Søstersjalusi

[AnonymBruker]

Redd for at det innlegget her blir ordentlig patetisk....må ut et sted

Lillesøstern min og jeg har alltid hatt et godt forhold, selv om begge nok har bedre venninner utenom. Hun er 1,5 år yngre. Hun har alt. Personlighet, kunnskap, humor, kreativitet, utstråling, utseende, kropp. I hvert fall i forhold til meg. Jeg er ikke hennes rake motsetning på alle disse tingene, men hun har liksom kommet bedre ut av det på alt. Hun er verdens snilleste og har masse omtanke og rettferdighetssans, så jeg vil jo unne henne alt dette. Men sannheten er at jeg er sjalu som et h*****e.

Det svir i barndommen når lillesøster gjør unna alle leksene sine for seg selv på rommet, mens jeg fortsatt får hjelp av foreldre på kjøkkenet.

Det svir i tenårene når lillesøster dater masse, mens jeg enda ikke aner hvordan jeg skal få oppmerksomhet. Og når jeg flere ganger hører henne ha sex når vi er alene hjemme, lenge før jeg er i nærheten av å ha debutert og ikke engang vet hvordan det er å kline.

Det svir i 20-årene når lillesøster har imponerende studieresultater og karrierevalg å snakke om i familieselskaper, mens ingen skjønner helt hvordan jeg fra en så begavet familie som vår valgte det yrket jeg gjorde.

Det svir nå når lillesøster har kjøpt fin leilighet uten hjelp fra foreldre, mens jeg har vært på ydmykende møter i banken sammen med pappa og likevel ikke greier å stable sammen egenkapital.

Er dette vanlig eller er jeg unormalt bitter og tappet for søskenkjærlighet?

Anonymkode: e797d...56b

[ViljaH]

Du er unormalt bitter. Prøv å glede deg over hennes wins, heller enn å bare se det i lys av deg selv. Ikke konkurrere så mye.

Søsken er ikke forpliktet til å være like. De starter samme sted, men har alle sine helt egne livsbaner.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, ViljaH skrev:

Du er unormalt bitter. Prøv å glede deg over hennes wins, heller enn å bare se det i lys av deg selv. Ikke konkurrere så mye.

Søsken er ikke forpliktet til å være like. De starter samme sted, men har alle sine helt egne livsbaner.

Takk for svar. Vet jo innerst inne at det er jeg som må skjerpe meg.

Tror ikke jeg konkurrerer med henne i ordets rette forstand, men synes det er vanskelig ikke å sammenlikne. Vi startet jo som du sier samme sted, og alle forskjeller blir lett å se i lys av det. Og når alle forskjeller som betyr noe "bikker i hennes favør" har det utviklet seg til å bli noe jeg tenker mye på. Alt fra overfladiske ting som øyne, sangstemme og pupper, til intelligens og sosial intelligens og gud vet hva...

Uansett, tar poenget ditt..

Anonymkode: e797d...56b

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg jeg. Har vært veldig sjalu på min lillesøster, selv om kontrastene kanskje ikke var like store som hos dere. Min søster cruiser gjennom livet, føler jeg... spesielt når vi var små / tenåringer.  Men jeg har etterhvert sett at vi rett og slett har forskjellige personligheter og egenskaper.  Nå har vi et godt forhold og jeg er ikke noe særlig sjalu lenger, vi er i begynnelsen av trettiårene nå. Og jeg har fått til en del ting.  Hun har hatt noe motgang, og utrolig nok følte jeg ikke noe skadefryd ved det. Den senere tiden har jeg slitt litt - plutselig raste det litt rundt meg med skilsmisse etc og hun har nå vært min beste støtte... 

jeg anbefaler deg å fokusere på de tingene du er god på og liker, selv om ikke det er noe som er voldsomt 'imponerende'. Samtidig bør du være hjelpsom og støttende overfor henne.  Det er ikke alltid at det virkelig er som det ser ut, og kan tillegg kan ting forhold forandre seg. Lykke til!

Anonymkode: 6fc79...5ad

[AnonymBruker]

Nå virker det kanskje som om dere ikke er veldig nære og da vet du kanskje lite om hvordan hun har opplevd disse tingene. Kanskje hun ikke føler seg stolt over å ha klint og hatt sex tidlig, eller at guttene fant henne attraktiv? Kanskje hun føler at hun alltid har jobbet mot fordommer fordi hun er pen? 

Altså, poenget er at du kanskje skal tenke at alle har sitt og kanskje bli mer stolt av det du har oppnådd selv? For hun har vel ikke oppnådd noe av dette på din bekostning, at hun har tatt noe som burde være ditt? For all del, jeg kjenner følelsen og forstår den, men det meste av disse forsvant da jeg innså at andres suksess i 99% av tilfelle ikke kom på bekostning av meg og mine muligheter. 

Anonymkode: 2f377...746

[ViljaH]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Vet jo innerst inne at det er jeg som må skjerpe meg.

Tror ikke jeg konkurrerer med henne i ordets rette forstand, men synes det er vanskelig ikke å sammenlikne. Vi startet jo som du sier samme sted, og alle forskjeller blir lett å se i lys av det. Og når alle forskjeller som betyr noe "bikker i hennes favør" har det utviklet seg til å bli noe jeg tenker mye på. Alt fra overfladiske ting som øyne, sangstemme og pupper, til intelligens og sosial intelligens og gud vet hva...

Uansett, tar poenget ditt..

Anonymkode: e797d...56b

Det er en av de tingene vi må lære oss å akseptere og være rause på. Når vi er små og leker så er vi så like. Over tid så kommer forskjellene ut i ambisjoner og evner og personlighet. Da gjelder det å være bevisst på sine egne gode ting, kanskje spesielt hvis man har søsken som lykkes veldig. Det er ikke nødvendigvis lett å være søsken til en vellykket toppidrettsutøver eller yrkesutøver hvis man selv føler man er helt ordinær. Da gjelder det å ha selvtillit og god selvfølelse overfor seg selv, og se at det er to forskjellige liv og man selv er også bra.

En venn har toeggede tvillinggutter hvor den ene er veldig god i sport mens den andre er helt ordinær. Da blir det ekstra synlig og har vært litt utfordrende som pappa å få frem at begge er bra. Guttene er jo ikke mer enn vanlige søsken født samme dag.

[AnonymBruker]

Kjenner tre brødre hvor de to yngste nesten ikke har hatt behov for å åpne boka før de hadde prøver osv og fikk 6' med en gang. Eldstemann måtte ha masse hjelp til leksene.

Her ble det faktisk kun eldstemann som tok høyskole utdanning og de to andre ble håndverkere.

Men kanskje det betyr at du må jobbe litt ekstra da? Ville sett det som med min yngre søster. Hun får alltid hjelp til alt og når ting går dritt så får hun mer hjelp i stedet for å bli selvstendig. Jeg klarte meg selv fra jeg var 16, hun begynner så smått å jobbe nå i en alder av 22.

Anonymkode: c5924...c01

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg jeg. Har vært veldig sjalu på min lillesøster, selv om kontrastene kanskje ikke var like store som hos dere. Min søster cruiser gjennom livet, føler jeg... spesielt når vi var små / tenåringer.  Men jeg har etterhvert sett at vi rett og slett har forskjellige personligheter og egenskaper.  Nå har vi et godt forhold og jeg er ikke noe særlig sjalu lenger, vi er i begynnelsen av trettiårene nå. Og jeg har fått til en del ting.  Hun har hatt noe motgang, og utrolig nok følte jeg ikke noe skadefryd ved det. Den senere tiden har jeg slitt litt - plutselig raste det litt rundt meg med skilsmisse etc og hun har nå vært min beste støtte... 

jeg anbefaler deg å fokusere på de tingene du er god på og liker, selv om ikke det er noe som er voldsomt 'imponerende'. Samtidig bør du være hjelpsom og støttende overfor henne.  Det er ikke alltid at det virkelig er som det ser ut, og kan tillegg kan ting forhold forandre seg. Lykke til!

Anonymkode: 6fc79...5ad

Har vel alltid tenkt at den dagen hun får litt motgang så er skadefryd helt urealistisk, jeg vet at jeg kommer til å stille opp for henne. Så får vi håpe det er sånn i praksis også.

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå virker det kanskje som om dere ikke er veldig nære og da vet du kanskje lite om hvordan hun har opplevd disse tingene. Kanskje hun ikke føler seg stolt over å ha klint og hatt sex tidlig, eller at guttene fant henne attraktiv? Kanskje hun føler at hun alltid har jobbet mot fordommer fordi hun er pen? 

Altså, poenget er at du kanskje skal tenke at alle har sitt og kanskje bli mer stolt av det du har oppnådd selv? For hun har vel ikke oppnådd noe av dette på din bekostning, at hun har tatt noe som burde være ditt? For all del, jeg kjenner følelsen og forstår den, men det meste av disse forsvant da jeg innså at andres suksess i 99% av tilfelle ikke kom på bekostning av meg og mine muligheter. 

Anonymkode: 2f377...746

Skjønner hva du mener og at det handler om hvordan jeg tenker, men på en måte så kommer jo hennes muligheter på bekostning av mine, fordi vi har vært i samme omgangskrets der alle som kjenner meg kjenner henne og omvendt. Er jo ikke bare jeg som sammenlikner, det er jeg sikker på at kjærestene mine, vennene mine, familien vår også har gjort bevisst eller ubevisst opp gjennom. 

Anonymkode: e797d...56b

[AnonymBruker]

På 6/5/2017 den 11.39, AnonymBruker skrev:

Har vel alltid tenkt at den dagen hun får litt motgang så er skadefryd helt urealistisk, jeg vet at jeg kommer til å stille opp for henne. Så får vi håpe det er sånn i praksis også.

Skjønner hva du mener og at det handler om hvordan jeg tenker, men på en måte så kommer jo hennes muligheter på bekostning av mine, fordi vi har vært i samme omgangskrets der alle som kjenner meg kjenner henne og omvendt. Er jo ikke bare jeg som sammenlikner, det er jeg sikker på at kjærestene mine, vennene mine, familien vår også har gjort bevisst eller ubevisst opp gjennom. 

Anonymkode: e797d...56b

At dere blir sammenlignet betyr jo ikke at hennes muligheter kommer på bekostning av dine, eller får hun muligheter fra omgangskretsen som du ikke får? F.eks. jobbtilbud? Får du mindre muligheter fordi hun alltid blir foretrukket eller hun saboterer deg og stikker av med jobber du burde fått? Ser du på dere som konkurrenter? Ødelegger hun for din suksess, rett og slett?

Tenk heller at tilfeldigvis er dere søstre, har felles familie og samme omgangskrets, men betyr det at dere er like? Tross alt er dere ulike mennesker, ulike personligheter og med ulike interesser og muligheter. Du får ikke dårligere karakterer fordi hun er flink på skolen eller mindre lønn fordi hun tjener mer. SÅ enkel er heldigvis ikke verden, selv om mange som bruker mye tid på misunnelse faktisk ser ut for å tro det. 

Anonymkode: 2f377...746

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

At dere blir sammenlignet betyr jo ikke at hennes muligheter kommer på bekostning av dine, eller får hun muligheter fra omgangskretsen som du ikke får? F.eks. jobbtilbud? Får du mindre muligheter fordi hun alltid blir foretrukket eller hun saboterer deg og stikker av med jobber du burde fått? Ser du på dere som konkurrenter? Ødelegger hun for din suksess, rett og slett?

Tenk heller at tilfeldigvis er dere søstre, har felles familie og samme omgangskrets, men betyr det at dere er like? Tross alt er dere ulike mennesker, ulike personligheter og med ulike interesser og muligheter. Du får ikke dårligere karakterer fordi hun er flink på skolen eller mindre lønn fordi hun tjener mer. SÅ enkel er heldigvis ikke verden, selv om mange som bruker mye tid på misunnelse faktisk ser ut for å tro det. 

Anonymkode: 2f377...746

Har jo ingenting konkret å vise til som jobbtilbud, lønn, karakterer og så videre. Nærmeste er vel på kjærlighetsfronten der to av mine flammer/dater har utviklet følelser for henne. Men nei, det blir ikke så konkret - jeg kan jo ikke vite om de hadde utviklet følelser for meg om det ikke var for henne.

Men skjønner poenget ditt godt, det handler jo om hvordan jeg tenker og jeg har nok vent meg til å tenke veldig negativt og bittert om dette. Føler meg ofte som "søstern til", selv blant de som burde kjenne oss like godt eller meg best. Går heldigvis i perioder og har sammenheng med hvordan jeg føler meg sånn ellers.

Anonymkode: e797d...56b

[AnonymBruker]

Det er vondt å føle at søster er "bedre" eller "heldigere" enn deg, men tror heller du bør fokusere på de fine og gode tingene ved deg selv. Her var det jeg som var god i idrett, men slet på skolen, og hun som var god på skolen, men slet i idrett. Hun hadde mange venner, jeg hadde få. Men ting endret seg. Mens hun levde livet og hadde det gøy, har jeg jobbet, prøvd å studere (sliter veldig på skolen, har brukt 6 år på en Bachelor, så ja, det suger), men også fått meg en herlig mann og kjøpt leilighet. Da hun endelig startet å studere så fullførte hun bachelor på 3 år i motsetning til meg. Hun opplever motgang der jeg opplever medgang og omvendt. Det er bare sånn det er. Jeg er flink med penger, hun er ikke det osv.. Det er ikke nødvendigvis den personen som er flinkest på skolen eller er den mer populære som ender med å gjøre det best i livet uansett. Dessuten kan livet bare bli så bra som det man vil det skal bli!

Anonymkode: db772...069

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de fleste sammenlikner seg når alderen er såpass tett og dere er av samme kjønn.

Men grunnlaget for misunnelse er kanskje litt overdrevet? Svir fordi du som alle trengte litt hjelp med lekser og hun debuterte seksuelt før deg? Altså, det kunne vært mye verre liksom.

Anonymkode: 47830...12f

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at de fleste sammenlikner seg når alderen er såpass tett og dere er av samme kjønn.

Men grunnlaget for misunnelse er kanskje litt overdrevet? Svir fordi du som alle trengte litt hjelp med lekser og hun debuterte seksuelt før deg? Altså, det kunne vært mye verre liksom.

Anonymkode: 47830...12f

Prøvde liksom å beskrive bredden i ting hun har lyktes bedre i enn meg, og at det har vært sånn fra starten av. Skjønner at de tingene der virker banale og er ikke noe jeg tenker på nå lengre. Men på den tiden var det store greier.

Samtidig tror jeg det kanskje ligger litt i misunnelsens natur at man overdriver grunnlaget? Når man først har vent seg til å tenke negative, sjalu tanker, legger man merke til alt som bekrefter dem og ignorerer alt annet. Forstår jo dette selv, så vet hva jeg har å jobbe med, men er bare så lei!!!

Spesielt ille nå fortiden fordi jeg aldri kommer meg ut på boligmarkedet og foreldrene mine alltid messer om hvordan det ordnet seg for søster og jeg får lyst til å skrike at jeg aldri kommer til å tjene 600.000 eller ha den utstråligen av selvtillitt og overbevisning som gjør at en bankrådgiver firer litt på krava. Og fordi jeg er nysingel og bedratt og undertonen blant familie og venner er at jeg er skyld i det selv og hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen, gro litt ben i nesa og leve lykkelig som singel, slik som min fantastiske søster?

Anonymkode: e797d...56b