Gammeldags kvinne

[AnonymBruker]

4 timer siden, herremann skrev:

En hjemmeværende kvinner bidrar ofte mer til samfunnet enn ei karrierekvinne. De får nemlig noe som heter BARN. Har du sett fødselsraten blant oss nordmenn? Hvordan den synker, takket være dere feminister. Det norske folk vil dø ut fordi feministene hjernevaske kvinner om hvor fælt og taperslig det er å være hjemmeværende og få barn i stedet for å sitte på kontoret hele dagen. Det eneste som redder oss er innvandring.

Og vet du hva, ingen barn = ingen til å betale pensjonen din. Så ikke bare tar de ansvar for seg selv og barna, men for hele Norge.

Dummeste jeg har hørt. Jeg har 5 barn og har kun vært hjemme i svangerskaps/ fødselspermijon - feminist er jeg også, selv om jeg både hekler, syr, dyrker ting, elsker kjoler (og klipper plenen, maler hus, måker snø, kan kjøre hjullaster, skru sammen ting, skifte olje på bilen mm.

 

Anonymkode: 2ae14...2bf

[Gjest noe tilfeldig]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har hørt. Jeg har 5 barn og har kun vært hjemme i svangerskaps/ fødselspermijon - feminist er jeg også, selv om jeg både hekler, syr, dyrker ting, elsker kjoler (og klipper plenen, maler hus, måker snø, kan kjøre hjullaster, skru sammen ting, skifte olje på bilen mm.

 

Anonymkode: 2ae14...2bf

Flere tanker i hodet og i livet på en gang?!? Nei, det er ikke lov asså! 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres bra ut synes nå jeg. Du trives med å være husmor, mannen synes sikkert det er veldig ok å komme hjem til ferdig middag og rent hus. Hvem ville vel ikke det? Tipper det blir mye mindre krangler og skilsmisser i sånne forhold, rett og slett fordi ingen av partene etter en lang arbeidsdag (hun i hjemmet og han ute på jobb) må handle, lage mat, vaske hus og klær i tillegg til vanlig jobb. Da kan begge bruke kvelden til avslappning og kos.

Anonymkode: 7c56d...bb7

Mmm så oppvasken etter maten blir tatt dagen  etter . Unger blir lagt av seg selv. Uansett om du er hjemme på dagtid så er det mye som mann på gjøre på kveld å. Og da hennes jobber hjemme så tviler jeg på at mannen fikser det. Han er nok sliten etter jobb. Hun har jo bare gått hjemme . ( ironi)  jo da å ha typiske roller er greit nok for de som vill det. Bare tenk framover.  Vil du klare å holde livet i gang.  Hus gjeld  regninger i tillegg . Ting kan skje sykdom . Alvorlig skade . Dødsfall. Bare du kan si at du kan klare deg alene viss det skjer noe. Og det er fullt mulig. Verden er ikke en dans på roser og evig Lykke.  Og får hjernen din nok føde å. 

Anonymkode: b1bf4...adc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og får hjernen din nok føde å. 

Anonymkode: b1bf4...adc

En kvinnes hjerne er mindre enn en manns hjerne (omtrent 500g mindre). Altså trenger den mindre "føde" enn en manns hjerne trenger. Derfor klarer kvinner seg fint med å være hjemmeværende mens mannen jobber.

Anonymkode: 91dd1...100

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å avle opp unger som er oppvokst med at damer går hjemme og menn jobber er ikke så samfunnsnyttig uansett, så ditt argument er igrunn meningsløst.

Anonymkode: b0f52...fcc

Vel, min erfaring, og det jeg ser i yrket mitt. er at mange barn nå  vokser opp med fraværende foreldre, som ikke ser barna slik de burde. Og barnehage /skole kan uansett ikke erstatte foreldrene. Så hjemmeværende/ delvis hjemmeværende mødre kan faktisk være en god ressurs til samfunnet. Fordi de er der i større grad for familien sin. Den viktigste oppgaven for mennesker er jo å gi omsorg og kjærlig. Likestilling handler pm at hver enkelt, uansett kjønn, et fri til å følge hjertet sitt, og ingen andres. 

Anonymkode: 7455f...890

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kvinnes hjerne er mindre enn en manns hjerne (omtrent 500g mindre). Altså trenger den mindre "føde" enn en manns hjerne trenger. Derfor klarer kvinner seg fint med å være hjemmeværende mens mannen jobber.

