Hvorfor blir barna fratatt fra foreldre?

[AnonymBruker]

Misbruk, fysisk og psykisk vold, vanskjøtsel osv. Det vet vi at det er årsaken til omsorgsovertakelse. Men hva annet kan det være? Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet? Eller dersom mor sliter med angst og er gjerne litt klønete og ikke så flink å rydde eller prate med andre folk, kan hun da miste omsorgen ? Hva tror dere?

Anonymkode: 40945...29b

[jabx]

Hvis man er "litt klønete" så settes det eventuelt inn ulike tiltak. Omsorgsovertakelse er siste utvei.

[AnonymBruker]

Jeg ventet på en ny barnevernstråd, og her kom den. 

Barnevernet jobber etter lover og forskrifter. De er pålagt å følge loven. Barnevernet gjør individuelle vurderinger og vedtak, derfor er det umulig å svare generelt på hvilke vurderinger barnevernet gjør når de gjøre enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. 

Og de fleste foreldre som skriker opp på nett og i media om at barnevernet har fratatt dem barna uten at de forstår hvorfor, mangler enten innsikt i eget liv og egen sak, eller unngår å fortelle det som ikke taler til deres fordel. Kritisk sans er aldri dumt å utstyre seg med når en setter brillene på og leser den typen saker. 

Anonymkode: 85b55...d80

[AnonymBruker]

Å herrejesus kristus, "mor som har angst" og som er livredd barnevernet, du har opprettet ca en milliard tråder om dette temaet den siste tiden - det hjelper åpenbart ikke så mye på angsten din siden du fortsetter med å fiske etter svar, gjør det vel?

Søk hjelp, har du fått høre i tråd etter tråd, så kan du få redskaper til å jobbe med angsten din. Ingen fratas barna sine på bakgrunn av en helt vanlig lidelse som mange av oss stifter bekjentskap med i løpet av et langt liv. 

Sorry at jeg er krass, men denne tråden var virkelig dråpen. 

Anonymkode: 11074...5dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misbruk, fysisk og psykisk vold, vanskjøtsel osv. Det vet vi at det er årsaken til omsorgsovertakelse. Men hva annet kan det være? Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet? Eller dersom mor sliter med angst og er gjerne litt klønete og ikke så flink å rydde eller prate med andre folk, kan hun da miste omsorgen ? Hva tror dere?

Anonymkode: 40945...29b

Jeg mener at det bør innføres et obligatorisk kurs eller emne på videregående om hva foreldrerollen handler om, og lynkurs i hvordan håndtere barn. Dette med tanke på at det ikke er noen som forbereder fremtidens foreldre på denne oppgaven. Dette mener jeg er like viktig som budsjettering, og enda viktigere enn analysering av diktene til  Tarjei Vesaas. 

Anonymkode: 4413d...9aa

[Myrthel]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Misbruk, fysisk og psykisk vold, vanskjøtsel osv. Det vet vi at det er årsaken til omsorgsovertakelse. Men hva annet kan det være? Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet? Eller dersom mor sliter med angst og er gjerne litt klønete og ikke så flink å rydde eller prate med andre folk, kan hun da miste omsorgen ? Hva tror dere?

Anonymkode: 40945...29b

Det er greit å ikke vite "alt" om barn, MEN i løpet av tiden man planlegger å skaffe seg barn og i de 9 mnd. man er gravid BØR man absolutt skaffe seg så mye informasjon/kunnskap at man kan de grunnleggende tingene. Et barn blir selvsagt ikke "tatt" om man ikke kan "alt", men mangler du grunnleggende kunnskaper slik at barnets utvikling skades/ødelegges eller rett og slett liv står i fare - da må barnet fjernes. Grader av angst er så mange, at det kan jeg ikke svar på. Ved sterk angst er man iallefall ikke istand til å ta seg av et barn. De siste spørsmålene er også vanskelige. Barnevernet tar en helhetsvurdering, og i første omgang vil de sette inn tiltak, hvis de finner behov for det. Enkelte ganger kan et barn bli fjernet fra hjemmet i en periode til omsorgspersonen får livet på "stell" igjen. 

[AnonymBruker]

Ts beklager krasse svar du får her. 

Jeg antar at du er mor som sliter med angst. Jeg kjenner selv en dame som sliter med angst, og er appåtil alene. Hun får hjelp, og får masse energi og driv av å gå til psykolog. Det er hjelp å få! Barnevernet ønsker ikke å fjerne barn fra foreldrene deres.

Anonymkode: 701f6...f72

[AnonymBruker]

3 timer siden, Myrthel skrev:

Det er greit å ikke vite "alt" om barn, MEN i løpet av tiden man planlegger å skaffe seg barn og i de 9 mnd. man er gravid BØR man absolutt skaffe seg så mye informasjon/kunnskap at man kan de grunnleggende tingene. Et barn blir selvsagt ikke "tatt" om man ikke kan "alt", men mangler du grunnleggende kunnskaper slik at barnets utvikling skades/ødelegges eller rett og slett liv står i fare - da må barnet fjernes. Grader av angst er så mange, at det kan jeg ikke svar på. Ved sterk angst er man iallefall ikke istand til å ta seg av et barn. De siste spørsmålene er også vanskelige. Barnevernet tar en helhetsvurdering, og i første omgang vil de sette inn tiltak, hvis de finner behov for det. Enkelte ganger kan et barn bli fjernet fra hjemmet i en periode til omsorgspersonen får livet på "stell" igjen. 

problemet er at det er mange som ikke gjør nettopp det, så skriker de når barnevernet vil hjelpe dem.

nei ts hvis du er genuin, barnevernet tar ikke barn fordi en forelder har angst. de hjelper slik at hverdagen blir bedre for barn og foreldre.

Anonymkode: 76789...89d

[Antoinette]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet?

Hvis mor er så uvitende at hun skader barnet? Ja. Men å ta klærne på vranga, ta på bleien feil de første gangene etc? Nei. 

Eller dersom mor sliter med angst

Hvis angsten er så lammende for mor at hun ikke kan ta seg av barnet? Ja.

og er gjerne litt klønete

Klønete som i at hun knuser en tallerken? Nei. Klønete som i at hun stadig mister barnet i gulvet? Ja. 

og ikke så flink å rydde

Man kan miste omsorgen hvis hjemmet er så møkkete og rotete at det er helsefarlig å bo der. Man mister ikke omsorgen hvis det ligger en bunke gamle aviser i gangen. 

eller prate med andre folk,

Hvis du ikke møter opp til foreldresamtler i barnehagen, holder gardinene trukket for 24/7, ikke komm. med noen. Ja.

kan hun da miste omsorgen ?

Anonymkode: 40945...29b

Folk som sliter med psykiske plager som rammer dem fra å leve et normalt liv bør etter min vurdering ikke ha omsorgen for barn. Les intervjuer med de som har vokst opp med en forelder med angst - det er ikke hyggelig lesning. Å ha barn, stelle for dem og se til at de har nok rene klær, skikkelig matpakke hver dag, lage middag hver dag, aktivisere dem, holde hus & hjem i orden, følge dem opp, det kan bli for mye for en som i perioder har nok med seg selv. 

[Holar]

Saker med sexmisbruk av barn er vel helt klart at barna må flyttes for å beskyttes? 

Vold og rusmisbruk er også relativt klare saker, barna må beskyttes. Disse sakene går som hastesaker. I de to sistnevnte, så kan det være at med veiledning, hjelp og god innsats at barna etterhvert kan gjenforenes med foreldrene.

De fleste saker om omsorgsovertakelse går på omsorgssvikt og manglende foreldreferdigheter. 

Hvor mye hjelp foreldrene får, og hvorvidt det er god nok hjelp varierer fra kommune til kommune.

Det vil alltid være barnets behov som er fokus, og en helhetsvurdering av barnets behov for omsorg veies opp mot foreldrenes evne til å yte tilstrekkelig omsorg. Her kan også andre hensyn vektlegges, slik som hva slags hjelpere foreldrene har rundt seg som kan være med på å styrke omsorgsbasen.

Livet som barn er kort. Denne perioden er også svært viktig, for det er i den vi lærer oss de nødvendige ferdigheter som vi trenger til voksenlivet. Derfor vil barn kunne flyttes hvis vi som foreldre av en eller flere grunner på et tidspunkt ikke klarer å fylle den nødvendige omsorgen over noe tid.

Selv er jeg far til to barn som er i barnevernets omsorg. Jeg savner barna mine hver dag, men ser også at jeg på det tidspunktet var så utslitt at jeg ikke var bra nok. Jeg ser også at barna mine har det bra idag.

Så får det være en annen diskusjon om hvorvidt jeg mener at bv leste helheten rett og om tiltak var av rett karakter, samt hvordan jeg føler at oppfølging var.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Misbruk, fysisk og psykisk vold, vanskjøtsel osv. Det vet vi at det er årsaken til omsorgsovertakelse. Men hva annet kan det være? Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet? Eller dersom mor sliter med angst og er gjerne litt klønete og ikke så flink å rydde eller prate med andre folk, kan hun da miste omsorgen ? Hva tror dere?

Anonymkode: 40945...29b

Det tviler jeg på. Jeg hadde lest veldig mye før jeg fikk mitt første barn, men var likevel helt lost da han først var der og teori skulle bli til praksis. Jeg stilte utallige "dumme" spørsmål både på sykehuset og helsestasjonen, og de måtte vise meg hvordan man badet og skiftet bleie på babyen bl.a. Jeg ba de på sykehuset løfte ham opp til meg det første døgnet fordi jeg var livredd for å gjøre det selv, siden han virket så liten og skjør.

Ikke én gang ble barnevernet nevnt. De var alle bare glade for å kunne hjelpe.

Anonymkode: 6a172...02e

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Antoinette skrev:

 Les intervjuer med de som har vokst opp med en forelder med angst - det er ikke hyggelig lesning. 

Fins grader av angst, svært mange kvinner sliter med en form for angst uten at bv er involvert og uten at  barna merker noe til det.

 

Anonymkode: d61d6...e62

[Antoinette]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fins grader av angst, svært mange kvinner sliter med en form for angst uten at bv er involvert og uten at  barna merker noe til det.

 

Anonymkode: d61d6...e62

Så klart det gjør men TS lurer på hva som skal til for å miste omsorgen og nevner en rekke punkter som gir grunn til bekymring. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Misbruk, fysisk og psykisk vold, vanskjøtsel osv. Det vet vi at det er årsaken til omsorgsovertakelse. Men hva annet kan det være? Hvis man er bare veldig fersk mor og ikke har lært seg alt om barn osv, er det da nok til å miste barnet? Eller dersom mor sliter med angst og er gjerne litt klønete og ikke så flink å rydde eller prate med andre folk, kan hun da miste omsorgen ? Hva tror dere?

Anonymkode: 40945...29b

Hvis hun er så klønete at barnet vanskjøttes. Hvis hun er så rotete at barnet vanskjøttes. Hvis hun ikke kan snakke med folk, slik at barnet ikke får nødvendig omsorg (helsehjelp for eks). Hvis faren ikke kompenserer for dette. Altså: hvis barnet ikke blir ivaretatt slik at noen blir bekymret og varsler barnevernet, skal barnevernet undersøke saken og sjekke om barnet har det bra. Omsorgsovertakelse skjer bare hvis det er noe akutt, eller hjelpetiltak ikke hjelper/foreldrene følger ikke opp. 

Anonymkode: 36369...d6e

[Vera]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tviler jeg på. Jeg hadde lest veldig mye før jeg fikk mitt første barn, men var likevel helt lost da han først var der og teori skulle bli til praksis. Jeg stilte utallige "dumme" spørsmål både på sykehuset og helsestasjonen, og de måtte vise meg hvordan man badet og skiftet bleie på babyen bl.a. Jeg ba de på sykehuset løfte ham opp til meg det første døgnet fordi jeg var livredd for å gjøre det selv, siden han virket så liten og skjør.

Ikke én gang ble barnevernet nevnt. De var alle bare glade for å kunne hjelpe.

Anonymkode: 6a172...02e

Den store forskjellen her er at du spurte og gravde - nettopp for å gi barnet ditt de beste forutsetninger. Du hadde ingen problemer med å se at du trengte litt hjelp og veiledning. Da er du en god forelder   Problemet i mange barnevernsaker er at foreldrene mangler total innsikt i sine evner som foreldre, og nekter å ta innover seg at de behøver hjelp for å mestre foreldreoppgaven. Da blir det vanskelig å hjelpe, og det går utover barnet og utviklingen til barnet. 

[Antoinette]

For noen tiår tilbake fikk alle nybakte mødre veiledning i stell av spedbarn. Noen fikk opplæring i dette på husmorskolen før de selv fikk barn (min mormor fortalte om dette), andre fikk det på sykehuset før de fikk reise hjem med babyen.

Det har jeg inntrykk av at var en god ordning. Alle fikk samme info. av aut. helsepersonell. Synd at dette er borte. 

Endret 6. juni 2017 av Antoinette

[Vera]

49 minutter siden, Antoinette skrev:

For noen tiår tilbake fikk alle nybakte mødre veiledning i stell av spedbarn. Noen fikk opplæring i dette på husmorskolen før de selv fikk barn (min mormor fortalte om dette), andre fikk det på sykehuset før de fikk reise hjem med babyen.

Det har jeg inntrykk av at var en god ordning. Alle fikk samme info. av aut. helsepersonell. Synd at dette er borte. 

Enig! Dette har min mormor også fortalt meg om. Min mor lå på sykehuset i 1 uke etter fødsel, noe som var helt vanlig, for å hvile ut etter fødsel, og for å få veiledning og tips for tiden i  spedbarnsperioden. I dag er alt effektivisert, og man har dessverre ikke muligheten til å ta vare på mødre og foreldre på samme måte. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Antoinette skrev:

Folk som sliter med psykiske plager som rammer dem fra å leve et normalt liv bør etter min vurdering ikke ha omsorgen for barn. Les intervjuer med de som har vokst opp med en forelder med angst - det er ikke hyggelig lesning. Å ha barn, stelle for dem og se til at de har nok rene klær, skikkelig matpakke hver dag, lage middag hver dag, aktivisere dem, holde hus & hjem i orden, følge dem opp, det kan bli for mye for en som i perioder har nok med seg selv. 

Så skal man også ha i mente at det er forskjell på korte perioder noen ganger i løpet av 18 år, og en permanent situasjon. Samt at det er ulikt fra person til person hvordan man håndterer angst.

Jeg har stressutløst tilbakevendende angst. I de periodene jeg fungerer dårlig, er jeg sykmeldt. Jeg skjermer barnet mitt etter beste evne, og prioriterer det jeg har av overskudd til henne. Jeg murer meg ikke inne, jeg jobber aktivt med angsten og sørger for å hele tiden utfordre meg selv på et forsvarlig nivå. Det meste går riktig nok på lavterskel, men barnet er til en hver tid første prioritet. Hun skal ha alt hun trenger - inkludert nok oppmerksomhet og hyggelige opplevelser. Det er riktig nok ikke i disse periodene vi oppsøker lekeland og sånt, men det blir en del piknik i hagen og mange flotte tegninger. 

Det er en utfordring å holde balansen i slike perioder, det skal jeg innrømme. Spesielt siden jeg nå er 100% alene og ikke har familie i nærheten. Men det går, fordi jeg har et bevisst forhold til hvordan angsten utfordrer meg som mor, og hele tiden jobber for at barnet skal bli minst mulig påvirket. 

Anonymkode: 05140...2c9

[AnonymBruker]

Du trenger ikke være redd for at barnevernet kommer og henter ungene fra helt vanlige foreldre! Jeg vet om en kjempegøyal og omgjengelig far med høy utdannelse og fin jobb og mye penger som banket ungen sin og som mistet ungen. Han er kjempesint på barnevernet og skriver side opp og side ned om hvor korrupt barnevernet er. Det er mange som støtter han, mange som er redd for at dette også kan skje med andre "hyggelige" "ressurssterke" "normale" foreldre. "Tenk å STJELE barn fra FLOTTE foreldre???". Barnet har det nå mye bedre (men sliter fortsatt veldig). Mor forlot faren og fikk da beholde barnet.

Anonymkode: c5f93...832