Tenåringssønnen min vil rett og slett ikke spise nok mat -hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Har en sønn på snart 17år som ikke vil spise.. Han spiser kanskje en liten frokost, går gjerne HELE dagen uten mat på skolen, spiser litt middag, kanskje litt kvelds.... Jeg har kommet med så mange forslag, forklart konsekvensene av at kroppen ikke får nok næring, han har fått frie tøyler på butikken til å velge ut mat som han liker/vil ha. Men allikevel så blir det ingen bedring og det begynner virkelig å tære på familien... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre... Hvem kan jeg kontakte slik at noen utenforstående kan komme med gode råd til min sønn? Fastlegen, helsesøster, ernæringsfysiolog etc? 

Anonymkode: ecdc6...054

[AnonymBruker]

Jeg tenker spiseforstyrrelse. Ville nok prøvd helsesøster først. De har som regel god kunnskap om slike ting. Tror også at helsesøster ofte har bedre tid enn f.eks fastlegen, pluss at det kanskje er enklere å bli tatt seriøst fort. Helsesøster kan uansett sette deg i kontakt med andre aktuelle instanser. 

Anonymkode: 73cf6...4b3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker spiseforstyrrelse. Ville nok prøvd helsesøster først. De har som regel god kunnskap om slike ting. Tror også at helsesøster ofte har bedre tid enn f.eks fastlegen, pluss at det kanskje er enklere å bli tatt seriøst fort. Helsesøster kan uansett sette deg i kontakt med andre aktuelle instanser. 

Anonymkode: 73cf6...4b3

Ja, jeg tenker også først og fremst på helsesøster føst. Fastlegen er egentlig ikke så veldig aktuelt, han har tidligere bare sagt at sønnen min er frisk som en fisk, alt er som normalt og ditt og datt er normalt, selvom jeg har ymtet frempå tidligere det med mat. 

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[Hurepoix]

Er han en hungrende kunstnersjel eller er det snakk om en treningsnarkoman idrettsgutt?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hurepoix skrev:

Er han en hungrende kunstnersjel eller er det snakk om en treningsnarkoman idrettsgutt?

I utgangspunktet så driver han med en sport som gjør at han MÅ være i form til å prestere. Han har tidligere vært flinkt til å trene for å holde seg i form (ikke sånn treningsnarkomanaktig), men matinntaket økte dessverre ikke deretter. Nå har også treningen gått sakte, men sikkert nedover også. Jeg mener det har sammenheng med lite energi og at han ikke orker noen ting pga at han ikke får i seg nok næring. Har hatt utallige diskusjoner på dette, han har lovet bedring, men det blir absolutt ikke bedre...

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[Hurepoix]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet så driver han med en sport som gjør at han MÅ være i form til å prestere. Han har tidligere vært flinkt til å trene for å holde seg i form (ikke sånn treningsnarkomanaktig), men matinntaket økte dessverre ikke deretter. Nå har også treningen gått sakte, men sikkert nedover også. Jeg mener det har sammenheng med lite energi og at han ikke orker noen ting pga at han ikke får i seg nok næring. Har hatt utallige diskusjoner på dette, han har lovet bedring, men det blir absolutt ikke bedre...

TS

Anonymkode: ecdc6...054

Snakket med treneren hans?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet så driver han med en sport som gjør at han MÅ være i form til å prestere. Han har tidligere vært flinkt til å trene for å holde seg i form (ikke sånn treningsnarkomanaktig), men matinntaket økte dessverre ikke deretter. Nå har også treningen gått sakte, men sikkert nedover også. Jeg mener det har sammenheng med lite energi og at han ikke orker noen ting pga at han ikke får i seg nok næring. Har hatt utallige diskusjoner på dette, han har lovet bedring, men det blir absolutt ikke bedre...

TS

Anonymkode: ecdc6...054

Kan han være deprimert?

Uansett bør dere ta tak i dette før han er myndig. Dette er jo ikke normalt, så noe er det. Blir straks vanskeligere å blande seg inn i slike ting når han er "voksen". 

Anonymkode: 73cf6...4b3

[Gjest Magnifiq]

Men hva er grunnen til at han ikke spiser? 

Er det ønske om vektnedgang? Tvangstanker? Nedsatt matlyst? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan han være deprimert?

Uansett bør dere ta tak i dette før han er myndig. Dette er jo ikke normalt, så noe er det. Blir straks vanskeligere å blande seg inn i slike ting når han er "voksen". 

Anonymkode: 73cf6...4b3

Kan være han er deprimert, men det virker jo absolutt ikke sånn.. Er kun denne maten som er et problem.

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg tenker også først og fremst på helsesøster føst. Fastlegen er egentlig ikke så veldig aktuelt, han har tidligere bare sagt at sønnen min er frisk som en fisk, alt er som normalt og ditt og datt er normalt, selvom jeg har ymtet frempå tidligere det med mat. 

TS

Anonymkode: ecdc6...054

Ymtet frempå? Ærlig talt, fastlegger skal ikke bruke tiden sin på å prøve å lese pasienter som bare ymtet frempå om ting og tang når de har 10 minutter avsatt til en time. Skal du få hjelp av fastlegen må du si det rett ut.

Anonymkode: 46e00...acd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Magnifiq skrev:

Men hva er grunnen til at han ikke spiser? 

Er det ønske om vektnedgang? Tvangstanker? Nedsatt matlyst? 

Har ikke peiling. Skulle absolutt ikke tro at det var et ønske om vektnedgang, for han har alltid vært høy og tynn i utgangspunktet, og det er liksom ikke mer å ta av, hvis du skjønner..  Eneste han sier er at han ikke er sulten og at han ikke merker at han er sulten, men at han skal bli bedre på å spise.. Men som sagt så blir det ikke bedre.

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan være han er deprimert, men det virker jo absolutt ikke sånn.. Er kun denne maten som er et problem.

TS

Anonymkode: ecdc6...054

Jeg spør om det da jeg selv har vært det på den alderen. Spiste veldig lite, hadde ikke lyst til å trene. Var veldig sosial og livlig ellers, så var ikke enkelt for andre å se hvordan jeg egentlig hadde det. Var bare et par av mine nærmeste venner som egentlig visste hvor ille det var. For min del var det snakk om alvorlig depresjon med selvskading og selvmordsforsøk. Poenget er at enkelte er veldig flinke til å skjule slike ting. Derfor bør det absolutt ikke utelukkes. Gutter er også gjerne flinkere enn jenter til å holde slikt for seg selv. 

Anonymkode: 73cf6...4b3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ymtet frempå? Ærlig talt, fastlegger skal ikke bruke tiden sin på å prøve å lese pasienter som bare ymtet frempå om ting og tang når de har 10 minutter avsatt til en time. Skal du få hjelp av fastlegen må du si det rett ut.

Anonymkode: 46e00...acd

Har ikke vært hos fastlegen for å spesifikt snakke om matproblemene hans. Dette var noe jeg ymtet frempå under andre omstendigheter og da bare avfeide han meg ved å vise til prøvesvar samt kikke på gutten. Han fastlegen er ikke akkurat mye å skryte av og det er dessverre ikke mange fastleger rundt om kring her, samt det er lange køer på de som er, og jeg ønsker ikke å kjempe en kamp hos denne fastlegen når han tydeligvis ikke ser problemet. Jeg vil heller prøve å komme i kontakt med noen som har god erfaring med ungdom/spiseforstyrrelser som kan skjønne oss som foreldre, veilede og komme med gode råd til sønnen vår, som han faktisk hører på og tar til seg. 

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør om det da jeg selv har vært det på den alderen. Spiste veldig lite, hadde ikke lyst til å trene. Var veldig sosial og livlig ellers, så var ikke enkelt for andre å se hvordan jeg egentlig hadde det. Var bare et par av mine nærmeste venner som egentlig visste hvor ille det var. For min del var det snakk om alvorlig depresjon med selvskading og selvmordsforsøk. Poenget er at enkelte er veldig flinke til å skjule slike ting. Derfor bør det absolutt ikke utelukkes. Gutter er også gjerne flinkere enn jenter til å holde slikt for seg selv. 

Anonymkode: 73cf6...4b3

Uff. Ser den! Skal nok ikke utelukke det da. Man tror gjerne man kjenner sine barn og tolker ut i fra det.. 

TS

Anonymkode: ecdc6...054

[Gjest Magnifiq]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke vært hos fastlegen for å spesifikt snakke om matproblemene hans. Dette var noe jeg ymtet frempå under andre omstendigheter og da bare avfeide han meg ved å vise til prøvesvar samt kikke på gutten. Han fastlegen er ikke akkurat mye å skryte av og det er dessverre ikke mange fastleger rundt om kring her, samt det er lange køer på de som er, og jeg ønsker ikke å kjempe en kamp hos denne fastlegen når han tydeligvis ikke ser problemet. Jeg vil heller prøve å komme i kontakt med noen som har god erfaring med ungdom/spiseforstyrrelser som kan skjønne oss som foreldre, veilede og komme med gode råd til sønnen vår, som han faktisk hører på og tar til seg. 

TS

Anonymkode: ecdc6...054

Jeg jobber i ungdomspsykiatrien, med bl.a spiseforstyrrelser.

Snakk med han! Spør hva soM skjer.

Fastlege er absolutt første steg. Er dere ikke fornøyde med fastlegen bør dere bytte. Event oppsøke privat lege.

En henvisning videre til bup event? 

Jeg tenker ikke nødvendigvis at dette er en spiseforstyrrelse. Noen ungdommer (og voksne) er fryktelig dårlige på kosthold.

Er han undervektig? Spiser han skikkelig til middag når dere sitter sammen? Uten noe tull, unnskyldinger, eller anstrengelser? 

Endret 5. juni 2017 av Magnifiq

[Hurepoix]

Typisk kvinner å snakke med alle andre enn treneren. Det er han som er nøkkelen.

[Gjest Magnifiq]

http://m.nettros.no/

Du kan også kontakte ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser. 

[AnonymBruker]

Men er det sånn at han kvier seg når det kommer til spisingen, nekter mat, er kresen osv, eller gidder han rett og slett ikke å spise?

Jeg var max dårlig på spising fordi jeg ble aldri sulten og hadde bedre å gjøre enn å spise langt inni 20-åra. Var ikke før jeg kjedet meg i hverdagen at jeg begynte å spise fordi jeg hadde tid til å faktisk gjøre det.

Anonymkode: 41cd9...108

[AnonymBruker]

Hjemme hos meg var det å spise opp maten du fikk servert ellers så var det bråk. Dette fikk meg også til å verdsette maten xtra godt. Både for mamma som lagde mesteparten av maten + at vi hadde god og nok mat til alle sammen  

Er utrolig takknemlig for at pappa var så streng på det. 

Hva med å sette inn strenge regler hjemme hos deg? Noen ganger må det til for ditt barns beste, spesielt i dette tilfelle der han åpenbart ikke spiser nok mat.

Anonymkode: 58092...e9d

[Gjest Magnifiq]

Å tvinge barn til å spise opp maten er jo absolutt ikke bra. Man skal spise til man blir mett, hverken mer eller mindre..

Dessuten snakker vi om en 17-åring her. Ikke et lite barn. 

Det beste er jo å finne roten til problemet.