Anonymkode: 91dd1...100

Tror det der er veldig individuelt.  Min hjerne hadde blitt gal. Og kjenner mange mannfolk som trives hjemme hele dagen uten noe spesielt å lære. 

Anonymkode: b1bf4...adc

[Hedy Lamarr]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kvinnes hjerne er mindre enn en manns hjerne (omtrent 500g mindre). Altså trenger den mindre "føde" enn en manns hjerne trenger. Derfor klarer kvinner seg fint med å være hjemmeværende mens mannen jobber.

Anonymkode: 91dd1...100

"Hjernens vekt er gjennomsnittlig 1450 gram hos menn og 1300 gram hos kvinner. I forhold til vekten av kroppen er hjernen like stor hos de to kjønn. Sjimpansen, som har omtrent samme kroppsvekt som mennesket, har en hjernevekt på 400 gram. Hjernevekten hos mennesket varierer og er ikke noen pålitelig målestokk for intelligensen hos det enkelte individ." Snl.no

[Gjest noe tilfeldig]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men du er jo absolutt ikke en typisk tradisjonskvinne, det ligger veldig mye mer bak enn å gjøre husarbeid, ha barn og lage mat... 

Anonymkode: 14d51...b74

Jeg venter fortsatt på å få en dypere innsikt i hva "mer" som ligger bak å være en "typisk tradisjonskvinne" enn "å gjøre husarbeid, ha barn og lage mat".

Hva slags hemmelige fantastiske egenskaper er det "tradisjonskvinnen" har som en "moderne kvinne" ikke kan ha?

[SunnivaOslo]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer egentlig på hva dere synes om det?  

Jeg er en kvinne i slutten av 20 årene. Jeg har alltid blitt beskrevet som gammeldags av meg. Dette fordi jeg "holder" med hva som er typiske kvinneting og hva som er typiske manneting, om man kan si det slik. Ingen samleie før ekteskap, kona er husmor, og mannen jobber, folkeskikk og sånt.. 

Det er slik det er blitt også, mannen min mener det samme som meg. Så vi har det jo flott !

Det jeg faktisk lurer på da, er hva dere tenker om slike jenter/kvinner med "gammeldagse" holdninger? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg har fått for meg at dette er mindre akseptabelt, og nettopp fordi det kalles "gammeldags". Det hadde bare vært spennende å høre. 

Anonymkode: d2ff9...5d3

Jeg synes folk skal få leve som de vil hvis det er slik de ønsker å ha det.

Men så må man være litt rasjonell også og tenke over mulige problemer. Hva skjer om du blir forlatt? (Enten ved dødsfall eller at han går fra deg) Tror du feks at du ville fått jobb lett eller måtte du trengt økonomisk bistand fra NAV?Hva om han mister jobben?Er voldelig? Det er mange fallgruver. 

Selvfølgelig kan man ikke bare tenke 'hva om',men det er greit å ha i bakhodet.

Enkelte vil nok mene at du er en såkalt 'gold digger'eller lite selvstendig noe som jeg kan forstå uten at jeg ser meg enig.

Om jeg skulle vært i et forhold ville jeg ha jobbet deltid for å få mer tid til hus&hjem og familien. Om mannen også ville ha jobbet deltid så hadde det vært greit for meg så lenge vi klarer oss og ikke må gå i underskudd hver måned.

Jeg liker å være litt sånn housewife,og om folk vil se ned på meg av den grunn så ok,da får de bare gjøre det😊

[Gjest C.Tramell]

Jeg tenker at det er flott at folk velger å leve sånn som det passer dem best. Bare de lar meg også få leve som jeg vil(og ikke maser om at deres livsstil er den beste og at jeg egentlig burde leve som dem) har jeg null problemer med det. Jeg fatter ikke hvorfor noen faktisk velger den gammeldagse kvinnerollen, men det er fordi jeg personlig synes husarbeid og tradisjonelle kvinneaktiviteter er det mest uinteressante som finnes. Hvis man derimot liker det, ikke bryr seg om karriere og selvrealisering, og ikke er helt avhengig av to inntekter må det være utmerket å gå hjemme. Jeg har aldri hørt noen barn klage over å vokse opp med en hjemmeværende mor. Det er sikkert mange mødre og barn som kunne tenkt seg det, men få par klarer seg på bare én inntekt med det prisnivået vi har nå. 

Folkeskikk er jeg helt for, så hvis det er gammeldags er jeg det også på det punktet. Oppdragelse, folkeskikk og dannelse er viktig selv om jeg er yrkesaktiv og hverken strikker eller baker.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer egentlig på hva dere synes om det?  

Jeg er en kvinne i slutten av 20 årene. Jeg har alltid blitt beskrevet som gammeldags av meg. Dette fordi jeg "holder" med hva som er typiske kvinneting og hva som er typiske manneting, om man kan si det slik. Ingen samleie før ekteskap, kona er husmor, og mannen jobber, folkeskikk og sånt.. 

Det er slik det er blitt også, mannen min mener det samme som meg. Så vi har det jo flott !

Det jeg faktisk lurer på da, er hva dere tenker om slike jenter/kvinner med "gammeldagse" holdninger? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg har fått for meg at dette er mindre akseptabelt, og nettopp fordi det kalles "gammeldags". Det hadde bare vært spennende å høre. 

Anonymkode: d2ff9...5d3

Hva gjør du den dagen mannen din plutselig faller død om og du sitter der med 4 barn og ingen inntekt? Eller om han finner ut at ei av damene på jobben er mer spennende enn deg og du blir byttet ut? 

Anonymkode: b0396...7df

[Gjest C.Tramell]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, min erfaring, og det jeg ser i yrket mitt. er at mange barn nå  vokser opp med fraværende foreldre, som ikke ser barna slik de burde. Og barnehage /skole kan uansett ikke erstatte foreldrene. Så hjemmeværende/ delvis hjemmeværende mødre kan faktisk være en god ressurs til samfunnet. Fordi de er der i større grad for familien sin. Den viktigste oppgaven for mennesker er jo å gi omsorg og kjærlig. Likestilling handler pm at hver enkelt, uansett kjønn, et fri til å følge hjertet sitt, og ingen andres. 

Anonymkode: 7455f...890

Absolutt, men yrkesaktive er også en god samfunnsressurs. Hvis veldig mange velger å leve på én inntekt vil felleskassa gå glipp av mye skattepenger, kjøpekraften synke drastisk og mange arbeidsplasser ryke. Vi kan rett og slett ikke beholde samme levestandard som nå hvis normalen blir at menn jobber og kvinner er hjemmeværende. 

 

[Susan Sto Helit]

At du blir kalt gammeldags, tenker jeg kommer mer av dine gammeldagse, kjønnsstereotypiske holdninger.

Du mener at kvinner er som deg, og liker å stelle hus, barn og lage mat. Og at menn er som din mann, og helst unngår alt dette.

Dette er for deg en selvfølgelighet. Du mener dette er det eneste riktige, ikke bare for deg selv og din familie, men for alle kvinner og alle familier. Og det høres ut til at du forsøker å dytte dine holdninger på alle du møter. (Eller du forsøker å "forsvare" dine valg, fordi du føler at du møter motstand/gjør noe som må forsvares.)

Istedenfor å si at dere er individer, og har valgt dette fordi det passer for dere, så ønsker du at samfunnet var slik at det dyttet dine verdier også på alle andre.

Hvordan passer hjemmeværende husfedre inn i din forestilling om verdier? Er det OK for et barn å være hjemme fulltid med Far, mens mor er på jobb hele dagen, og forventer rent hus og middagen klar når hun kommer hjem? Eller er det helt feil fordi "små barn trenger mor"
For mange av oss (de fleste?) er dette nemlig noe som baseres på personlige egenskaper fremfor kjønn. Og i dag er det faktisk slik at menn og kvinner kan være like gode omsorgspersoner. Barn i dag har faktisk gjerne to tilstedeværende foreldre. (Selv om det ikke er hele døgnet.)

 

Og til dere som påstår at "karrierekvinner" ikke får barn... Kvinnelige leger er blant de som får flest barn i snitt. Enda de har både høy og lang utdannelse, og høyt arbeidspress.
Hva er forresten en "karrierekvinne"? Er det enhver kvinne med jobb? Eller er det bare de som jobber 100%? Eller er det noe annet? Hvorfor heter det ikke "karrieremann"?

Jeg opplever det også som utrolig usaklig å si at "barn er for lite sammen med foreldrene sine" og "foreldre i dag lar andre stå for oppdragelsen av barna".
Det er historieløst å komme med den type påstander.

Det var nemlig slik før, at det å holde hus og hjem i orden var en fulltidsjobb. Mødre hadde gjerne spedbarn hengende på brystet, mens de hentet vann i bekken og vasket klær, og sanket bær og laget mat og alt det andre de skulle gjøre for å få alt til å gå rundt.
Småbarn som gikk selv, brukte ikke bleier. De hadde kjole, så det ikke var så farlig om de hadde uhell. (Kravene til renhet var uansett noe helt annet enn i dag.
Det var også helt vanlig at hele storfamilien bodde sammen, og at alle kvinner og barn i huset bidro i det arbeidet som skulle gjøres.
Barn begynte å arbeide fra de var ganske små. Det var ikke uvanlig at en 7-8åring var på beite med dyra og passet på hele dagen. Alle bidro etter evne. (Og de unge stelte de gamle, hjemme.)
Det var heller ikke noe fokus på hva man ønsket å drive med, men hva som måtte gjøres.
Barna var mye overlatt til seg selv. De var gjerne ute (hele flokken) fra tidlig til sent, og måtte underholde seg selv.

Det var ikke eksperimentering med nytt og fancy bakverk, fordi man hadde lyst. Det var ikke dekking av pene bord hver dag, eller matching av gardiner og sengesett og fargen på veggen.
Alle var nemlig ikke fine fruer med stor tjenerstab, som kunne fokusere på å bli flinke til å brodere, male, spille instrumenter, og generelt "utvikle sine evner" som noe å vise frem. Og selv disse tok seg jo ikke av egne barn. De hadde ammer, og barnepiker og masse mer, så de kunne planlegge middagen og følge med på trender i mote. 

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor så mange lengter etter "de gammeldagse verdiene". Den tiden da kvinners verden besto av familiens gård/hus, og nærmeste nabolag. Da husarbeid var tungt arbeid, og da barna måtte jobbe både hjemme og ute fra de var store nok til å klare det.
Men det er mulig det er fordi jeg hadde passet skikkelig dårlig inn. Jeg hadde nok heller vært leder av alle kvinneforeninger jeg kunne, og forsøkt å bidra til at det fantes et tilbud til de fattige, at det var skolegang til barna, og jeg hadde garantert forsøkt å forenkle noen av oppgavene i hjemmet, så jeg slapp å bruke så mye tid på dem...

Men det er jo meg. Som min bestemor, så blomstrer jeg når jeg har en utfordrende jobb. Hvor jeg kan bruke hodet mitt, og hvor jeg ser at jeg gjør en forskjell.
Samtidig føler jeg ikke at hverken mine foreldre, jeg selv, eller mine barn har blitt noe mindre høflige eller omsorgsfulle av å ha to utearbeidende foreldre.

 

[AnonymBruker]

Hva gjør du om 15-20 hvis mannen din forlater deg til fordel for en yngre kvinne? Da er du 50, og har vært ute av arbeidslivet hele ditt voksne liv. Hvem tror du da vil ansette deg i et jobbmarked som er sprengt? Hvilken inntekt skal du da leve av? For å få dagpenger må du ha hatt inntektsgivende arbeid. Og hva med pensjonen din? Har du spart til det i ditt eget navn?

Og framfor alt: Hva får DU ut av å gå hjemme år ut og år inn? Helt ok at kvinner er kvinner og menn er menn. Men det betyr ikke at kvinnen må gå hjemme i alle år. Hvorfor får du deg ikke en deltidsjobb? Tjene dine egne penger? Hvilken utdanning har du? Skal du kaste bort alle årene på skolebenken for å gå hjemme å rydde etter mannen din? Be han om penger?

Jeg kunne også trappet ned jobbingen om jeg hadde hatt en "rik" mann. Men uansett hvor rik han hadde vært ville jeg aldri gjort meg avhengig av ham. Jeg kunne godt jobbet 50% og tatt permisjon et år eller to med små barn, men aldri gitt opp jobben min fullstendig!

Hva om mannen din mister jobben, eller blir syk og må ut i Aap/uføretrygd? Hva gjør du da? I det sprengte arbeidsmarkedet vil du stille bakerst i køen etter mange år hjemme. Arbeidsgivere foretrekker folk som er up to date. Og hva om mannen din faller fra? 

Å gi opp hele sitt eget liv for å gå hjemme er bare dumt. Hva med den dagen barna er påtur ut av redet og ikke trenger deg? Hva skal du da fylle dagene med? Og hva får du ut av dagene i dag?

Beklager. Jeg begriper ikke hvorfor noen velger et slikt liv. 

Anonymkode: 20a44...31b

[AnonymBruker]

Husmor i dag er vel det samme som det vi i dag kaller naver.

Anonymkode: 2de69...bbc

[AnonymBruker]

16 timer siden, herremann skrev:

En hjemmeværende kvinner bidrar ofte mer til samfunnet enn ei karrierekvinne. De får nemlig noe som heter BARN. Har du sett fødselsraten blant oss nordmenn? Hvordan den synker, takket være dere feminister. Det norske folk vil dø ut fordi feministene hjernevaske kvinner om hvor fælt og taperslig det er å være hjemmeværende og få barn i stedet for å sitte på kontoret hele dagen. Det eneste som redder oss er innvandring.

Og vet du hva, ingen barn = ingen til å betale pensjonen din. Så ikke bare tar de ansvar for seg selv og barna, men for hele Norge.

Det ene utelukker ikke det andre. Hilsen trebarnsmor med mastergrad i 100% stilling.

Anonymkode: 16cb2...67c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Husmor i dag er vel det samme som det vi i dag kaller naver.

Anonymkode: 2de69...bbc

Hey hey hey hey! Hvem "vi"? FrP-"vi"? Kommentarsfelts-"vi"? Listhaugianere-"vi"?

For resten av oss bruker ikke uttrykket "naver". Vi sier at en person er ufør, arbeidsløs, syk, eller bruker andre, mer dekkende, uttrykk. 

Anonymkode: 91dd1...100

[Torfa]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer egentlig på hva dere synes om det?  

Jeg er en kvinne i slutten av 20 årene. Jeg har alltid blitt beskrevet som gammeldags av meg. Dette fordi jeg "holder" med hva som er typiske kvinneting og hva som er typiske manneting, om man kan si det slik. Ingen samleie før ekteskap, kona er husmor, og mannen jobber, folkeskikk og sånt.. 

Det er slik det er blitt også, mannen min mener det samme som meg. Så vi har det jo flott !

Det jeg faktisk lurer på da, er hva dere tenker om slike jenter/kvinner med "gammeldagse" holdninger? Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg har fått for meg at dette er mindre akseptabelt, og nettopp fordi det kalles "gammeldags". Det hadde bare vært spennende å høre. 

Anonymkode: d2ff9...5d3

Reagerer litt på det du definerer som gammeldagse holdninger jeg, spesielt det punktet med " folkeskikk og sånn". Det er absolutt ikke noe " gammeldags". De fleste mennesker i dag setter dette høyt. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, herremann skrev:

En hjemmeværende kvinner bidrar ofte mer til samfunnet enn ei karrierekvinne. De får nemlig noe som heter BARN. Har du sett fødselsraten blant oss nordmenn? Hvordan den synker, takket være dere feminister. Det norske folk vil dø ut fordi feministene hjernevaske kvinner om hvor fælt og taperslig det er å være hjemmeværende og få barn i stedet for å sitte på kontoret hele dagen. Det eneste som redder oss er innvandring.

Og vet du hva, ingen barn = ingen til å betale pensjonen din. Så ikke bare tar de ansvar for seg selv og barna, men for hele Norge.

Hæ?! Er det virkelig noen som mener og tror på noe sånt skvip? 

Anonymkode: d09fc...947

[Torfa]

2 timer siden, Susan Sto Helit skrev:

At du blir kalt gammeldags, tenker jeg kommer mer av dine gammeldagse, kjønnsstereotypiske holdninger.

Du mener at kvinner er som deg, og liker å stelle hus, barn og lage mat. Og at menn er som din mann, og helst unngår alt dette.

Dette er for deg en selvfølgelighet. Du mener dette er det eneste riktige, ikke bare for deg selv og din familie, men for alle kvinner og alle familier. Og det høres ut til at du forsøker å dytte dine holdninger på alle du møter. (Eller du forsøker å "forsvare" dine valg, fordi du føler at du møter motstand/gjør noe som må forsvares.)

Istedenfor å si at dere er individer, og har valgt dette fordi det passer for dere, så ønsker du at samfunnet var slik at det dyttet dine verdier også på alle andre.

Hvordan passer hjemmeværende husfedre inn i din forestilling om verdier? Er det OK for et barn å være hjemme fulltid med Far, mens mor er på jobb hele dagen, og forventer rent hus og middagen klar når hun kommer hjem? Eller er det helt feil fordi "små barn trenger mor"
For mange av oss (de fleste?) er dette nemlig noe som baseres på personlige egenskaper fremfor kjønn. Og i dag er det faktisk slik at menn og kvinner kan være like gode omsorgspersoner. Barn i dag har faktisk gjerne to tilstedeværende foreldre. (Selv om det ikke er hele døgnet.)

 

Og til dere som påstår at "karrierekvinner" ikke får barn... Kvinnelige leger er blant de som får flest barn i snitt. Enda de har både høy og lang utdannelse, og høyt arbeidspress.
Hva er forresten en "karrierekvinne"? Er det enhver kvinne med jobb? Eller er det bare de som jobber 100%? Eller er det noe annet? Hvorfor heter det ikke "karrieremann"?

Jeg opplever det også som utrolig usaklig å si at "barn er for lite sammen med foreldrene sine" og "foreldre i dag lar andre stå for oppdragelsen av barna".
Det er historieløst å komme med den type påstander.

Det var nemlig slik før, at det å holde hus og hjem i orden var en fulltidsjobb. Mødre hadde gjerne spedbarn hengende på brystet, mens de hentet vann i bekken og vasket klær, og sanket bær og laget mat og alt det andre de skulle gjøre for å få alt til å gå rundt.
Småbarn som gikk selv, brukte ikke bleier. De hadde kjole, så det ikke var så farlig om de hadde uhell. (Kravene til renhet var uansett noe helt annet enn i dag.
Det var også helt vanlig at hele storfamilien bodde sammen, og at alle kvinner og barn i huset bidro i det arbeidet som skulle gjøres.
Barn begynte å arbeide fra de var ganske små. Det var ikke uvanlig at en 7-8åring var på beite med dyra og passet på hele dagen. Alle bidro etter evne. (Og de unge stelte de gamle, hjemme.)
Det var heller ikke noe fokus på hva man ønsket å drive med, men hva som måtte gjøres.
Barna var mye overlatt til seg selv. De var gjerne ute (hele flokken) fra tidlig til sent, og måtte underholde seg selv.

Det var ikke eksperimentering med nytt og fancy bakverk, fordi man hadde lyst. Det var ikke dekking av pene bord hver dag, eller matching av gardiner og sengesett og fargen på veggen.
Alle var nemlig ikke fine fruer med stor tjenerstab, som kunne fokusere på å bli flinke til å brodere, male, spille instrumenter, og generelt "utvikle sine evner" som noe å vise frem. Og selv disse tok seg jo ikke av egne barn. De hadde ammer, og barnepiker og masse mer, så de kunne planlegge middagen og følge med på trender i mote. 

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor så mange lengter etter "de gammeldagse verdiene". Den tiden da kvinners verden besto av familiens gård/hus, og nærmeste nabolag. Da husarbeid var tungt arbeid, og da barna måtte jobbe både hjemme og ute fra de var store nok til å klare det.
Men det er mulig det er fordi jeg hadde passet skikkelig dårlig inn. Jeg hadde nok heller vært leder av alle kvinneforeninger jeg kunne, og forsøkt å bidra til at det fantes et tilbud til de fattige, at det var skolegang til barna, og jeg hadde garantert forsøkt å forenkle noen av oppgavene i hjemmet, så jeg slapp å bruke så mye tid på dem...

Men det er jo meg. Som min bestemor, så blomstrer jeg når jeg har en utfordrende jobb. Hvor jeg kan bruke hodet mitt, og hvor jeg ser at jeg gjør en forskjell.
Samtidig føler jeg ikke at hverken mine foreldre, jeg selv, eller mine barn har blitt noe mindre høflige eller omsorgsfulle av å ha to utearbeidende foreldre.

 

👍