AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #1 Skrevet 4. juni 2017 Hei. Mannen min er en god far på mange områder, og en god og omtenksom mann. Men han mangler veldig ansvarsfølelse, og synes han oppfører seg som han bare har seg selv. Vi har et barn sammen på 1,5 år. Kan komme med noen eksempler: - Kan ofte drøye det lenge med å skifte morgenbleie om han står opp. (Har bedret seg etter uendelig mas fra meg) - Får ofte sen frokost om han er alene med barnet. - Lar barnet se på tv og kan sovne på sofaen i mange timer - Var nylig på bading med noen venner og avtalte at vi begge skulle se etter barnet (Pga før har kun jeg gjort det og han har slappet av og koset seg mens jeg har følt meg utrolig lei og sliten av at kun jeg har følgt med.) Også skjedde det først at de sto å lekte med noe, så sprang barnet på de glatte flisene, mens han bare så en annen vei. Jeg ropte,(var i bassenget) og da snudde han seg, men det var for sent og barnet falt og gråt kraftig. Ble sur da, men etterpå bestemte jeg meg for å ta opp det senere og heller prøve å ha det gøy resten. Neste som skjedde var at barnet skulle sklie seg på en liten sklie når han skulle følge med, (i barnebassenget) men han så bort, og barnet snublet og lå med hode under vann. Igjen var det jeg som måtte rope, siden jeg alltid følger med i tillegg fordi jeg ikke kan stole på han. - Når vi spiser middag, så ser mannen min kun på maten sin, og rett fram, og av og til på meg. Han får aldri med seg om barnet kaster noe, reiser seg i stolen, eller finner på noe annet tull. Når jeg kommer inn når de for eks spiser kvelds alene, så sitter barnet for seg selv mens han sitter gjerne vendt andre veien og ser uti luften, eller er på mobilen. - Han må ofte jobbe lenger og jeg lager alltid klar middagen til da han skal komme hjem og barnet vårt venter spent, men han bruker ofte å ikke si ifra om han kommer eller ikke. Det er som regel jeg som må ringe for å spør hvor han blir av. Dette har jeg vært mye sur for så han er flinkere i perioder, men så sklir det ut.. Kan komme med hundre flere eksempler, men dere skjønner vell greia. Så det var nå nylig jeg skjønte at, det hjelper ikke å drive å mase om alle disse enkelt hendelsene.. For det er ikke der problemet ligger. Problemet ligger jo i at han ikke føler noe som helst ansvar for noen av disse tingene selv! Det føles ut som jeg dresserer en hund til å huske ditt og datt men at han ikke skjønner hvorfor han gjør det, og derfor kan glemme det..! Hva gjør jeg? Bør han få mer ansvar, for å bli mer ansvarsfull, eller hvordan fungerer det? Altså, at han finner på ting mer alene med barnet vårt, kan det hjelpe? Men samtidig så er jeg jo litt bekymret for hva som kan skje om de er en plass alene, for eks da på bading. Anonymkode: db10a...fc7 3
Gjest GoldenLioness Skrevet 4. juni 2017 #2 Skrevet 4. juni 2017 Eh....han la ikke merke til at barnet var under vann og kunne druknet? Jeg hadde faktisk forlatt han for det om det var noe han var så lite bekymret for. Det handler ikke om ansvarsfølelse. Da er han faktisk ikke i stand til å ta vare på et barn og jeg kunne ikke vært sammen med en mann der jeg faktisk fryktet for barnets liv. Å sovne mens en skal passe på en 1 1/2 åring er også totalt uakseptabelt. Han høres ut som en som lett kunne gått fra barnet i badekaret for å "bare hente noe" *Grøss*
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #3 Skrevet 4. juni 2017 Akkurat nå, GoldenLioness skrev: Eh....han la ikke merke til at barnet var under vann og kunne druknet? Jeg hadde faktisk forlatt han for det om det var noe han var så lite bekymret for. Det handler ikke om ansvarsfølelse. Da er han faktisk ikke i stand til å ta vare på et barn og jeg kunne ikke vært sammen med en mann der jeg faktisk fryktet for barnets liv. Å sovne mens en skal passe på en 1 1/2 åring er også totalt uakseptabelt. Han høres ut som en som lett kunne gått fra barnet i badekaret for å "bare hente noe" *Grøss* Ja, altså, det hele gikk veldig raskt. Jeg så med engang at barnet var under å ropte med engang. Han så da også opp med engang, så han hadde nok sett det, men når barnet allerede var under vann. Hadde jeg vært nærmere hadde jeg jo tatt tak i barnet før barnet havnet under vann. Ja han er vell ikke i stand til å ta vare på barnet alene, men er ikke det ansvarsfølelse det handler om da? Eller? Anonymkode: db10a...fc7
Gjest GoldenLioness Skrevet 4. juni 2017 #4 Skrevet 4. juni 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, altså, det hele gikk veldig raskt. Jeg så med engang at barnet var under å ropte med engang. Han så da også opp med engang, så han hadde nok sett det, men når barnet allerede var under vann. Hadde jeg vært nærmere hadde jeg jo tatt tak i barnet før barnet havnet under vann. Ja han er vell ikke i stand til å ta vare på barnet alene, men er ikke det ansvarsfølelse det handler om da? Eller? Anonymkode: db10a...fc7 Å ta ansvar så tenker jeg på å ta ut søpla eller følge opp hverdagslige ting. Å risikerer sikkerheten til sine egne barn(som å sove når en 1 1/2 åring kan bevege seg fritt uten tilsyn) er i mine øyne i en egen kategori.
