Mitt syn på drømmemannen hindrer meg fra å bli lykkelig med noen

[AnonymBruker]

Jeg har et problem når det kommer til dating og forhold, og problemet er vel meg. Jeg har så mange tanker og meninger om hvordan en mann skal være, at det går på bekostning av de jeg dater/er sammen med. Jeg fokuserer for mye på hva de ikke oppfyller enn på hvilke gode kvaliteter de har. Jeg blir ekstremt overfladisk og nesten misunner de som ser ut som har det "min" mann ikke har. Dette gjør at jeg ofte mister lysten i et forhold, prøver å forandre de, og til slutt slår opp. Allerede i datingfasen kan jeg begynne å luke de ut pga overfladiske ting jeg mener er bra, og da luker jeg også ut de som er snille, vennlige, gode menn.

Dette er en forferdelig kvalitet og hindrer meg fra å bli lykkelig med noen. Har noen noen tips om hvordan jeg skal komme over/slutte med dette?

Anonymkode: b9c80...b7b

[AnonymBruker]

Arrangert ekteskap? 

Anonymkode: b4480...1a5

[AnonymBruker]

Ser ikke på det som en dårlig egenskap. En partner er jo en man skal dele livet med og forhåpentligvis resten av livet med og da er det jo viktig at han oppfyller de punktene du har for at du skal bli lykkelig med han. Mange siles ut pga det ja, men heller det enn å skille fordi man gifter seg med feil mann vel? 

Anonymkode: 6e40c...00b

[AnonymBruker]

Du burde prøve å bli forelsket. Det er kul umulig å finne feil i menn man er forelsket i. De har ingen feil selv om de objektiv sett er helt ubrukelig, stygg og tjukk og bare æsj og fysj for alle andre en en selv. 

Anonymkode: 3e6e6...fc8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser ikke på det som en dårlig egenskap. En partner er jo en man skal dele livet med og forhåpentligvis resten av livet med og da er det jo viktig at han oppfyller de punktene du har for at du skal bli lykkelig med han. Mange siles ut pga det ja, men heller det enn å skille fordi man gifter seg med feil mann vel? 

Anonymkode: 6e40c...00b

Ts skriver selv det er overfladiske ting. Da tenker jeg det er ting som ikke er avgjørende for om man blir lykkelig eller ei, som hårfarge, høyde, om han spiller gitar eller ikke, osv. 

Jeg vokste sånt av meg, heldigvis. Jeg slet også med en voldsom liste med i etterpåklokskapens lys tåpelige ting som drømmemannen måtte ha. Som langt hår, forkjærlighet for svartmetall, måtte spille et instrument, måtte drive med kampsport, osv osv. 

Nå har jeg en korthåret mann som hater svartmetall, er totalt umusikalsk, og skikkelig pinglete og definitivt IKKE en kampsportutøver. Og jeg er verdens heldigste  

Anonymkode: c73fe...949

[Teethgrinding]

Dette handler om at man shopper kjæreste som accessories. Jeg tror det er viktig å erkjenne at en partner ikke er til for å bedre ens sosiale status, være et misunnelsesverdig armheng eller tikke bokser. Det er et levende pustende menneske som skal overraske deg, gi deg nye måter å se verden på, som du skal gi omsorg til og som skal gi omsorg til deg. Forhold er som venner; vi lærer oss å akseptere svakhetene deres om vi ikke ønsker å være alene hele livet. 

Dette handler om å ha en mekanisk tilnærming til kjærlighet. Når ts skjønner at det er et menneske og ikke en ting hun skal elske vil noen låste dører åpne seg for henne. 

[AnonymBruker]

Hvis det handler om utseendet e.l. så er jeg enig i at du bør prøve å gi slipp på det. Når det er sagt så er det viktig at man har en del felles da, når det gjelder verdier, interesser og livssyn. Men så er det også som noen andre skriver her at om man virkelig blir forelsket så ser man ikke feilene... Ikke bare positivt det heller. Men poenget er at om du ser mye "feil" hos en person så er ikke følelsene der. Nå kan følelser oppstå etter hvert om du gir litt slipp, men "noe" må jo være der helt fra starten. Og om du tidlig finner "masse feil", så er det nok ikke liv laga uansett. Men det er alltid greit å huske på at ingen er perfekt. Og at noen ting kanskje er viktigere enn andre. Det at en mann kan få meg til å le og føle meg vel er feks mye viktigere enn at han ser "perfekt" ut.

Anonymkode: cde31...a5e

[AnonymBruker]

Da har du nok ikke møtt den rette tenker jeg. Jeg er ganske lik deg, men det handler jo om at enten så er det klaff eller så er det ikke klaff. Om det ikke føles riktig og du ikke blir forelsket spiller det jo ingen rolle hvor mye du skulle ønske du ble det siden mannen er "snill og god" som du sier. Det holder rett og slett ikke at en fyr er snill og god, om du ikke føler noe for han eller blir forelsket. Jeg kjenner mange snille menn jeg som sikkert hadde vært supre partnere altså, men for at et forhold skal vare så må det være noe mer enn det som ligger i bunn.

Det er også viktig at du føler deg litt fysisk tiltrukket, om du skal ha sex med en mann resten av livet så er det kanskje greit at man hvertfall tenner litt på partneren..

Anonymkode: 2de21...ace

[AnonymBruker]

Ja dette er og blir det vanskeligste. Når man kommer opp i årene (les 40+) men samtidig er ganske sjarmerende og attraktiv,  har man kanskje noen beilere som henger rundt. En del av disse kunne garantert blitt gode partnere, men det mangler det som skal til: Forelskelse. Den må slå til såpass kraftig, for begge, at det skal levne liten tvil. Hvis ikke blir det et arrangert partnerskap. Det kan nok funke en god stund, men deretter ikke. (Hva gjør man når man tilfeldigvis kjenner et blaff av forelskelse? Er det da grønt lys?)

Hilsen fortsatt singel - og ser meg rundt. Og er hyggelig og snill med stort sett alle menn. Jeg dater ikke - jeg treffer dem IRL. Tilfeldigheter osv. Jeg har null problem med å ha voksne menn som kompiser, men kan tidvis ane noe mer fra dem. Og selv er jeg en sucker etter oppmerksomhet, så det blir vinn-vinn. 

Ekstremt kynisk nå, men so be it. 

Anonymkode: 50897...93e