Samfunnsviternes status.

[AnonymBruker]

Det finnes et uformelt kunnskapshierarki der fysikk står på toppen med den sikreste og mest grunnleggende kunnskapen. Nederst på listen finner man såkalte myke fag, for eksempel sosiologi og psykologi. Samfunnsøkonomi har lenge ligget relativt høyt, men har rast nedover etter hvert som folk har oppdaget hvor preget av ideologiske skoleretninger faget fremdeles er.

http://www.aftenposten.no/viten/-Kristian-Gundersen-Er-fysikerne-intellektuelle-bedragere-622409b.html

Synes egentlig ikke  temaet for innlegget hans er så interessant, men jeg er selv samfunnsviter og har full forståelse for at folk utenfor faget mitt ikke har så stor tro på faget som vitenskap.  Mitt inntrykk er at mitt fag er like vitenskapelig som fysikk.  Man bruker omtrent de samme lærebøkene i mitt fag i alle land så tror ikke det er spesielt ideologisk.  Klart finnes en del artikler i faget som er ideologisk motivert eller direkte dårlige, men sånn vil det jo alltid være. Mange kreftundersøkelser var jo betalt av tobakksindustrien. Det betyr jo ikke at jeg avfeier hele legemiddelindustrien. 

Samtidig så har selvsagt ikke faget mitt svaret på alt, men så lenge man er ærlige om hva man vet og hva man ikke vet så synes ikke jeg det er noe problem. Fysikerne har heller ikke svaret på alt innen fysikk, men de dømmes jo ikke for det. Det er jo fordi fysikerne ikke har svaret på alt at det fortsatt er fysikkforskning.

Når jeg forstår at folk utenfor faget mitt mener det er ideologisk så er det fordi mye av kunnskapen som blir formidlet fra faget til offentligheten er tvilsomt. Igjen, men sånn er det jo med legevitenskapen også. Mye forskning der som publiseres i media som ikke er spesielt seriøst.  Men man kan jo ikke dømme kompetansen til legevitenskapen på bakgrunn av at  i følge nettavisen.no så er sjokolade både kreftfremkallende og kan redusere sjansene for kreft.  Samme bør jo gjelde for samfunnsvitenskapene. 

Synes man bør kunne si at myke fag ikke er noe mer ideologisk enn harde fag. Og at man uansett ikke kan ta noe for god fisk kun fordi en mer forskertittel uttaler seg i media.  Sånn må det jo være for uansett hvor seriøst et fag er så er det jo alltid noen som vil misbruke tilliten man har som forsker i et fag til å påvirke politikken, få litt oppmerksomhet eller tjene penger.

 

Anonymkode: ccebf...fab

[reAction]

Når man sammenligner ulike vitenskaplige retninger med klassisk fysikk så er man ute og kjører..

Klassisk fysikk har noen overlegne fordeler:

• Enkle begrep som oftest er kokt ned i enkle beskrivelser. Newton og eple som traff hodet
• En rekke standardiserte enheter som eksempelvis Watt, Joule, Kilo (Tilnærmet standardisert), Meter, Sekund
• Enkle "lover" som er lett begripelige
• Alle, eller nesten, har vært innom noe som har med fysikk å gjøre enten via gammeldags o-fag, naturfag eller via andre fag.

Listen er på ingen måte utfyllende, og mange har nok ikke særlig mer peiling enn at dette virker noenlunde kjent og kan koble det til fysikk. Dermed vil en atomfysiker automatisk tillegges autoritet i form av tittelen, da uten at menigmann forstår eller har hørt om begreper som spalting eller interferens. Tar man en byggingeniør som et annet eksempel kommer autoriteten til syne gjennom redsel for at huset kollapser under en storm, i motsetning til en bygningsfysiker hvor redselen for økt varmetap er fraværende. Begge grener innenfor ingeniørvitenskapen er testet, målt, testet, målt og om igjen.

Sistnevnte, bygningsfysikk, er en gren hvor man kommer litt vel langt unna grunnskole/videregående pensum. Skepsisen er stor til passivhus og neste generasjons null-hus.

Problemet til andre vitenskaplige fag, også samfunnsvitenskap, er at materien som behandles ligger utenfor periferien av kjennskap som menigmann har. Og, som artikkelforfatter Gundersen påpeker: Fysikerne har hevet seg over de andre.

Avslutningsvis vil jeg erkjenne at etter å tatt risikoanalyse og -styring, så mente jeg at det var et kvasifag.. I ettertid er det mest sannsynlig fordi jeg ikke så poenget.

Endret 6. juni 2017 av reAction

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du helt forstår hva som menes med "ideologisk". At det er konsensus i lærebøkene (det er det forøvrig ikke om alle økonomiske teorier) betyr ikke at det ikke er ideologisk. Konseptet økonomi er menneskeskapt. Det er ikke en naturvitenskap. Økonomi forholder seg til menneskelige atferd, og akkurat det er det umulig å beskrive 100% ved hjelp av matematikk, selv om økonomen forsøker. Derfor er økonomi, i motsetning til fysikk, mye mer åpent for å bli preget av ideologi. I mikroøkonomi er for eksempel profittmaksimering ganske sentralt, men profitt er jo en menneskeskapt idé, uten naturlover involvert. Atferdsøkonomi blir bare større og større, nettopp fordi vi innser at økonomi ikke er naturvitenskap. 

Jeg er økonom selv, altså. Og ser at det selvfølgelig er preget av ideologi, men da på en mer overordnet måte enn det du kanskje ser for deg, TS? 

Det gir ikke samfunnsvitenskap lavere status i mine øyne. Det er en helt annen vitenskap, som på mange måter er mye vanskeligere, fordi mennesker er vanskelige å gjøre vitenskap på - vi er uforutsigbare. Det gjør ikke at samfunnsvitenskap er unyttig, men det bidrar til noe helt annet enn naturvitenskap. Sånn skal det være. 

Anonymkode: 2fe42...8da

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye med at fysikk er en vitenskap man trenger mye kunnskap for å kunne forstå, og uttale seg om. Fysikere har en kunnskap i f.eks. matematikk som få andre mennesker har. Mens det å bli sosiolog er mer oppnåelig for folk flest.

I fag som sosiologi og psykologi har man kunnet bestå eksamen i ved å bruke sunn fornuft, og "synse" seg fram, uten å ha åpnet en eneste pensumbok. I allefall har det vært gjort slike erfaringer ved multiple choice-eksamener ved mitt universitet. I tillegg er det ofte sosiologer "sprenger åpne dører" med forskningsartiklene sine. Ikke at det er gjort dårlig arbeid, eller dårlig forskning, men resultatet av forskningen er noe alle allerede vet fra før.

Sånn sett er det en utakknemlig jobb, å forske innen disse fagfeltene. Men det er likevel viktig å få formalisert kunnskapen om mennesket og menneskenes liv.

Anonymkode: a4b57...a1a