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #5 Skrevet 4. juni 2017 Akkurat nå, GoldenLioness skrev: Å ta ansvar så tenker jeg på å ta ut søpla eller følge opp hverdagslige ting. Å risikerer sikkerheten til sine egne barn(som å sove når en 1 1/2 åring kan bevege seg fritt uten tilsyn) er i mine øyne i en egen kategori. Ja skjønner hva du mener. Jeg tenker på det som at han har ekstremt mangel på ansvarsfølelse. Han går jo heller ikke ut med søpla eller andre hverdagslige ting med mindre jeg spør, men da gjør jo han det, og ingenting alvorlig har jo skjedd, bare at jeg må spør/mase. Men det er nok i en egen kategori ja. Hva kan hjelpe da tror du/dere ? Anonymkode: db10a...fc7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #6 Skrevet 4. juni 2017 Å ikke kunne etterlate mannen alene med sin baby, er egentlig noe helt annet enn manglende ansvarsfølelse. Han er jo helt på bærtur? Hadde ikke turt å forlatt han heller, tanken på 50/50 ville vært dritskummelt! Kommer ungen min hjem igjen i live liksom? Herregud. Han bør få profesjonell veiledning. Anonymkode: 31252...575 9
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #7 Skrevet 4. juni 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Å ikke kunne etterlate mannen alene med sin baby, er egentlig noe helt annet enn manglende ansvarsfølelse. Han er jo helt på bærtur? Hadde ikke turt å forlatt han heller, tanken på 50/50 ville vært dritskummelt! Kommer ungen min hjem igjen i live liksom? Herregud. Han bør få profesjonell veiledning. Anonymkode: 31252...575 Hvor kan han få det? Helsestasjon eller? Anonymkode: db10a...fc7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #8 Skrevet 4. juni 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja skjønner hva du mener. Jeg tenker på det som at han har ekstremt mangel på ansvarsfølelse. Han går jo heller ikke ut med søpla eller andre hverdagslige ting med mindre jeg spør, men da gjør jo han det, og ingenting alvorlig har jo skjedd, bare at jeg må spør/mase. Men det er nok i en egen kategori ja. Hva kan hjelpe da tror du/dere ? Anonymkode: db10a...fc7 Det eneste jeg kan komme på, er de videoene der noen "kidnapper" barn rett foran nesen på foreldrene. (Det er to versjoner, en der de blir informert, og en hvor han lokker med barnet mens far ser på mobilen). Rett og slett skremme vettet av han, sånn at han innser at han må følge med. En sånn mann hadde jeg forresten ikke orket å leve med, men alternativet er jo at han har ansvar for barnet alene under samvær, så du kan jo ikke forlate han heller. Hva sier foreldrene hans til dette? Anonymkode: 678da...301 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #9 Skrevet 4. juni 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvor kan han få det? Helsestasjon eller? Anonymkode: db10a...fc7 Det finnes foreldrekurs. Ellers ville jeg satt meg ned og hatt en rolig, balansert samtale, om hva som må endres på. I tillegg, vis han denne tråden. Anonymkode: 31252...575 3
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #10 Skrevet 4. juni 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det eneste jeg kan komme på, er de videoene der noen "kidnapper" barn rett foran nesen på foreldrene. (Det er to versjoner, en der de blir informert, og en hvor han lokker med barnet mens far ser på mobilen). Rett og slett skremme vettet av han, sånn at han innser at han må følge med. En sånn mann hadde jeg forresten ikke orket å leve med, men alternativet er jo at han har ansvar for barnet alene under samvær, så du kan jo ikke forlate han heller. Hva sier foreldrene hans til dette? Anonymkode: 678da...301 Ja, kanskje det. Viste han faktisk en sånn video nylig, han ble veldig sjokkert og så ut som han skjønte litt alvoret men sikkert en annen effekt om han hadde opplevd det. Hva foreldrene hans sier? Tror ikke noen har merket det, og jeg har ikke fortalt det heller. Når vi er på besøk så er jo det jeg som følger med, barnet kommer naturlig til meg, og ofte så leker besteforeldrene med og også følger med. De har ikke sagt noe ihvertfall. Anonymkode: db10a...fc7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #11 Skrevet 4. juni 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det finnes foreldrekurs. Ellers ville jeg satt meg ned og hatt en rolig, balansert samtale, om hva som må endres på. I tillegg, vis han denne tråden. Anonymkode: 31252...575 Ok, skal finne ut om kurs. Takk for godt råd! Anonymkode: db10a...fc7
