Dine beste råd mot depresjon? UTEN MEDISINER

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært deprimert og kommet seg ut av det, uten medisiner, som har lyst til å dele noen råd med meg? 

Jeg har bare så lyst til å leve et normalt liv, depresjonen kommer av mange forskjellige ting oppigjennom årene, men ønsker så gjerne å komme ut av det. Har du gjort noen tiltak som har hjulpet for deg tar jeg gjerne imot alle tips.

på forhånd takk 💐

Anonymkode: 5b582...b6d

[AnonymBruker]

Når man er deprimert begynner grublingen, man prøver å finne ut hvorfor man har det så dårlig. Denne grublingen fører gjerne til at man bare husker negative ting i sitt liv, de positive opplevelsene blir glemt, så mitt beste råd må være å ikke hoppe på " grublebussen", bare la den kjøre forbi. I tillegg må du komme deg ut, gå turer eller hvis det er en annen fysisk aktivitet som man vanligvis liker, så utfør den aktiviteten hver dag. Ps, hvis du ikke klarer å slutte å gruble kan du tillate deg selv å gruble i 5 minutter men når de 5 min har gått så er det ikke lov å gruble mer.

Anonymkode: 1d89a...eda

[AnonymBruker]

Deprimerte og psykisk syke som ikke vil ta i mot hjelp og medisiner vil ikke bli friske og vet virkelig ikke sitt eget beste...Ta i mot hjelp ts å følg behandlingen du får så blir du frisk. Fatter ikke hvorfor man på død og liv skal lide lengst mulig...det virker som en type statusjag eller en slags dyrking av sykdommen.

Anonymkode: 40b36...9db

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Deprimerte og psykisk syke som ikke vil ta i mot hjelp og medisiner vil ikke bli friske og vet virkelig ikke sitt eget beste...Ta i mot hjelp ts å følg behandlingen du får så blir du frisk. Fatter ikke hvorfor man på død og liv skal lide lengst mulig...det virker som en type statusjag eller en slags dyrking av sykdommen.

Anonymkode: 40b36...9db

Herregud, TS vil bli frisk uten medisiner. Vet du overhodet hva du snakker om og har du prøvd antidepressiv?

 

Anonymkode: 55cd9...75b

[Skadeskutt]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man er deprimert begynner grublingen, man prøver å finne ut hvorfor man har det så dårlig. Denne grublingen fører gjerne til at man bare husker negative ting i sitt liv, de positive opplevelsene blir glemt, så mitt beste råd må være å ikke hoppe på " grublebussen", bare la den kjøre forbi. I tillegg må du komme deg ut, gå turer eller hvis det er en annen fysisk aktivitet som man vanligvis liker, så utfør den aktiviteten hver dag. Ps, hvis du ikke klarer å slutte å gruble kan du tillate deg selv å gruble i 5 minutter men når de 5 min har gått så er det ikke lov å gruble mer.

Anonymkode: 1d89a...eda

Det kan være så "enkelt" ja, men hvorvidt det fungerer i praksis kommer veldig an på hva slags type depresjon og alvorlighetsgrad. Ved langvarig, alvorlig depresjon er det ofte helt nødvendig med medisinering uansett hvor lite man ønsker det. 

---- 

Dette gjelder uansett om man går på medisiner i tillegg eller ikke. Noen ganger trenger man medisin for å i det hele tatt være i stand til å gjøre disse tiltakene, men til syvende og sist er det blant annet dette som skal til for å komme tilbake til livet: 

- Fysisk aktivitet og et sunt og variert kosthold 

- Jobb (gjerne redusert hvis man ikke makter full jobb) eller andre aktiviteter slik at man har noe å gå til og føle at man får brukt kropp og sinn. 

- Kontakt med andre mennesker. Uansett hvor intenst man bare vil isolere seg så må man stå i mot. Om så bare 30-60 min. Eller faktisk bare det å komme seg ut blant folk som å tusle litt i byen. 

- Begrense bekymringer: Har du mulighet til å feks få fikset opp i noe som har hengt over deg økonomisk, så få det unna. 

- Samtaleterapi- Det er ikke for alle, men mange finner hjelp i det. 

- avledning: Å unngå å bli liggende for mye å tenke og gruble er viktig. Finn på andre ting, sett på serier osv. Likevel er det viktig at en tar seg tid til å kjenne på følelsene. Aktiviseringen for å slippe å tenke kan bli så voldsom at man blir utslitt noe som igjen kan gjøre at en blir verre. Hvilket som fører meg til: 

- Nok søvn og hvile! 

- gjør noe du liker!  Det kan føles helt meningsløst, men det vil på sikt være helsebringende. 

- Øv deg på å ikke sette deg helt fast i negative tankespiraler. Når tankene kommer om at dette går ikke osv. Si til deg selv at jo, det går! Selv om du ikke tror på det. Du må stadig jobbe med egne tankesett da depresjon ikke bare handler om å bli kvitt følelsen, men også tankene. 

 

Jeg har selv karret meg ut av moderat depresjon flere ganger uten medisinering. Nå derimot går jeg på sterke medikamenter da jeg har en alvorlig, atypisk og behandlingsresistent depresjon. Det er helt, helt nødvendig. 

Jeg vet ikke hvorfor du ikke vil prøve medisiner, men hvis det er at du har dårlig erfaring med ett preparat så husk at du kan få god effekt av et annet. Når det er sagt så går "vanlige", moderate depresjoner over. Spesielt dersom man ikke gir etter og isolerer seg og bare ligger i senga. Den "brenner ut". Det er ikke så ofte en klassisk depresjon varer i mer enn et halvår. Ikke at man nødvendigvis blir lykkelig altså, men at de sterke depressive symptomene roer seg. 

Endret 5. juni 2017 av Skadeskutt

[AnonymBruker]

Yoga og meditasjon

Mange turer ut i naturen, gjerne sammen med en hund dersom man ønsker og kan ha en hund i livet sitt

Et par gode hobbyer

Endre tankemønsteret sitt, finne gleden i de små tingene i hverdagen

 

Var dypt deprimert i en periode i livet mitt. Såpass at jeg forsøkte å ta mitt eget liv (ikke halvhjertet  som et rop for hjelp, men såpass at jeg faktisk hadde dødd dersom ikke en kompis hadde funnet meg). Jeg tok til slutt tak i mitt eget liv, bestemte meg for at dette skulle jeg gjennom og jeg begynte med de tingene som jeg listet opp over her...det tok noen år, med har jobbing, opp- og nedturer, men i dag er jeg på et virkelig godt sted psykisk

Anonymkode: a2a6b...909

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Deprimerte og psykisk syke som ikke vil ta i mot hjelp og medisiner vil ikke bli friske og vet virkelig ikke sitt eget beste...Ta i mot hjelp ts å følg behandlingen du får så blir du frisk. Fatter ikke hvorfor man på død og liv skal lide lengst mulig...det virker som en type statusjag eller en slags dyrking av sykdommen.

Anonymkode: 40b36...9db

Andel kronisk deprimerte har økt etter innføring av antidepressiva. Sannsynligvis ødelegger antidep hjernens egen evne til å komme seg ut av depresjonen. Det betyr at du i beste fall får moderat positiv effekt en periode, så begynner hjernen å kompensere for feilproduksjon av stoffene i hjernen og man blir deprimert igjen. Når du da blir deprimert igjen har hjernen overprodusert av de negative stoffene for å kompensere for overproduksjonen av de positive. Det vil si at det er MYE vanskeligere å bli frisk. Vi har også sett en tredobling av kronisk deprimerte etter inføring av antidepressiva, det til tross for at mange flere er i behandling enn for 20 år siden. Syns du ikke det er rart at mange flere går på medisiner og får terapi, men enda flere viser seg å ha en depresjon som ikke kan kureres? Nå snakker jeg om at i 1990 var 10-15% kronisk deprimerte. I 2006 var det tallet 40%. 

Antidepressiva er med på å sykeliggjøre den norske befolkning. Det som er ekstremt skummelt er at økningen av bruk av antidep blant unge øker. I verste fall vil vi få et skyhøyt antall kronisk deprimerte mennesker i midten av 20-årene om noen år, som har blitt ødelagt av antidep

Anonymkode: b48f8...700

[Antoinette]

Kombiner jevnlige psykologtimer med fysisk aktivitet, nok vann, sunn mat og minimalt med alkohol. 

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart🌹 Jeg tar det til meg. 

Anonymkode: 5b582...b6d

[AnonymBruker]

Jeg begynte å avslutte hver dag med å skrive ned fem ting jeg er takknemlig for; som har preget dagen din. Det kan være store ting, eller små ting. Typen "jeg er takknemlig for at pus kom inn igjen, selv om hun var borte lenge og jeg var bekymret", "jeg er takknemlig for at jeg rakk bussen i dag som jeg måtte løpe for å rekke", eller "jeg er takknemlig for at sjefen skrøt av meg og synes jeg gjorde en god jobb i dag". Bare skriv ned fem ting hver kveld som du er glad for/takknemlig for som har skjedd den dagen. 

I tillegg så kan du forsøke å slutte å unnskylde deg i situasjoner, og heller takke for ting. Typ: ikke si: "beklager at jeg er sen", si heller: "tusen takk for at du hadde tålmodighet til å vente på meg". Ikke si: beklager at jeg er så vanskelig når det kommer til sosiale sammenhenger", si heller: "tusen takk for at du inviterer meg selv om jeg ofte ikke møter opp". Ikke bare hjelper det på selvfølelsen å slutte å beklage seg hele tiden, men dine venner/familie/kolleger osv vil sette mer pris på og godta unnskyldninger hvis de kommer i form av "takk for at du...." fremfor "beklager at jeg....". Bare prøv, du ser det etter hvert vil ha mye å si på din holdning til ting også. 

Det hjalp i alle fall meg veldig. 

Anonymkode: b92a5...6b7

[AnonymBruker]

Uttrykke sine følelser, gjennom kunst eller nedskriving, eller få fysisk utløp for det man holder inne-løpe eller gå turer i skog og mark. Stillhet gir godt tankerom. Ta vare på seg selv-sunnhet, nok søvn, kutte ut røyk og alkohol. Utforsk aktiviteter og hobbyer man kunne tenke seg å prøve. Positiv mantra- gi selvskryt, unne seg noe. 

Anonymkode: 2567a...e2c

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å snakke med en psykolog, samtidig hjalp treningen meg

Anonymkode: 823d1...ec8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Andel kronisk deprimerte har økt etter innføring av antidepressiva. Sannsynligvis ødelegger antidep hjernens egen evne til å komme seg ut av depresjonen. Det betyr at du i beste fall får moderat positiv effekt en periode, så begynner hjernen å kompensere for feilproduksjon av stoffene i hjernen og man blir deprimert igjen. Når du da blir deprimert igjen har hjernen overprodusert av de negative stoffene for å kompensere for overproduksjonen av de positive. Det vil si at det er MYE vanskeligere å bli frisk. Vi har også sett en tredobling av kronisk deprimerte etter inføring av antidepressiva, det til tross for at mange flere er i behandling enn for 20 år siden. Syns du ikke det er rart at mange flere går på medisiner og får terapi, men enda flere viser seg å ha en depresjon som ikke kan kureres? Nå snakker jeg om at i 1990 var 10-15% kronisk deprimerte. I 2006 var det tallet 40%. 

Antidepressiva er med på å sykeliggjøre den norske befolkning. Det som er ekstremt skummelt er at økningen av bruk av antidep blant unge øker. I verste fall vil vi få et skyhøyt antall kronisk deprimerte mennesker i midten av 20-årene om noen år, som har blitt ødelagt av antidep

Anonymkode: b48f8...700

Kilder?

Anonymkode: 7822e...5c8

[SlemUlv]

Jeg klarte meg uten medisiner i 4 år, nå er jeg dessverre tilbake på dem pågrunn av ting som gikk galt. 
Det som hjalp meg var: Rutiner, gå å legge meg til omtrent samme tid hver dag (sklei seff ut litt i helgene), stå opp til "normal" tid.
Spis sunt og regelmessig. 
Snakk med psykolog. 

Jeg prøvde også å trene, men det klarte jeg ikke regelmessig, pågrunn av smerter. 

[k1kk1]

Jeg hadde lenge problemer og tok ikke medisiner. Klarte ikke å løse det selv. Prøvde en stund noen medisiner, men ingenting hjalp. Plutselig en dag ble det bedre fordi legen fant ut HVORFOR jeg var depressiv. Det hadde ikke noe å gjøre med at jeg var negativ og ikke prøvde, det hadde å gjøre med at hjernen min av en eller annen grunn produserte for lite av det hormonet som gjør at man sover tungt nok. Uten søvn får ikke hodet tid til å sortere gjennom informasjon og man ender opp trøtt, sliten og ja deprimert. Så etter jeg begynte på disse og tok dem daglig, begynte igjen hjernen min å produsere nok selv og jeg kunne slutte. Da hadde jeg ikke gjort noen forandring i hvordan jeg gjorde ting, fordi det var ikke meg det var noe i veien med. Det var noe fysisk som kroppen ikke produserte nok av. Så medisiner trenger ikke nødvendigvis å være en dårlig ting, du kan prøve alt mulig og ingenting vil virke fordi du kanskje trenger noe ekstra hjelp fordi det er noe hjernen din sender feil ut til resten av kroppen. Medisiner vil være med å stabilisere det, uansett så må du først finne ut hvorfor du er depressiv. Det er ikke alltid det er noe med psyken, noen ganger må du gå på medisiner for å løse de kroppslige plagene. Det er som når du får i deg for lite D-vitaminer eller har jernmangel. Kroppen og hjernen jobber ikke slik den skal og må ha hjelp utenfra=)

[John_Felipe]

Nok søvn

Finn nye turvenner

Finn småe gleder i hverdagen

Finn noe å glede seg til i lengden

Finn en drøm å følge

Egentlig bare noen grunner for å leve videre, for noen ganger i en alvorlig depresjon så er det ekstremt vanskelig å finne en mening om hvorfor en forsetter å leve og eksisterer.

For meg personlig så hjalp det å ha en Bucket List. De dagene jeg orker så gjør jeg 1 el 2 ting fra listen. Hver gang jeg krysser av en ting på listen kan jeg med et smil finne litt glede i meg selv  

God bedring TS 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kilder?

Anonymkode: 7822e...5c8

https://www.psychologytoday.com/blog/mad-in-america/201106/now-antidepressant-induced-chronic-depression-has-name-tardive-dysphoria

https://www.newscientist.com/article/2087949-high-antidepressant-use-could-lead-to-uk-public-health-disaster/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2989833/

Anonymkode: b48f8...700

[AnonymBruker]

Takk igjen for alle svar🌹 Jeg tar de til meg.. men dørstokkmila er stor, og føler meg fanget i en grusom spiral nå, men får vel bare ta meg i nakken. For dere som lurer på hva depresjonen kommer av er at det er noe som har fulgt meg hele livet, fant løsningen for en liten stund tilbake, men da skjedde det et nytt traume før jeg var sterk nok til å klare det. 

Anonymkode: 5b582...b6d

[Skadeskutt]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for alle svar🌹 Jeg tar de til meg.. men dørstokkmila er stor, og føler meg fanget i en grusom spiral nå, men får vel bare ta meg i nakken. For dere som lurer på hva depresjonen kommer av er at det er noe som har fulgt meg hele livet, fant løsningen for en liten stund tilbake, men da skjedde det et nytt traume før jeg var sterk nok til å klare det. 

Anonymkode: 5b582...b6d

Huff, ja. Det er vanskelig når det blir sånn. Slik har jeg hatt det lenge. At den ene motgangen/jævelskapen kommer etter den andre. Så hver gang man kommer seg vaklende opp på beina så faller en jo igjen fordi en ikke er sterk nok til å møte ny motstand enda. 

Vi kan være både psykisk sterk, ressurssterk og ha gode evner til å takle store utfordringer, men alle mennesker kan knekke før eller siden. Da trenger en tid på å få bygget seg opp til å kunne takle resten av livet. Har en først falt ned i gjørma så kan ting en ellers ville taklet bedre bli fryktelig tungt å bære. 

