Hva gjør man når voksen bror med Asperger har elendig kosthold og skrantende helse?

[AnonymBruker]

Jeg har en bror i 20-årene med en mild versjon av Asperger som bor alene i leilighet. 

Jeg har erfart tidligere, og ser nå igjen, at han gir blaffen i egen helse. Han spiser kun pizza, pølse i brød, snacks og godteri eller annen usunn søppelmat. Han drikker omtrent bare kaffe eller energidrikker. Han "glemmer" også iblant å ta viktige medisiner.

Dette har gått til det ekstreme tidligere også, da han bodde alene i annen leilighet. Han ble påvirket av "venner" og kom borti rus o.l. Da ble han ekstremt undervektig, blek og deprimert. 

Denne gangen har han også blitt ekstremt undervektig, og jeg er bekymret for ham.

Det nytter ikke å si til han at han burde begynne å spise mer, eller spise sunnere. I hans hode tror jeg faktisk han tror han har for mye kroppsfett. 

Han var hos lege for ikke lenge siden, men ble ikke veid der. Han har også ukentlige samtaler med en kontakt i kommunen, men han er ikke psykolog.

Er det noe som helst jeg kan gjøre for å prøve å få noen til å eventuelt hjelpe ham å sette opp en matplan eller noe i den duren? Han har satt opp matplaner selv tidligere, i forbindelse med at han har trent, men dette varer kun et par uker før alt går ut av vinduet igjen.

Helst skulle jeg sett at noen faktisk kom innom ham ukentlig og fulgte ham opp med tanke på kostholdet, kanskje eventuelt en veiing også, men jeg skjønner jo at det ikke er realistisk. 

Hva kan jeg eventuelt gjøre uten at det føles veldig påtrengende for broren min?

Anonymkode: d0616...020

[AnonymBruker]

TS her.

Glemte å legge til at jeg har opplevd at han har besvimt en gang, og nesten besvimt to ganger pga helsen i det siste.

Anonymkode: d0616...020

[AnonymBruker]

Så lenge han er voksen og myndig, så kan du ikke overstyre ham, og slik jeg forstår deg tenker du heller ikke at du skal gjøre det. Det jeg ville gjort, er å invitere ham til å spise middag sammen fast en gang per uke. Da sikrer du ham i alle fall ett sunt måltid i uka. Kanskje kan dere til og med lage maten sammen, så lærer han at sunn mat ikke trenger å være vanskelig å lage. 

Anonymkode: 384e3...b41

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge han er voksen og myndig, så kan du ikke overstyre ham, og slik jeg forstår deg tenker du heller ikke at du skal gjøre det. Det jeg ville gjort, er å invitere ham til å spise middag sammen fast en gang per uke. Da sikrer du ham i alle fall ett sunt måltid i uka. Kanskje kan dere til og med lage maten sammen, så lærer han at sunn mat ikke trenger å være vanskelig å lage. 

Anonymkode: 384e3...b41

 

Godt forslag. Jeg har dessverre ikke mulighet til å be ham på middag ukentlig da jeg bor langt unna, men jeg skal prøve å lage noe sunt til ham neste gang jeg er på besøk. Det har nok dessverre ingen innvirkning på ham om maten er lett å lage eller ikke, da han som sagt har klart å lage mye mat selv i perioder, for så å gi opp alt og gå tilbake til ferdigmat.

Anonymkode: d0616...020

[Siribella]

Kan det være ett alternativ at du/ noen drar til han feks en gang i mnd, lager forskjellig næringsrik mat sammen med han som kan fryses og lett å varme opp igjen?

Han kan vel også ha rett på en BPA(brukerstyrt personlig assistent) ? En støttekontakt kan også være aktuelt, da kan han komme seg ut på nyttige / lystbetonte aktiviteter uten å måtte ty til mennesker med dårlig innvirkning. Da kan vel denne brukes til matlaging, handling osv? Hør med kommunen/fastlegen😊

[AnonymBruker]

Jeg synes du må prøve å ikke uansvarliggjøre/umyndiggjøre broren din fordi han har Aspergers. Jeg har selv diagnosen og klarer som alle andre voksne mennesker å ta vare på meg selv. I perioder der jeg har vært deprimert og slitt med andre psykiske lidelser har jeg i større grad vært som broren din og ikke klart helt å ta vare på meg selv, men det har ingenting med Aspergers syndrom, og jeg synes det er viktig å ikke gå rundt og tro at dette er fordi han har Aspergers. 

Det virker dog som at han sliter mer med andre ting, og det er skikkelig flott at du bryr deg. Det jeg tror jeg ville gjort var å ringe kontakten i kommunen og si fra om mine bekymringer uten å forvente noe annet enn å lette hjertet, samtidig ville jeg sagt fra til min bror at jeg hadde gjort dette, siden det er å henvende seg til noen som skal ha lojalitet til ham og det kan virke som man går bak ryggen om man ikke sier fra. Jeg ville også sagt hvorfor jeg gjorde det fordi jeg er bekymret for ham. Videre ville jeg invitert ham på middag en-to ganger i uken (der du lager til god mat, som er næringsrik og kaloritett), og ellers funnet på ting med ham. 

Dersom han er så undervektig at det er farlig kan man kanskje også sende bekymringsmelding til fastlegen, dette vet jeg ikke helt noe om. 

Anonymkode: 054a1...8d6