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #12 Skrevet 4. juni 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja skjønner hva du mener. Jeg tenker på det som at han har ekstremt mangel på ansvarsfølelse. Han går jo heller ikke ut med søpla eller andre hverdagslige ting med mindre jeg spør, men da gjør jo han det, og ingenting alvorlig har jo skjedd, bare at jeg må spør/mase. Men det er nok i en egen kategori ja. Hva kan hjelpe da tror du/dere ? Anonymkode: db10a...fc7 Be Barnevernet om å hjelpe ham med ulike kurs og tiltak! Anonymkode: 28aab...1d0 6
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #13 Skrevet 4. juni 2017 TS, la meg gjette: denne slappfisken av en "mann" er ikke verdens skarpeste? Anonymkode: 28aab...1d0
xinnia Skrevet 5. juni 2017 #14 Skrevet 5. juni 2017 Hva med å la mannen få litt alene tid med barnet.. for slik jeg leser det, så virker det som at han ikke gidder- for du er jo der å forteller han hva og hvordan . Ville kanskje ikke sendt de på badetur alene... 5
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #15 Skrevet 5. juni 2017 Min var (og kan være) sånn, men det ble bedre da jeg bestemte meg for å stå i det og faktisk la han ta ansvar alene, ikke være backup. Det hjelper å ikke være tilstede og badeturer alene var bannlyst lenge, for å si det sånn. Det tok likevel forbausende lang tid før han selv skjønte sammenhengen mellom grinete unger og manglende mat eller oppfølging. Heldigvis har det blitt bedre og nå går det egentlig helt fint om jeg ikke er i nærheten, men er jeg der, så går han ofte rett i hvilemodus... Det er sinnsykt irriterende og veldig slitsomt i lengden for meg å alltid være "overordnet sjef", mens han synes det er helt rimelig for han har så viktig jobb og mye annet å tenke på at han ikke klarer å huske banale hverdagsritualer som når ungene skal være på skolen... Anonymkode: 08c37...100 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #16 Skrevet 5. juni 2017 Han høres jo helt tilbakestående ut? Har han andre kognitive problemer? Noen diagnoser? Hadde aldri, aldri latt denne mannen være alene med barna hvis jeg var deg, TS. Ville snakket med HS. Anonymkode: fd61c...45f 3
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #17 Skrevet 5. juni 2017 Det er så fort gjort for et lite barn å sette f.eks. en brødbit i halsen, og om han sitter fordypet i mobilen kan det ta noen ekstra verdifulle sekunder før han oppdager det. Og det at han lot barnet løpe i svømmehallen slik at det falt og slo seg kunne endt katastrofalt om barnet hadde slått hodet kraftig nok i flisene. Og har du tenkt på at slike ting som å nesten drukne eller kveles kan gi barnet traumer? Selvom barnet ikke er så gammel kan slikt føre til en utrygghet som kan sette spor for resten av livet. Anonymkode: e0612...f74 6
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #18 Skrevet 5. juni 2017 Noen mennesker er utrolig distre, noen har også diagnoser som f.eks ADD som gjør at de har problemer med å huske beskjeder, holde fokus osv. Andre er oppdratt til å koble ut hjernen litt, kanskje var det hans mor som gjor alt med barna mens far gikk på jobb, skrudde på bilen osv. Snakk med helsestasjonen, kanskje de har cirkle of security kurs å tilby. Familievernkontoret kan hjelp dere med å få ham til å innse alvoret og få dere til å samarbeide bedre. Anonymkode: 443b1...099
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #19 Skrevet 5. juni 2017 Han tenker vel at du er der uansett og forteller han hva han skal gjøre. Jeg ville gitt han tid alene med barnet. Anonymkode: 34d5a...0f9 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2017 #20 Skrevet 5. juni 2017 HI er er eksempel på hva som skjer når mannen ikke tar ut pappapermisjon. Han har aldri hatt hovedansvaret, TS tar det og har det, så han er ikke skolert i ansvaret det er å ha papparollen. (Jeg gjetter altså, men siden TS ikke nevner noen brølere i pappapermen, regner jeg med jeg har rett.) Anonymkode: 66ef8...973
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå