Fortvilet og deprimert, får ikke jobb

[AnonymBruker]

Nå har jeg snart gått arbeidsledig i to år, og jeg får ikke jobb. Har mistet tellingen på antall søknader jeg har sendt ut, og jeg har kun blitt innkalt til et fåtall intervjuer. Der har jeg dog fått gode tilbakemeldinger, men hver gang blitt en god nummer to, og noen med mer erfaring ble valgt. Jeg har ikke krav på en krone fra NAV fordi jeg er nyutdannet og ikke har jobbet den siste tiden. Måtte flytte hjem til foreldrene mine i en alder av 32 år da det var eneste mulighet. 

Jeg er så flau. Så inderlig trist og frustrert. Jeg hater livet mitt. Jeg har mange års arbeidserfaring fra før jeg startet å studere, samt at jeg jobbet deltid gjennom nesten hele studiet mitt. Jeg har en god utdannelse og gode karakterer, men ingen vil ansette meg. Jeg er så fryktelig lei av å bruke tid og energi på å sende ut personlige søknader hver eneste dag, for så å aldri høre noe mer. Jeg har mistet lysten på å være sosial fordi jeg ikke orker spørsmål om jobb/bosituasjon. Jeg føler folk dømmer meg. 

Hva kan jeg gjøre? Jeg orker ikke denne tilværelsen lenger. Og jeg er ikke kresen når det kommer til hva jeg søker på, eller hvor. Jeg søker på det meste og over et veldig stort geografisk område. 

Anonymkode: 29185...c4a

[Jacuzzi]

Dette høres skikkelig kjipt ut!

Selv om du ikke har rett på en krone fra NAV har du vel rett på hjelp og oppfølging til å skaffe deg jobb? Hva slags kontakt har du med NAV?

Jeg kjenner flere nyutdannede som har fått midlertidige vikariater gjennom NAV, som etter hvert har fått fast ansettelse på grunnlag av erfaring de klarer å opparbeide seg gjennom vikariatene.

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva du er utdannet til, men kan du tilegne deg erfaring på frivillig basis? Jeg regner med du har en utdanning der det er vanskelig å få jobb innen (utelukker da helse, lærer, barnehage..) Jeg jobber selv gratis hos en gründerbedrift, lærer mye ved å selv lese på ting som er relevant på nett og gratis kurser mange bedrifter holder. Får også prøve meg litt, gjør dette bare innimellom for jeg har en butikkjobb utenom. Ofte må man starte i bunn på den måten. Sjekk ut startupmatcher.com. 

Anonymkode: c733b...6dd

[AnonymBruker]

Vil bare si at du ikke er alene...

Anonymkode: f9ff9...751

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan det er, det er skikkelig kjipt :-( Når du har jobbet hardt i løpet av studietiden og fått gode karakterer og var veldig motivert - og så dette etterpå.

En mulighet, dersom du ikke er bundet til hjemstedet ditt, er å bruke et år eller to for å opparbeide deg erfaring. Da jeg var i din situasjon søkte jeg (mest for moro skyld, bare for å teste det) på en jobb på en øy langt oppe i Nord. Fikk jobb i kommunen der. Det er jo fraflyttingsområder, få folk, likevel har de ulike funksjoner som de må drive, kommunalt for eksempel. Så det finnes arbeidsplasser. Og det er få folk med utdanning blant jobbsøkere, sammenlignet med jobber som blir utlyst i storbyen.

Jeg hadde et fint år, litt spesielt år kanskje, på en litt spesiell plass, men det var godt for sjel og sinn å føle at noen hadde bruk for meg. Det var flere andre der (lærere, spesielt) som ikke fikk jobb i storbyene uten erfaring, som var i samme situasjon som meg.

Det kan være greit å søke på jobb et slikt sted, i allefall, for å få selvtilliten litt opp?

Anonymkode: 8cb58...c3b

[AnonymBruker]

Fordi om du ikke mottar dagpenger fra Nav så har du jo en kontaktperson/veileder som kan sende deg på diverse jobbsøker kurs. Der får du hjelp til å utvikle cv og lære å skrive gode søknader. Ofte også hjelp inn til enkelte firmaer/stillinger. Siden du kun har blitt innkalt til et fåtall intervjuer vil jeg tro du har et forbedringspotensial på å lage en god jobbsøknad og en bedre cv. Også greit å få gå igjennom litt jobbintervju trening også.

så anbefaler deg å bli med på slike kurs, du treffer andre i samme båt og motivasjonen din vil få et positivt løft😉

Anonymkode: a5d70...f2a

[AnonymBruker]

Du må endre taktikk. Prøv å press deg inn på en annen måte. Alle arbeidsgivere har en svakhet for energiske mennesker.

Anonymkode: e4b9f...55e

[AnonymBruker]

Klem ❤️ Det vil ordne seg for deg en dag også, ikke gi opp!

Anonymkode: ed690...2ca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må endre taktikk. Prøv å press deg inn på en annen måte. Alle arbeidsgivere har en svakhet for energiske mennesker.

Anonymkode: e4b9f...55e

Signerer denne! Jeg har ikke vært på et eneste jobbintervju, bare dukket opp på jobben jeg har hatt lyst på, og sagt meg interesert. Har også blitt "headhuntet" til jobber jeg ikke visste jeg ville ha  Ofte er stillingene allerede tatt ved et jobbintervju, men arbeidsgiver er pliktet til å lyse stillingen ut (kommunalt), da nytter det ikke uansett hvor flink du er dessverre. Hiv deg rundt, og gå innom befriftene du kunne tenke deg å jobbe i, hvem vet, plutselig får du napp. 

Anonymkode: 07902...80a

[AnonymBruker]

Avhengig av hvilken bransje du er i, så kan kanskje engasjement/prosjektstillinger via bemanningsbyrå være veien inn? I flere deler av ingeniør-bransjen er det iallfall gode muligheter for slikt, men som sagt, jeg vet ikke hvilken bransje du tilhører.

Det er en veldig kjedelig situasjon du er i, får håpe det ordner seg for deg snart! 

Anonymkode: 6827f...d5b

[AnonymBruker]

Du har uansett krav på økonomisk sosialstønad. Da har du krav på å få dekket en rimelig husleie, og livsopphold. Når du bor hos foreldre vil det regnes som kollektiv, så du har fortsatt rettigheter. Så helt uten penger skal du ikke være. Jeg ville stilt meg til disposisjon for vikarbyråer og lagt ut ønske om jobb på Facebook, hvis du har det? Man vet aldri hva som kan komme fra nettverket, der noen kjenner noen..de fleste jobber går jo som kjent gjennom nettverk. Hadde omså også lagt ut søknad på Finn. Folk liker slik oppfinnsomhet. : ) 

Anonymkode: 14d93...6e6

[AnonymBruker]

Hva slags bransje søker du i? Hva er utdannelsen din?

Hvor mange søknader sender du på en uke? Har du fått andre til å se igjennom søknader og CV? Ringer du?

Har du meldt deg som tilkallingsvikar til skole og barnehage i mellomtiden?

Anonymkode: ced5c...822

[Gjest NotNaomi]

Så trist! Det må være utmattende å gå sånn. Men bare for å si det,så har du absolutt ingenting å skamme deg over! Du prøver hardt! Likevel kan jeg forstå den litt nederlagsfølelsen når en "bare"kommer som nr2 hele tiden.

Men hva med det en ovenfor her foreslo? Å søke i fylker og steder der de trenger flere arbeidstagere? Vet ikke alle flytte,men det kan jo bli en veldig positiv og lærerik opplevelse? Lykke til uansett!

[AnonymBruker]

At du har hatt og har utfordringer er vel èn ting, men jeg lurer på, hva i huleste har du drevet med de siste 10 årene??

Anonymkode: e4241...e02

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du har hatt og har utfordringer er vel èn ting, men jeg lurer på, hva i huleste har du drevet med de siste 10 årene??

Anonymkode: e4241...e02

Hva er det du mener? TS skriver jo ganske tydelig at hun har studert og jobbet. Hun har mye arbeidserfaring. Det er de siste to årene hun har gått ledig,  og selv med utdanning og gode karakterer samt arbeidserfaring når hun ikke opp. Arbeidsmarkedet er tøft innenfor mange retninger. 

Anonymkode: bd64c...d0c

[Tvist]

Jeg måtte flytte langt, fra mann og hus for å få jobb. Kanskje kan du utvide ditt geografiske område? 

