AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #1 Skrevet 5. juni 2017 Jeg synes det er en skam bare å skrive dette, men jeg trenger synspunkt og hjelp fra dere. I 2016 kjøpte jeg en rasekatt, en nydelig bengaljente som blir 1 år i august. Dette er en katt som krever mye fysisk og mental stimulering, og jeg har faktisk nå kommet til det punktet hvor jeg angrer på at jeg kjøpte henne. Jeg er selvfølgelig glad i henne, men har daglig stress og dårlig samvittighet over at jeg ikke kan fylle hennes krav. Jeg tenker ofte på at hun ville fått det bedre om hun var hos noen med barn eller andre dyr. Jeg har 2 andre katter, men de er over hennes alder og ikke like leken, så hun møter ofte en vegg når hun prøver å leke med dem. Føler en skam over å skulle ta kontakt med oppdretter og å liksom "gi opp" fordi jeg ikke klarer å være en god eier for denne søte jenta. Hva tenker dere? Burde jeg ha den skammen eller er det greit at jeg tar ansvar for at katten skal ha det bedre? Anonymkode: e5d93...710
Tvist Skrevet 5. juni 2017 #2 Skrevet 5. juni 2017 Har du prøvd å gi katten det den trenger? Får den gå ut, og er hun kastrert? Det er stress for en katt å finne et nytt hjem, men en rasekatt får i det minste et hjem, i motsetning til huskatter som gjerne blir avlivet om ingen kan ta imot dem. Du kan jo ta en telefon til oppdretter og høre hva han mener.
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #3 Skrevet 5. juni 2017 2 minutter siden, Tvist skrev: Har du prøvd å gi katten det den trenger? Får den gå ut, og er hun kastrert? Det er stress for en katt å finne et nytt hjem, men en rasekatt får i det minste et hjem, i motsetning til huskatter som gjerne blir avlivet om ingen kan ta imot dem. Du kan jo ta en telefon til oppdretter og høre hva han mener. Ja, jeg gjør alt jeg kan hver dag for å leke med henne og aktivisere henne, men det ser ikke ut til å være nok. Noe som resulterer i dårlig samvittighet og frustrasjon fra min side. Hun er kastrert ja, og får gå ut som hun vil, men det er stort sett kun solskinnsdager hun vil være ute. ts Anonymkode: e5d93...710
Tvist Skrevet 5. juni 2017 #4 Skrevet 5. juni 2017 Ville også prøvd å gå tur med henne. Men som sagt, tår det ikke så er det mulig å finne et godt hjem til henne.
Gjest Den Lille Heksa Skrevet 5. juni 2017 #5 Skrevet 5. juni 2017 Hun er bare ett år gammel, mulig hun blir roligere etter hvert?
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #6 Skrevet 5. juni 2017 Hun blir. Nok roligere etterhvert. Du trenger ikke stresse sånn med å aktivisere henne dersom hun er utekatt. Anonymkode: b6993...acf
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #7 Skrevet 5. juni 2017 Det burde du jo tenkt på før du fikk katt.. Jeg hadde aldri klart å gi bort eller selge noen av mine dyr.... Anonymkode: 0a0b0...a00
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #8 Skrevet 5. juni 2017 Den er jo ikke året engang. Hun roer seg nok ned etterhvert. Vår hunnkatt roet seg ganske mye ned når hun var 1,5 år ca. I mellomtiden kan du jo kjøpe inn noen katteleker hun kan leke med? Her i huset har det vært veldig populært med sånne små baller man får kjøpt på dyrebutikken. De tåler også en del før de blir ødelagt (i motsetning til f.eks. leke mus som ligger i småbiter etter noen dager). Anonymkode: 99d52...df1 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #9 Skrevet 5. juni 2017 Enkelte raser, som f.eks bengal er rimelig intense og masete. Hun er ca 10 mnd gammel, og i den aller verste tenåringsfasen. En alder der det er ganske vanlig å omplassere bengaler. Fordi folk faller for utseendet, og ikke leser seg opp på hva det innebærer å ha en slik katt. Anonymkode: 24575...4c4
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #10 Skrevet 5. juni 2017 Bedre med "skam" enn at katten har et dårlig liv. Jeg synes det er en styrke å se sine svakheter og å "gi opp" for kattens beste enn å heller gi den et dårlig liv Anonymkode: 97fcf...8c5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå