Dele permisjonen likt mellom far og mor

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg vil gjerne høre fra dere som har delt permisjonen likt mellom dere? Hvordan løste dere dette? Og var dette noe dere hadde bestemt dere for når dere ble gravide? Vil gjerne høre fra dere som har tenkt å gjøre det slik også. 

Vi ønsker å gjøre det på denne måten. Ta de ukene vi har krav på hver, også dele resten mellom oss.  

Anonymkode: cba8d...1e5

[AnonymBruker]

Hva lurer du på egentlig? 
Her tok jeg mine tvungne uker og far resten av permisjonen. Jeg var student og hadde dermed en fleksibel hverdag. Fikk barnet i juni og hadde da sommerferie, og så var jeg hjemme med barnet sammen med pappaen frem til eksamenstid på høsten. Selv om jeg var hjemme måtte pappaen stort sett ta seg av barnet på dagtid slik at jeg kunne lese (i studietiden, ikke i ferien). Men jeg var jo tilgjengelig f.eks til amming og selvfølgelig lek og kos når jeg ville  

Da barnet var 10 mnd begynte jeg å jobbe fulltid samtidig som at pappaen fortsatte å være hjemme. Det var mitt ønske og valg. Jeg er ikke så veldig glad i babytiden og føler meg innestengt av matingsrutiner og stresset med at "herregud, nå må babyen sove ellers blir hn overtrøtt", og sånt. 

Pappa og babyen har storkost seg hele permisjonstiden

 

Hadde både jeg og pappaen vært i fulltidsjobber begge to kunne vi også ha delt permisjonen med halvparten på hver. 

Anonymkode: bd4c4...a2c

[AnonymBruker]

Jeg tok de fire første mnd med førstemann, deretter delte vi resten 40/60 hvor jeg jobbet 60% og han 40% i løpet av uka. Var helt topp. Jeg ble gravid akkurat i det jeg startet i ny jobb, og ønsket ikke å være borte altfor lenge fra jobben. Det fungerte veldig bra, kan absolutt anbefale det. Det var deilig å ha hodet litt utenfor babybobla, jeg fikk sove godt minst 3-4 netter i uka, da jeg sov på eget rom når jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg og pappaen ble helt likestilte i forhold til barnet, helt jevnbyrdige omsorgspersoner. Begge visste alt, kunne avlaste hverandre. 

Jeg må legge til at vi aldri fikset ammingen ordentlig, og at barnet derfor fikk mest MME når jeg begynte i jobb. Det gjorde jo ordningen mye enklere. 

Med nr 2 fikk vi det dessverre ikke til å gå opp med jobbsituasjonene våre, så jeg var hjemme 15 mnd, før far tok sine pålagte uker. Det var behagelig å være hjemme såpass lenge, men jeg ser at vi absolutt ikke var eller er jevnbyrdige i arbeidet med barn nr 2. Barnet ble veldig avhengig av meg, og kun meg, og pappaen må fortsatt jobbe hardt hver dag for å få lov til å utføre hverdagslige gjøremål med barnet. Jeg har sovet langt dårligere etter at nr 2 kom også, barn nr 2 er jo ikke like vant med at pappa er like god som mamma om natta. Det er 2 år siden jeg begynte å jobbe igjen. Dette har ingenting med fars innsats å gjøre, han er like fantastisk med nr 2 som med førstemann, men jeg ble jo omsorgspersonen som gjorde alt, og det var vanskelig å endre på. Vi er på vei, men det har tatt tid 😉

Anonymkode: 46431...f38

[Zienna]

Jeg tok permisjon 8 mnd da jeg fikk første.  Mannen min overtok i de neste 8 mnd.  Det samme gjorde vi da nr 2 kom et par år senere. 

Det var ikke vanlig midt på 70-tallet at mor og far delte på omsorg.  Vi var heldige som hadde yrker og arbeidsgivere som var positive, for på denne tiden var det bare 3 mnd betalt svangerskapspermisjon, og den var kun for mor.
 
Jeg tror at vi ble gode eksempler for guttene våre, og viste at en pappa kan være en like gode omsorgsperson som en mamma kan.  

[AnonymBruker]

Takk for mange positive svar. Opplever at mange er skeptiske selv i 2017, altfor mange ser på mor som primær omsorgspersonen. Jeg mener det er helt feil. Jeg ønsker ikke å være borte nesten et helt år fra jobben, og jeg mener at barnet ikke får like stor tilknytning til begge foreldrene om man ikke deler så og si permisjonen jevnt. 

Jeg er liksom ikke en person som menger med en haug andre mammaer som ruller rundt i parken med barnevognene, drikker kaffe, ammer om kapp på kafé og ser på babytøy, nope😉

Anonymkode: cba8d...1e5

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva lurer du på egentlig? 
Her tok jeg mine tvungne uker og far resten av permisjonen. Jeg var student og hadde dermed en fleksibel hverdag. Fikk barnet i juni og hadde da sommerferie, og så var jeg hjemme med barnet sammen med pappaen frem til eksamenstid på høsten. Selv om jeg var hjemme måtte pappaen stort sett ta seg av barnet på dagtid slik at jeg kunne lese (i studietiden, ikke i ferien). Men jeg var jo tilgjengelig f.eks til amming og selvfølgelig lek og kos når jeg ville  

Da barnet var 10 mnd begynte jeg å jobbe fulltid samtidig som at pappaen fortsatte å være hjemme. Det var mitt ønske og valg. Jeg er ikke så veldig glad i babytiden og føler meg innestengt av matingsrutiner og stresset med at "herregud, nå må babyen sove ellers blir hn overtrøtt", og sånt. 

Pappa og babyen har storkost seg hele permisjonstiden

 

Hadde både jeg og pappaen vært i fulltidsjobber begge to kunne vi også ha delt permisjonen med halvparten på hver. 

Anonymkode: bd4c4...a2c

Jeg lurer på hvordan dere løste det, slik som det står i HI. Hvem tok hva, var det helt likestilt osv..

Anonymkode: cba8d...1e5

[AnonymBruker]

Er i permisjon med nr. 1 nå og pga jobbsituasjonen har jeg tatt hele fellesperioden. Er gravid med nr. 2 og har fått ny jobb og permisjonen løser vi ved at pappaen antakelig tar hele fellesperioden. Hvis det blir en nr. 3 en gang blir det nok 50/50. Bare bra at pappaene får komme mer på banen  

Førstemann har full tillitt til oss begge selv om det er jeg som har vært hjemme hele tiden. Hun favoriserer ingen av oss, inntil videre iallfall. Pappaen er superflink og involvert når han kommer hjem fra jobb og i helgene  har ingenting imot å la han ta en hel permisjon slik jeg har hatt! 

Anonymkode: d1949...e8b

[AnonymBruker]

Vi planlegger å gjøre det slik  For meg er det viktig at pappa blir en like naturlig omsorgsperson som meg. Jeg ser så alt for mange mødre som insisterer på å ta hele permisjonen selv, og som i etterkant sutrer over at faren tar jo ikke ansvar, de må gjøre alt, mannen aaaner ikke hvor slitsomt det er for dem som er hjemme hele dagen osv osv. Men sannheten er at de selv ikke har latt far slippe til, så han aner ikke hva det egentlig innebærer å gå hjemme med et barn hele dagen. 

Det er også veldig viktig for meg å dele byrden likt på arbeidsgiverne våre. Kvinner i fruktbar alder er ikke attraktive på arbeidsmarkedet blant annet fordi arbeidsgiver risikerer at kvinnen tar hele permisjonen. Om man deler permisjonen likt, og byrden på arbeidsgiverne blir mer likt fordelt på kvinnen/mannen, vil det ikke være så lite fristende å heller velge en mann enn en kvinne når man ansetter. 

Jeg håper bare at vi klarer gjennomføre det også. En venninne av meg planla å gjøre det samme, men der klarte de ikke slutte med nattamming før det var gått 8 mnd, og ungen nektet å ta flaske, så moren var nødt til å ta lenger permisjon. 

Anonymkode: f811b...338

[AnonymBruker]

Jeg skal ha de ukene jeg må ha, og så skal mannen ha resten. Dette er vel 6-8 uker eller noe sånt? 

Samme grunn som hun over her. Jeg er student og er allikevel mye hjemme, og skolen min er rett ved siden av hjemmet mitt så er enkelt for mannen min å bli med meg på skolen med babyen eller at jeg kommer fort hjem osv. 

Anonymkode: 48d57...b37

[Wit]

Vi delte store deler av fellesperioden 50/50. Dvs vi jobbet 2 og 3 dager hver de forskjellige ukene. Jeg ville gjerne tilbake til jobb, og han ville gjerne være litt hjemme. For meg og han var dette en ypperlig løsning

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper bare at vi klarer gjennomføre det også. En venninne av meg planla å gjøre det samme, men der klarte de ikke slutte med nattamming før det var gått 8 mnd, og ungen nektet å ta flaske, så moren var nødt til å ta lenger permisjon. 

Anonymkode: f811b...338

Man kan helt fint nattamme og jobbe, litt slitsomt noen dager, men har blitt vant til å klare meg på mindre søvn, så det går overraskende bra  

Jeg har en mann som er 50% ufør/i jobb. Tenkte at vi var ganske likestilt siden han har vært mye hjemme med oss i min permisjon, men etter en mnd i jobb ser jeg at det ikke var reelt. Mini og mannen er mye tryggere på hverandre og det er blitt mye likere hvem av oss som er favoritten (unntatt akkurat når puppen kommer hjem fra jobb 😂)

Anonymkode: a4041...98f

[Kalas]

Vi delte permisjonen 50/50 mellom oss, og det var noe mannen insisterte på fra første stund. Veldig fornøyd med det, syntes det var mye mer avslappende å dra på jobb enn å være hjemme med baby, og jeg så at både far og barn hadde godt av å være sammen bare de to også. 

Jeg tok naturlig nok de første seks månedene. Fødte i slultten av februar og var tilbake på jobb 1. september. Vi hadde en nokså lang overlapp i sommerferien - nesten litt for lang, spør du meg, haha. Barnet sluttet å amme da hun var fire-fem måneder gammel, og avtalen var at mannen skulle stå opp med flaske når jeg begynte å jobbe igjen. Tror ungen hadde bange anelser, for jammen sov hun ikke natta igjennom for første gang natta før jeg skulle starte jobb... 

[AnonymBruker]

Jeg var hjemme de fem første mnd, og deretter jobbet jeg tre dager i uka mens mannen jobbet to. Jeg hadde veldig godt av å komme ut i jobb igjen og få litt fri fra gråt og mas. (Savner ikke babytiden!)

Anonymkode: 83775...3a1

[AnonymBruker]

Vi går for den gammeldagse løsningen. Hvor mor (jeg) blir hjemme mesteparten av tiden. Jeg har en fysisk og psykisk krevende jobb som jeg overhodet ikke trives i, og som jeg vil vekk ifra. Derfor er denne løsningen den beste for oss akkurat nå. Blir det flere barn så tenker vi å velge en løsning hvor vi deler permisjonen 50/50, da har jeg forhåpentligvis byttet jobb og bransje også. Skal følge med på denne tråden, er spennende å se hvordan andre løser ting.

Anonymkode: f8fab...99d