[exictence]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg snart gått arbeidsledig i to år, og jeg får ikke jobb. Har mistet tellingen på antall søknader jeg har sendt ut, og jeg har kun blitt innkalt til et fåtall intervjuer. Der har jeg dog fått gode tilbakemeldinger, men hver gang blitt en god nummer to, og noen med mer erfaring ble valgt. Jeg har ikke krav på en krone fra NAV fordi jeg er nyutdannet og ikke har jobbet den siste tiden. Måtte flytte hjem til foreldrene mine i en alder av 32 år da det var eneste mulighet. 

Jeg er så flau. Så inderlig trist og frustrert. Jeg hater livet mitt. Jeg har mange års arbeidserfaring fra før jeg startet å studere, samt at jeg jobbet deltid gjennom nesten hele studiet mitt. Jeg har en god utdannelse og gode karakterer, men ingen vil ansette meg. Jeg er så fryktelig lei av å bruke tid og energi på å sende ut personlige søknader hver eneste dag, for så å aldri høre noe mer. Jeg har mistet lysten på å være sosial fordi jeg ikke orker spørsmål om jobb/bosituasjon. Jeg føler folk dømmer meg. 

Hva kan jeg gjøre? Jeg orker ikke denne tilværelsen lenger. Og jeg er ikke kresen når det kommer til hva jeg søker på, eller hvor. Jeg søker på det meste og over et veldig stort geografisk område. 

Anonymkode: 29185...c4a

Forstår at du er fortvilet. Synes du har fått gode tips om å søke på et utkantstrøk og dermed skaffe deg erfaring innen det du ønsker. 

Du har mange års erfaring i arbeid fra før. Forstår at det ikke er det du ønsker å arbeide med nå. Men det viser litt mer "guts" og initiativ vedi en person som søker på et arbeid som er i et eller annet arbeid fra før enn å få en søknad fra en som har gått ledig i 2 år.  Er det en umulig løsning å gå tilbake og arbeide med det du har gjort før mens du søker? 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Tvist skrev:

Jeg måtte flytte langt, fra mann og hus for å få jobb. Kanskje kan du utvide ditt geografiske område? 

Det er ikke noe særlig! Jeg måtte ukependle i 3 år, synes det var kjedelig nok 😕 Har endelig fått en relevant jobb her jeg bor nå da. Men arbeidsmarkedet er tungt! Men å søke langt uti gokk kan være lurt det, man kan jo bare fortsette å søke jobber om den første jobben ikke er helt det man drømte om  

Anonymkode: 6827f...d5b

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar og fine ord! <3 

Jeg har gjort det meste dere foreslår, unntatt å søke veldig langt unna, f.eks i nord. Så det blir vel det neste. Jeg bor i Oslo og har søkt her, Buskerud, Vestfold, Østfold, hele Akerhus, og litt andre steder også (f.eks på vestlandet). Jeg er utdannet sosionom med videreutdannelse, og får hele tiden høre at det er behov for min kompetanse. Derfor er dette spesielt frustrerende, når det stadig står i media hvor mange som behøver hjelp. 

Og til deg som foreslo å søke på noe helt annet, og det jeg jobbet med før, jeg har forsøkt det også, men ikke fått noe respons der heller. Det er ofte flere hundre søkere per stilling og arbeidsgivere nå til dags kan tydeligvis velge og vrake blant de aller beste. Jeg har også meldt meg for flere rekrutteringsbyråer og vikarbyråer o.l. Søker også på alt av engasjementstillinger. 

Det er en utrolig fortvilende situasjon som jeg ikke unner noen å være i. Men det var godt å få luftet seg litt, og igjen, tusen takk for alle råd. Jeg får bare fortsette å søke. Det er bare pinlig og deprimerende og jeg føler så veldig på at jeg blir dømt av alle rundt meg. Har en søster som yngre enn meg som har etablert seg, har en trygg jobb, eget hus, barn og mann, så har du meg på 32 som bor hjemme hos mamma og pappa. Jeg føler hele familien tenker sitt, selvom mine foreldre ser hvor hardt jeg prøver. Føler meg bare så mislykket og dum hver eneste dag. 

Anonymkode: 29185...c4a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 gratis kurser mange bedrifter holder. 

Anonymkode: c733b...6dd

Hva er dette? 

Anonymkode: 86b33...a74