forbereder til tirsdag

[Gjest gotthard]

sitter og forbereder samling i barnehagen til tirsdagen.

skal prate lit om det tragiske som nå har hendt i asia.

gruer meg lit og håper ikke at noen av barna savner noen der nede.

det vil bli mange rare spørsmål trur jeg , mange som er vanskelig og svare på, men hovedsaken er at vi er ærlige og ikke prater bort spørsmålene de kommer med.

det vanskeligste trur jeg blir og forklare at det ikke er farlig og dra på ferie selv om disse døde/ble savnet når de var på ferie.

[Gjest Far til 2]

sitter og forbereder samling i barnehagen til tirsdagen.

skal prate lit om det tragiske som nå har hendt i asia.

gruer meg lit og håper ikke at noen av barna savner noen der nede.

det vil bli mange rare spørsmål trur jeg , mange som er vanskelig og svare på, men hovedsaken er at vi er ærlige og ikke prater bort spørsmålene de kommer med.

det vanskeligste trur jeg blir og forklare at det ikke er farlig og dra på ferie selv om disse døde/ble savnet når de var på ferie.

Jeg tror tragedien er så ufattelig at barn ikke klarer å sette seg inn i de store tallene.

Mht egne barn har jeg måtte ta små deler av problemstillingen selv om barna nå er ute av barnehagene.

F.eks. har dette med å drukne blitt et problem mht vannskrekken de tidlig opparbeidet seg.. Mye av tiden har derfor relatert seg til denne typen "uskyldige" problemer.

Nå er det snart tid for å ta dem med i bassenget igjen. Jeg er spennt på hvordan de takler det.

Det er ikke til å unngå at barna har fått se TV-bilder som vi voksne reagerer sterkt på. Barna synes imidlertid å ha "en indre kraft til å fortrenge" realitetene.

Problemet behøver derfor ikke være så stort som vi kansje antar, samtidig som det å overse katastrofen/bildene som et mulig problem kan gi katastrofale konsekvenser.

Jeg venter med spenning på hva dere evt kom frem til og hvordan dere oppfatter barnas reaksjon på det som har skjedd. Ser ikke bort fra at det kan brukes av oss som har litt eldre barn også.

Far til 2

[Bettie]

Familiedep. har en god veiledning for hva - og hvordan man kan snakke med små barn om dette.

Selv små barn forstår mye, men det er viktig å være ærlig slik at barna ikke lager seg fantasier som er helt gale. Heldigvis har barn en god evne til å leke seg gjennom vonde opplevelser, og til å gå inn og ut av disse.

Regner også med at kommunene har etablert noen støttesystemer dersom det viser seg at noen barn er direkte berørt.

[Gjest Madam Felle]

Skal du ta det opp med barna, før de engang spør deg/dere om noe? Blir ikke det å dra det litt for langt? Sikkert mange foreldre som har klart å skåne barna sine for dette, og da blir det jo litt feil om dere "barnehagetanter", skal bestemme at nå skal vi snakke om det.

Ville nok ventet til barna spurte selv, og spesielt siden de er så små.

[Væren]

Jeg har vært inne på online.no og lest barnehagen vår sin mail. Fra skolekontoret anbefales det i et skriv at skolebarna bør samles og at man snakker om det som har hendt.

For barnehagene heter det at dette kanskje ikke er nødvendig dersom man ikke er direkte berørt.

I morgen er det planleggingsdag hos oss. Hvis noen i vår barnehage skulle være berørt, enten gjennom familie eller kjente, så regner jeg med at styrer er blitt orientert, og at vi vil snakke om hvordan vi skal håndtere situasjonen. Foreløpig vet jeg ingenting om hva som møter oss.

For min egen del er jeg litt usikker på om man bør ta dette opp med barna. Kanskje det kan være like lurt å avvente barnas egne utspill? Være åpen og svare på spørsmål dersom barna gir uttrykk for sine tanker, og at de ønsker å snakke om det som har hendt?

