Lærer - PhD eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg leverte nettopp inn masteroppgaven min, og har kommet inn på PPU fra høsten av. Har hele tiden tenkt at jeg skal bli lærer (naturfag). Jeg synes det var veldig gøy å jobbe med masteren, og vurderer nå om jeg skal prøve meg på en PhD istedet, og utsette PPU til etter at jeg er ferdig med den. Men vil det gjøre det vanskelig på arbeidsmarkedet? Vil arbeidsgivere foretrekke en med kortere utdannelse (som muligens må ha lavere lønn?), eller er det en fordel med PhD som lærer?

Anonymkode: 3dc61...3e8

[AnonymBruker]

Jeg syns å huske at lektor med opprykk (som blir det du får etter PPU) er det høyeste lønnstrinnet du kan ha. Du vil derfor ikke få noe høyere lønn med en doktorgrad enn en master. Det er jo ikke alltid like lett å få en stipendiatstilling heller, jeg ville ha begynt på PPU og søkt på phd'er hvis jeg var deg  så kan du bestemme deg når du får stillingen. Phd'er er jo ganske greit betalte også, men travle (det er jo forsåvidt læreryrket også, iallfall når du er under "praksis-sjokket")

 

lykke til uansett hva du velger da!  

Anonymkode: 3f747...568

[AnonymBruker]

Jeg er snart ferdig med min PhD. Jeg har ikke planer om å bli lærer selv, men har jo hørt litt. 

Det jeg har hørt er litt todelt. En venninne av meg er lektor på vgs, og setter veldig pris på at en av kollegene har PhD, og mener de burde hatt flere med PhD inn i vgs. Jeg hadde selv en biologilærer med PhD på vgs, og syntes det var supert. Han hadde jo en mye bedre kompetanse i faget enn de andre lærerne med master (hovedfag het det da). Det var riktignok ikke like supert for de som ikke var så flinke i biologi, men det kan jo ha vært personavhengig, og ikke ha så mye med PhDen i seg selv å gjøre. 

Min mor er lærer og er mer skeptisk, hun sier lærere med PhD er for dyrt. 

Personlig ville jeg gått videre på PhD hvis du har mulighet, men det er jo fordi jeg synes det er veldig gøy selv. 😉 Det vil også åpne endel dører. Men hvis planen din er å bli lærer på vgs, er jeg usikker på om det er en fordel, eller om arbeidsgiver vil tenke at det blir dyrt og heller ansetter noen som har en bredere fagsammensetting. 

Anonymkode: dc568...351

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns å huske at lektor med opprykk (som blir det du får etter PPU) er det høyeste lønnstrinnet du kan ha. Du vil derfor ikke få noe høyere lønn med en doktorgrad enn en master. Det er jo ikke alltid like lett å få en stipendiatstilling heller, jeg ville ha begynt på PPU og søkt på phd'er hvis jeg var deg  så kan du bestemme deg når du får stillingen. Phd'er er jo ganske greit betalte også, men travle (det er jo forsåvidt læreryrket også, iallfall når du er under "praksis-sjokket")

 

lykke til uansett hva du velger da!  

Anonymkode: 3f747...568

Jeg er enig, det er ikke sannsynlig at et stipendiat vil ramle i fanget på deg i løpet av de neste par månedene. Jeg ville tatt PPU, det er en fordel ift stipendiat uansett (særlig hvis du får pliktarbeid), og søkt stipendiatstillinger samtidig.

Jeg har også hørt det du skriver ang lønn, men har ikke sjekket. Egentlig er det jo helt vanvittig at man ikke skal lønnes bedre med doktorgrad enn med master. 🙄 

Men lønna som stipendiat er ikke spesielt god.

Anonymkode: dc568...351

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men lønna som stipendiat er ikke spesielt god.

Det er kanskje forskjell fra universitet til universitet og fagfelt, men de jeg kjenner som går phd i type realfag har like mye i lønn som min mann som er lektor med opprykk og jobber på ungdomsskole  

Pass på å bli offisielt ansatt i Norge. Det har mye å si!

