de føler er et trygt sted. Og ikke kan vi ha det stående frem hele tiden heller, da kattene av en eller annen grunn elsker å tisse i den. Men jeg gir ikke opp, og kommer til å prøve til katten ikke er blant oss lengre.

Så joda, det går an å temme ville katter/kattunger, men det tar tid. Og noen trenger mye mer tid enn andre, uansett hvor forsiktig og snill man er med katten.

Anonymkode: 4e6c8...5bc

Ville nok prøvd å fange katten med en kattefelle. Lånt eller kjøpt.

[AnonymBruker]

Vi tok vare på en villkattunge når jeg var barn. Kattemoren ble funnet påkjørt. Fra før hadde vi matet dem litt mens moren vår var på jobb. Pus ble husvarm, men kunne plutselig løpe etter oss barna og klore oss på beina når den ble mer voksen. Husker at min far ristet på hodet over katta noen ganger. Vi kunne kose med den, men den måtte få komme. Vi fikk ikke tak i de andre kattungene, sannsynligheten er stor for at de ikke klarte seg. Det var  høst og begynte å bli kaldt. Dessverre ble også vår tamme villkatt påkjørt. Vi gikk og lette etter den i par dager, helt til vi tok hunden med og han oppdaget henne. Hun ble litt over ett år.

 

Anonymkode: 38ab8...e5c

[AnonymBruker]

16 timer siden, Den Lille Heksa skrev:

Jeg ventet til katten kom til meg, og brukte en leke i en tråd for å få han gradvis opp på fanget. Han ble sakte tammere, og til slutt helt tam, og veldig pratsom og kjelen. Det kan ta litt tid, og til tider kan det virke som det ikke går fremover i det hele tatt, så man må ha litt tålmodighet.

Hvor lang tid tok det med din katt? Min lar seg liksom ikke lett lokke med mat eller leker heller. Hun kan gå nær meg, men ikke røres. Og f.eks snuse på fingeren min men så skvetter hun vekk. 

Kjører litt samme taktikken som deg at hun skal få komme til meg, og plager hun aldri når hun er på gjemmestedene sine, men det er en tålmodighetsprøve! Hun er jo så søt har bare lyst å kose med hun. Ofte så står hun og stirrer på meg også i stedet for å komme helt bort så begynner å rulle seg på teppet som hun koser seg selv. dumme katt  

Anonymkode: 1030b...a1c

[Minlillesky]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lang tid tok det og hvor tam ble den? Og ikke minst; hva slags metode ble brukt? 

Anonymkode: 8e95b...fc7

Ja! Ene pusen vår fødte ute i fjor. De ville ikke komme i nærheten, selv om mammaen var der. Men jeg pratet med pus, mens jeg gikk sakte bortover, rolig. Pus mjauet og ble nysgjerrig. Til slutt var jeg ganske nærme (ved låvetrapp), og pus hadde muligheten til å snike seg fort vekk under låven om den ville. Mamma pus kom bort for å se til ungen sin, og jeg pratet med mammapus som er svært kosen (alltid vært), og når den lille så det at mammapus ble kost med og pratet til og var rolig, så kom lillepusen frem sakte. Da jeg følte det var klart, klarte jeg å ta tak i pus veldig raskt. Og tok den med inn.

Pratet rolig med pus, og strøk den forsiktig. Så satte jeg pus ned på gulvet i gangen, ved en liten eske, som pus kunne gjemme seg i om pus ville det. Fant frem litt mat og vann. Holdt meg på avstand, men satte meg rolig ned. Pratet med pus mange ganger. Lot den være noen timer, og sjekket pus nå og da. De andre pusene ble nysgjerrig og gikk frem og tilbake tusen ganger for å hilse osv. Etter et par 3 dager, fløy den lille pusen rundt om i hele leiligheten som om ingenting hadde skjedd. Gikk lett overens med de andre kattene og likte veldig godt kos fra 5 åringen min  

Nå har pus blitt 1 år gammel (noe annet i katteår) og er den største og kraftige katten vi har. Pus er ikke overvektig altså, bare stor i størrelsen, mye pels og kraftige poter. Får alltid skryt av forbipasserende. Pus er i tillegg veldig kosete, og hopper gjerne opp i fanget for litt kos, eller angripe ansiktet vårt med masse kos 

[AnonymBruker]

Ja det har vi!  Han var 4 måneder da vi fikk han, han var funnet ute og var veldig redd og nervøs. Det tok vel 2-3 måneder før han så smått begynte å bli trygg på oss. Vi lot han komme til oss når han var klar for det, stresset ikke. Han fikk godbiter og leker, så han kunne underholde seg selv hvis han følte for det. Han ville ikke leke med oss i starten! Nå har han blitt en skikkelig tillitsfull pus, og han er ekstremt snill  merker enda at han er utrygg og skvetten i enkelte situasjoner, blant annet rundt barn og enkelte lyder, som feks ringeklokka. Men han får ta tida til hjelp, vi presser han ikke på noen situasjoner der han er utrygg. Bedre at han tar seg en tur ut isteden  

Anonymkode: ffd4b...750

[Vera]

Ja, da jeg var pur ung temmet jeg en villkatt..men helt tam ble den aldri, kun jeg som fikk kose skikkelig med den. Hun ble rundt om 16-17 år, så et godt liv må hun ha hatt  Hun ble såpass trygg på meg at hun fikk sine 2 kull med kattunger i senga mi  Og, som villkatter gjør, spiste hun kattungene som var dødfødte eller syke....kanskje "vanlige" katter også gjør det..?  

P.s Det er uten tvil den smarteste og snilleste katten jeg har hatt (og jeg er oppvokst med katter) 

Endret 8. juni 2017 av Vera

[AnonymBruker]

Jada, flere, men jo eldre og villere de er, jo lengre tid tar det. De eldste blir kanskje ikke HELT som en vanlig huskatt, heller. Mat og tålmodighet er trikset. Sett deg på gulvet/ bakken, vis at du har mat, og la dem hente maten selv. Mulig du må legge maten et stykke bort fra deg først, etter hvert kan du gå over til teskje (jada) eller holde matfat i hånden. Kattungene jeg har temmet sånnog  har blitt skikkelige kosegriser:)

Anonymkode: dfad1...25a

[AnonymBruker]

Jepp. Han var rundt 3 måneder da han ble funnet ute sammen med det dyrebeskyttelsen antok var moren og noen søsken. Av alle ting holdt de ham og søsteren i samme bur, og hun var veldig dominerende. Han bodde i fosterhjem et par uker før vi overtok. Han var så fullstendig traumatisert av alt, og livredd mennesker. Lagde i stand til ham på badet, der kunne han gjemme seg, og buret hans sto der inne, men uten dør, så han fikk gå inn og ut selv. Hadde fri tilgang på mat og vann. Han lå innerst i krokene i flere dager, og jeg satt en del timer ved siden av buret for å venne ham til at jeg eksisterte. Det tok sikkert 3-4 måneder før han begynte å bevege seg over flater i huset, vi tok det gradvis og åpnet mer og mer areal for ham, og han gjemte seg på de merkeligste plasser. Vi tror han har blitt mishandlet av en mann mens han bodde ute, for han er fremdeles veldig redd for menn. Fremmede generelt er veldig skummelt, men menn er ekstra ille. Han er redd og skvetten, og trives best ute, men han kommer likevel inn stort sett hver kveld for mat og kos. Nå har vi kommet så langt at han ikke bare oppsøker meg for kos, men faktisk vandrer opp i fanget mitt frivillig for kos.

Han har kommet så uendelig langt siden han var bare en liten klump innerst i et hjørne, og jeg er så glad for at akkurat han ble en del av familien. Han er en veldig trivelig katt, og jeg håper at han med tid og stunder, enda mer tålmodighet og kjærlighet, vil bli tryggere på andre mennesker. Fine pusen min <3

 

Anonymkode: 9f1e2...308