Man kan gjøre feil både ved å bagatellisere og ved å gjøre for mye ut av situasjonen, tror jeg. "Barn søker selv den informasjon de er modne for å ta i mot" har jeg lært. Det er viktig å gi ærlige svar på det barna spør om, men man skal heller ikke pøse på med alt for mye informasjon som barna ikke er klare for å ta i mot! "Være ærlige" som Skidrow også sier i sitt innlegg. Men også prøve skape trygghet ved å forklare barna at det som hendte ikke kan skje her hos oss.

MEN - helt klart: Også mange ganske små barn har fått med seg grusomme bilder via fjernsyn i romjulen, så man er uansett nødt til å være årvåken for barnas signaler, og forberedt og åpen i forhold til det å takle deres spørsmål og evt. uttrykk for engstelse!

Sender en varm klem til alle som er nødt til å forholde seg til disse problemstillingene i tiden framover. :trøste:

[Gjest Gjesta]

Det gikk et veldig fint program på Globus i kveld (så deler av det) og det var veldig godt forklarende på hvordan og hvorfor en slik bølge kan komme. Det har vært problemstillingen til mine barn. Mine barn har ikke sett nyhetene i det hele tatt i jula. Og det lar seg fint ordne, Far til 2. Dette har innebærer at jeg kun har sett nyheter etter at de har vært i seng og ellers holdt meg oppdatert på nettet.

Vi har pratet om dette og at jeg har venner som har forsvunnet og noen har kommet skadet hjem og noen har kommet bra hjem, men som sagt så har de ikke sett bilder på tv men de har fokusert på hvordan oppstod denne bølgen, hvor kom den fra ......... osv

[Gjest Primula]

Jeg har også tenkt litt på dette. Jeg er lærer i 1. klasse og vi kommer til å ta det opp. Men jeg er også mor til ei jente på tre år. Hun har ikke fått med seg hva som har skjedd, men jeg lurer litt på om de kommer til å ta det opp i barnehagen og om jeg i såfall burde ha snakket med henne først. Men samtitid blir det veldig feil etter som hun ikke vet noe om det, og heller ikke forstår mye av det.. Jeg kommer til å spørre ansatte i barnehagen om de kommer til å snakke om det tror jeg.

[Trixi]

Jeg leste noen råd i Dagbladet idag ang dette. Husker ikke eksakt hva det stod, men forstod at barn opp til tre år ikke trengte å forklares så mye dersom de ikke er direkte berørt.

3-4-åringene kunne bli fortalt at det hadde vært en stor bølge som hadde ødelagt mange hus ved stranden.

4-5-åringene kunne man også fortelle at noen hadde druknet og forklare litt mer rundt kjempebølgen.

(Nå må dere ikke ta meg ordrett, jeg hadde litt dårlig tid da jeg leste det og fikk kanskje ikke med meg alt... men synes i alle fall det jeg fikk lest hørtes fornuftig ut.)

Jeg tror ikke jeg ville tatt det opp i samlingsstunden i barnehagen, men heller snakket og forklart for de(n) som evnt bringer temaet på banen. Dersom mange av barna har hørt mye om det på forhånd og det blir mye snakk om det de i mellom ville jeg derimot tatt det i samlingsstunden slik at ikke barna spinner av gårde med sin fantasi.

[Gjest gotthard]

av 20 barn er det kansje 3-4 som ikke har sett dette på tv trur jeg.

det er en generel tryghet for barn at vi voksne kan prate om dette , det gjør det lit mindre skumelt og farlig.

om vi da holder tilbake osv så kan barna bygge videre på fantasier de får etter og ha snappet opp lit her og der, de forstår at noe er galt men vet ikke mere en det.

hvordan kan barna vite at dette ikke skjer i norge når ingen vil prate om dette? hvordan bli kvitt frykten når vi skjuler ting får de?

du vet at det vi ikke vil prate om med et barn er ekstra farlig i barnets tanker og det er ikke alle foreldre som er like flinke til og prate med barna sinne om slikt.

men, det er begrenset hva du skal fortelle og hvordan , ingen grunn til og fortelle om grufulle hendelser men gi en redgjørelse på deres måte og som de kan forholde seg til.

[Gjest gotthard]

les foresten her om hvordan du skal formidle dette til barn i ulik alder.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=260767