Som jeg har sagt x antall ganger til psykiateren min; Når skal man få fred?  Når er nok, nok?! Man må jo bare fortsette å kjempe, for alternativet er ikke bra. Jeg gav helt opp jeg. Ble suicidal og da jeg ble innlagt på akuttpost var jeg sengeliggende sånn 23 timer i døgnet i tre mnd. Lufta gikk helt ut av meg og jeg klarte ingenting. Men det gav meg jo heller ikke noe positivt å ha gitt opp. Det gjorde definitivt ikke ting bedre. Da jeg etter nesten fem mnd innleggelse endelig fikk virkning av en ny medisin så fikk jeg akkurat det psykiske løftet jeg trengte for å klare å ta mer tak i meg selv og være mottakelig for behandlingen jeg fikk. Etter seks mnd innleggelse skrives jeg nå ut om to uker. Jeg er enda veldig syk, men ikke sånn at jeg må være på akuttposten lenger. En god kombinasjon av medisin og psykiater pluss støtte fra resten av personalet gjorde at jeg kom meg opp i knestående og nå skal jeg gjøre det jeg kan for å reise meg helt opp. Men jeg kommer til å trenge krykker (medisin) ganske lenge før det vil bli ansett som trygt at jeg går helt selv. 

Jeg hadde nok ikke levd i dag hadde det ikke vært for akuttinnleggelse, utprøving av ulike medikamenter og tett oppfølging av psykiater. 

Bare som et eksempel på hva slags støtte man kan få hvis man finner rett medisin. Føler overhodet ikke at den avstumper meg følelsesmessig heller slik mange sier de har opplevd med ulike type medisiner. Det er derfor man må være tålmodig og prøve seg fram. Ikke alle medikamenter passer alle. 

Det sies jo gjerne at ved mild depresjon trengs ikke medikamenter. Ved moderat depresjon kan det være lurt. Spesielt hvis depresjonen er tilbakevendende eller varer lenger enn det som er "vanlig", mens ved alvorlig depresjon så anbefales det på det sterkeste å begynne på medisin. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk igjen for alle svar🌹 Jeg tar de til meg.. men dørstokkmila er stor, og føler meg fanget i en grusom spiral nå, men får vel bare ta meg i nakken. For dere som lurer på hva depresjonen kommer av er at det er noe som har fulgt meg hele livet, fant løsningen for en liten stund tilbake, men da skjedde det et nytt traume før jeg var sterk nok til å klare det. 

Anonymkode: 5b582...b6d

For meg fungerte det best å akseptere alle de tingene som var vondt i livet mitt. Jeg ble for eks syk i ung alder og fikk aldri studere og jobbe og spare opp penger. Det var noe jeg lenge strevde med og aldri klarte akseptere. Men til slutt måtte jeg ta innover meg at dette er livet mitt, og vet du, det er ok. Det er ok at jeg aldri kan jobbe eller studere, det er ok at livet mitt ble som det ble.

Det tok litt tid, men gradvis begynte jeg å akseptere at livet mitt er ok, at jeg er ok. Jeg ble først ekstremt trist, mye tristere enn noen gang, men etter noen dager eller var det uker, så følte jeg meg lettet. Jeg pustet lettere og følte meg mer optimistisk enn jeg noen gang hadde vært. Jeg kunne endelig akseptere lviet mitt og historien min, og gå videre.

Det er aslltid veldig vanskelig å formidle til andre mennesker hva som funket for en selv. Det handler veldig mye om hvilken sinnstilstand man er i, hvilken emosjonell løsning man finner. Noe som ikke er veldig lett å forklare i ord. Det er vanskelig å forklare en aha-opplevelse til andre

10 minutter siden, Skadeskutt skrev:

Bare som et eksempel på hva slags støtte man kan få hvis man finner rett medisin. Føler overhodet ikke at den avstumper meg følelsesmessig heller slik mange sier de har opplevd med ulike type medisiner. Det er derfor man må være tålmodig og prøve seg fram. Ikke alle medikamenter passer alle. 

Det sies jo gjerne at ved mild depresjon trengs ikke medikamenter. Ved moderat depresjon kan det være lurt. Spesielt hvis depresjonen er tilbakevendende eller varer lenger enn det som er "vanlig", mens ved alvorlig depresjon så anbefales det på det sterkeste å begynne på medisin. 

Hvor lenge har du gått på antidep? Hvor mange år? Regner med det var det du mente, siden det var det jeg snakket om

Jeg tror noe av problemet med antidep er at man ikke merker den fulle effekten før man begynner å komme seg ut av depresjonen. Det var ihvertfall slik for meg. Det var når jeg følte meg bedre i livet mitt at jeg merket at hjernen min ikke fungerte som den skulle. Da jeg følte meg bedre om meg selv, så var der fortsatt apati og avstumpede følelser. 

Anonymkode: b48f8...700