Toåringen ekstremt opphengt i "fantasivenn"

[AnonymBruker]

Toåringen vår er en blid og aktiv liten jente, hun er velfungerende i barnehagen og er flink i sosiale relasjoner. Selvsagt er hun også ofte sta og trassig, som alderen tilsier. Hun er veldig opptatt av fetteren sin som er baby, og som hun ser ganske ofte. La oss kalle ham "Ole". Når vi er sammen, vil hun kose med ham, hjelpe til med å skifte bleie, gi ham alt han trenger osv. Han er altså ekte. 

I det siste har hun imidlertid begynt å leke at Ole alltid er sammen med oss. Hun må kle på ham, gi ham mat og leke med ham, og hun later som hun gjør alt dette med "usynlig" gestikulering. Hun forteller oss at Ole sitter i bæresele på brystet hennes osv. Hun ber meg fortelle eventyr om henne og Ole. De siste dagene har hun dekket på bordet til Ole ved siden av seg selv osv, og det er nesten litt irriterende, for hun bruker dobbelt så lang tid på å gjøre ting

I kveld lå hun i senga si for å sove (hun er ikke glad i å legge seg), og plutselig begynte hun å gråte veldig. Jeg spurte henne hva som var galt, og hun sa at hun hadde glemt å legge Ole. Han "sover" ved siden av henne. Hun ba meg hente ham, og jeg var med på leken og lot som om jeg la ham ved siden av henne. Men så begynte hun å rope etter meg igjen. Da ba hun meg rydde bordet etter Ole, for det hadde hun glemt. På dette tidspunktet føltes det feil å skulle "spille med", og jeg måtte forklare henne at det bare er hun som leker, ikke mamma, og at Ole ikke er her på ordentlig. Jeg forklarte at det er hyggelig at hun leker og at hun er glad i Ole, men at mamma er voksen og ikke leker sånne leker. Hun var lei seg en stund før hun sovnet fordi bordet ikke ble "ryddet", men sovnet greit etterpå.

Taklet jeg situasjonen greit? Er det bekymringsverdig når barnet blir såpass opphengt i en fantasivenn?

Anonymkode: 88e62...b02

[Gjest GoldenLioness]

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/fantasivenner-gir-sosiale-barn-2446377

[AnonymBruker]

Er hun ensom på ettermiddagene og helg? Kanskje hun savner søsken? Er det venner av henne som har fått søsken, eller har eldre\småsøsken? 

 

Min eldste hadde en fantasi venn sommeren han var 2år, ble litt mye voksenkontakt, og lite andre barn. (Ingen barnehage og første barn i vennegjeng og familie). Ble mye bedre når han fikk søsken noen måneder etterpå. 

En fantasivenn er ikke farlig, til en viss grad. Ville latt henne leke  og holde på, så forsvinner nok det behovet etter hvert, 

Anonymkode: bf501...10a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er hun ensom på ettermiddagene og helg? Kanskje hun savner søsken? Er det venner av henne som har fått søsken, eller har eldre\småsøsken? 

 

Min eldste hadde en fantasi venn sommeren han var 2år, ble litt mye voksenkontakt, og lite andre barn. (Ingen barnehage og første barn i vennegjeng og familie). Ble mye bedre når han fikk søsken noen måneder etterpå. 

En fantasivenn er ikke farlig, til en viss grad. Ville latt henne leke  og holde på, så forsvinner nok det behovet etter hvert, 

Anonymkode: bf501...10a

Takk for svar! Jeg vil ikke kalle henne ensom, men hun er jo alene på ettermiddagene etter barnehagen, ja. Vi er heldigvis flinke til å være sosiale med andre som har barn i helger osv. Flere av barna i barnehagen har fått småsøsken. Det spørs om hun får småsøsken med det første (infertilitet- vi prøver det vi kan, men brukte fem år på å få henne)- men vi må jo håpe hun kan være tilfreds med livet sitt uten søsken! 

Anonymkode: 88e62...b02

[Vera Vinge]

Jeg syns du taklet det fint, jeg.  Jeg ser ikke faren ved en fantasivenn - barn i den alderen kan jo være enormt kreative, og de finner på så mye rart og morsomt. Et av barna mine har hatt et særdeles nært forhold til bamsen sin, nesten som et ekstra søsken. Jeg tenkte aldri at det  var noe galt med det, og det ble mindre av det av seg selv.

3-åringen min forteller enormt mye skrøner, og jeg lar ham til dels holde på, fordi jeg vet at han skjønner at det ikke er sant. Men det blir som å finne på eventyr, og han får jo utforsket kreativiteten sin. Men i blant sier jeg at jeg vet han ikke snakker sant og sånn, når han tar den for langt og begynner å gli over i virkeligheten, på en måte.

Og så er det jo ikke så rart at barnet ditt fantaserer om en baby, når hun ser at andre blir storesøsken. Min 3-åring er også veldig opptatt av babyer, sikkert også fordi noen i barnehagen akkurat har fått søsken. Det er jo naturlig at sånne tema glir over i leken. Jeg ser hvertfall på min sønn at han stort sett vet veldig godt hva som er fantasi og virkelighet, og da syns jeg dette er bare positivt. Jeg ville f.eks. ikke tenkt at dette er et tegn på at hun trenger sosialisering etter barnehagen, som noen er inne på.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg syns du taklet det fint, jeg.  Jeg ser ikke faren ved en fantasivenn - barn i den alderen kan jo være enormt kreative, og de finner på så mye rart og morsomt. Et av barna mine har hatt et særdeles nært forhold til bamsen sin, nesten som et ekstra søsken. Jeg tenkte aldri at det  var noe galt med det, og det ble mindre av det av seg selv.

3-åringen min forteller enormt mye skrøner, og jeg lar ham til dels holde på, fordi jeg vet at han skjønner at det ikke er sant. Men det blir som å finne på eventyr, og han får jo utforsket kreativiteten sin. Men i blant sier jeg at jeg vet han ikke snakker sant og sånn, når han tar den for langt og begynner å gli over i virkeligheten, på en måte.

Og så er det jo ikke så rart at barnet ditt fantaserer om en baby, når hun ser at andre blir storesøsken. Min 3-åring er også veldig opptatt av babyer, sikkert også fordi noen i barnehagen akkurat har fått søsken. Det er jo naturlig at sånne tema glir over i leken. Jeg ser hvertfall på min sønn at han stort sett vet veldig godt hva som er fantasi og virkelighet, og da syns jeg dette er bare positivt. Jeg ville f.eks. ikke tenkt at dette er et tegn på at hun trenger sosialisering etter barnehagen, som noen er inne på.

 

Tusen takk!  Dette svaret var veldig godt å få!

Anonymkode: 88e62...b02

[AnonymBruker]

Etter leggetid har mine barn veldig lett for å gråte, og årsaken kan være hva som helst (er tretthet). Et kosedyr har slått seg, savner mormor (lever i beste velgående), noe som skjedde i barnehagen i fjor, at vi kasta en ødelagt krakk en gang. Jeg tror de først blir triste, så "finner på en grunn". Trøst og søvn hjelper, mens for eksempel å ringe mormor eller stelle kosedyret holder dem bare våkne. Men å legge bamsen ("Ole") bedre til rette på puta er greit. Syns du gjorde det helt riktig. Datteren min hadde en hel fantasifamilie en gang. Greit å late som at baksetet er fullt på vei til hytta, ikke greit å stoppe for å løpe inn igjen for å hente tannbørster som er glemt til "søsknene".

Anonymkode: 05239...492

[AnonymBruker]

Min venninne hadde en toåring som hadde en fantasivenn. Vi bodde i et hus der det skjedde uforklarlige ting. Ingen av oss var mørkeredde av den grunn. Vi tok barnet på alvor når hun snakket til et annet barn vi ikke så. Hun gikk ikke i barnehage og det kan være forklaringen. Først ble vi litt redd, når hun pekte og sa ser dere ikke han. Det spørsmålet satte en støkk i oss. Vi lot som vi så han, og spurte hva han heter. Barnet svarte at nå er han borte. Neste dag var fantasivennen der igjen.

Det vi som voksne opplevde var små ting. Nøkkelen som stod i døra begynte å vaie, glass innerst i skapet ramlet ned, vi hørte skritt i andre etasje. Det hadde ingenting med fantasivennen til barnet å gjøre. Vi opplevde heller aldri at vi følte oss truet av de hendelsene vi ikke kunne forklare.

 

 

Anonymkode: 3f8df...370

[AnonymBruker]

Jeg hadde fantasivenner fra jeg var liten frem til jeg hadde gått på skolen i flere år. Nå, i en alder av 20, kan jeg faktisk tenke tilbake på flere gode "minner" med disse fantasivennene. Er oppegående både sosialt og intellektuelt, men de kom vel fram når jeg hadde vært litt for lenge uten noen på min egen alder å leke med (vi lekte jo fantasileker sammen også). Tror bare det er sunt. 

Anonymkode: 43d90...d80