Anonymkode: 3f747...568

[AnonymBruker]

Jeg vet at på min arbeidsplass ville de nok gått for noen med mer pedagogikk enn bare PPU (som har dårlig rykte). Vi ville tenkt at "her kommer det ei som har studert lenge og ikke helt vet hva hun skal bli og tatt PPU for å sikre seg jobb i skolen". Det er dessverre mange av dem som har studert mer eller mindre snevre interessefelt og bruker læreryrket som en backup når de ikke får jobb eller stipendiat. Didaktikk har faktisk minst like mye å si som gode fagkunnskaper på universitetsnivå. Du kommer kanskje til å merke det når du tar PPU, hvor mye gode, gjennomtenkte didaktiske grep har å si for elevenes læring og motivasjon. 

Anonymkode: 8737e...744

[AnonymBruker]

PhD kan fort gjøre at du blir sett på som overkvalifisert. Folk kan være redd for at du vil kjede deg, at du vil bli understimulert, og at du bare tar denne jobben mens du venter på noe annet, gjerne innen forskning og akademia. 

Jeg har PhD innen et helt annet felt enn pedagogikk, men på samtlige jobbintervjuer jeg har vært på, har det blitt tatt opp dette med at "du er klar over at du får ikke forsket noe her", og alle lurer fælt på om jeg virkelig ønsker å forlate akademia, og om jeg samtidig søker etter stillinger på universitetet... 

I tillegg ligger jeg langt bak de som begynte rett i jobb etter master lønnsmessig. 4 år som stipendiat, med mye lavere lønn enn de som begynte rett i "ordentlig" jobb, og så etter de 4 årene er begynnerlønnen i "ordentlig" jobb ikke noe særlig høyere enn de som bare har master. Så økonomisk er det er rent tapsprosjekt. 

Så jeg ville tenkt meg veldig, veldig godt om. Jeg angrer på at jeg tok doktorgraden. Det har ført til økonomisk tap, unødig skepsis når jeg søker jobb, og jeg mistet motivasjonen helt etter et drøyt år som stipendiat så de siste tre årene var skikkelig deperimerende og tunge. 

Anonymkode: c084f...aae

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

PhD kan fort gjøre at du blir sett på som overkvalifisert. Folk kan være redd for at du vil kjede deg, at du vil bli understimulert, og at du bare tar denne jobben mens du venter på noe annet, gjerne innen forskning og akademia. 

Jeg har PhD innen et helt annet felt enn pedagogikk, men på samtlige jobbintervjuer jeg har vært på, har det blitt tatt opp dette med at "du er klar over at du får ikke forsket noe her", og alle lurer fælt på om jeg virkelig ønsker å forlate akademia, og om jeg samtidig søker etter stillinger på universitetet... 

I tillegg ligger jeg langt bak de som begynte rett i jobb etter master lønnsmessig. 4 år som stipendiat, med mye lavere lønn enn de som begynte rett i "ordentlig" jobb, og så etter de 4 årene er begynnerlønnen i "ordentlig" jobb ikke noe særlig høyere enn de som bare har master. Så økonomisk er det er rent tapsprosjekt. 

Så jeg ville tenkt meg veldig, veldig godt om. Jeg angrer på at jeg tok doktorgraden. Det har ført til økonomisk tap, unødig skepsis når jeg søker jobb, og jeg mistet motivasjonen helt etter et drøyt år som stipendiat så de siste tre årene var skikkelig deperimerende og tunge. 

Anonymkode: c084f...aae

Uff, motiverende lesning for meg som har halvannet år igjen og også hater tilværelsen som stipendiat... Samtidig som det er godt å lese at det er noen som angrer, jeg er ikke helt dust som lurer på om dette var helt idiotisk av meg. 

Kan ikke gi ts så mange råd, annet enn at jeg tror motiverte lærere med phd vil være en stor ressurs i skolen. Man får en annen innsikt av en phd, og det kan være nyttig også som lærer. Men hvis man VET man vil bli lærer er det en unødvendig tung vei å gå. Samtidig som jeg mener man bør prøve seg på phd hvis man er nysgjerrig på det og har muligheten - kanskje er det perfekt for en? Samtidig vet jeg hvor vanskelig det er å gi seg hvis man innser at det er feil.

Anonymkode: ba0dd...66e

[AnonymBruker]

Takk for alle tilbakemeldinger! Hadde håpet på litt mer bastante svar i den ene eller andre retningen men

Jeg har nemlig allerede fått tilbud om en PhD som jeg kan begynne i i juli. Jeg synes som sagt forskning under masteren var veldig gøy, og det er derfor jeg vurderer det, hadde vært gøy å bruke tre år til på dette. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å fortsette innen forskningen, det er et vanskelig og tøft arbeidsmiljø med få faste stillinger, man binder seg til veldig snevre temaer, og jeg tror ikke jeg ville orket livsstilen med lange og mange dager i all fremtid. Det kan også være vanskelig å kombinere med familieliv etterhvert.

Så jeg er helt klar på at jeg skal bli lærer, og det var det jeg hadde fremst i tankene da jeg begynte studiene. Valgte rene fagstudier fordi jeg synes fagene er så spennende, og fordi jeg ville lære mest mulig fag. Men jeg liker det store bildet, hvor man kan holde seg oppdatert på et vidt spekter av vitenskapen, fremfor å fokusere på kun et snevert felt konstant. Er klar over at det blir lite PPU, men jeg er interessert i det pedagogiske og leser en del utenom. I PhDen vil jeg også være involvert i undervisning, noe som kan gi meg god erfaring videre. Om jeg klarer å legge det frem slik til fremtidig arbeidsgiver, burde det ikke bli noe problem å ikke bli ansett som overkvalifisert?

Anonymkode: 3dc61...3e8

[Gjest Sisti]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle tilbakemeldinger! Hadde håpet på litt mer bastante svar i den ene eller andre retningen men

Jeg har nemlig allerede fått tilbud om en PhD som jeg kan begynne i i juli. Jeg synes som sagt forskning under masteren var veldig gøy, og det er derfor jeg vurderer det, hadde vært gøy å bruke tre år til på dette. Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å fortsette innen forskningen, det er et vanskelig og tøft arbeidsmiljø med få faste stillinger, man binder seg til veldig snevre temaer, og jeg tror ikke jeg ville orket livsstilen med lange og mange dager i all fremtid. Det kan også være vanskelig å kombinere med familieliv etterhvert.

Så jeg er helt klar på at jeg skal bli lærer, og det var det jeg hadde fremst i tankene da jeg begynte studiene. Valgte rene fagstudier fordi jeg synes fagene er så spennende, og fordi jeg ville lære mest mulig fag. Men jeg liker det store bildet, hvor man kan holde seg oppdatert på et vidt spekter av vitenskapen, fremfor å fokusere på kun et snevert felt konstant. Er klar over at det blir lite PPU, men jeg er interessert i det pedagogiske og leser en del utenom. I PhDen vil jeg også være involvert i undervisning, noe som kan gi meg god erfaring videre. Om jeg klarer å legge det frem slik til fremtidig arbeidsgiver, burde det ikke bli noe problem å ikke bli ansett som overkvalifisert?

Anonymkode: 3dc61...3e8

Jeg tror ikke det blir mye vanskeligere å få en lærerjobb MED phd enn uten, alt annet likt. Men en phd er tungt, og du kommer nesten ut som et nytt menneske etterpå, ikke nødvendigvis et bedre menneske... kommer veldig an på veldig mye, egentlig. Det er jo ikke tre år med ren forskning heller, det er tre år med å klø seg i hodet, vrake masse arbeid, fokusere på noe bittebittelite, fortvilelse, frustrasjon og forhåpentligvis noen oppturer innimellom. Du sier du liker det store bildet og å ikke fokusere på noe snevert? Vel, en phd er snever! Du har ikke ressurser til å fokusere på noe stort bilde. Men klart, mer kunnskap gjør en gjerne bedre til å se det store bildet, men i selve arbeidet er det ikke det du driver på med. 

Hvis du er helt sikker på at du ikke vil bruke graden til noe ser jeg ikke helt vitsen... En masteroppgave er noe helt annet, der slipper du unna med så mye fordi sensor vet at det er begrenset hva du får gjort på kort tid, der kan du begrunne deg ut av det meste. Sånn er det ikke med phd. 

Men hvis det kribler i magen av tanken på en phd og du egentlig har lyst - go for it! Heller det enn å angre resten av livet på at du ikke prøvde. 

Men husk at hvis du tar imot muligheten tar du fra muligheten til noen som kanskje har mer nytte av en phd enn deg. 

[AnonymBruker]

Kan skrive under på innlegget over at phd er snevert. Det er det stikk motsatte av det store bildet. I en phd skal du gå dypt, dypt inn i ett bitte lite område av fagfeltet ditt. Så om det er store bilder du vil ha, er ikke phd stedet å lete etter det. 

 

Anonymkode: c084f...aae