Akutt Leukemi

[BerntHulken]

Endret 12. juli 2023 av BerntHulken

[Svartedauden]

Herregud, sitter med tårer i øynene. Min mamma har slitet med kreft det siste 1,5 årene, og er frisk nå. Så dette river i hjerterota.
Dette her skal du klare! Du må ta dag for dag, og søke styrke i de rundt deg. Dette kommer til å bli en tøff kamp, med mye usikkerhet, utmattelse og sorg. Uansett, så skal du ikke gi opp, og du skal vise den hersens kreften hva du er god til!

 

Lykke til, og jeg er spent på å følge din kamp

[Neteas]

5 minutter siden, Steffieboy skrev:

Bare hyggelig! Stå på, dette klarer du!

Selv mistet jeg pappa i kreft da jeg selv var barn, og senere også tante, så dette går genuint inn på meg.. Skal sende deg mange varme tanker fremover!

Huff, ikke meningen å rippe opp i gamle sår  Beklager det! Om det er noe trøst, så tror jeg faktisk man føler seg "klar" til å gi slipp når det har gått så langt.. Det er absolutt det tungeste jeg har vært oppi. Det eneste som er værre å se for seg, er om en av ungene hadde blitt rammet. Og HVIS jeg taper denne krigen, så er mitt største ønske at de tenker at det er jeg som mistet livet, og de må leve sitt til det fulle. Smile FOR meg, minnes det gode vi hadde og ikke la dette faenskapet styre dems lykke livet ut. Helt sikker på at pappaen din tenker det samme. Savn er grusomt.. Jeg vet 💔 Kondolerer så mye❤️

[Neteas]

9 minutter siden, Svartedauden skrev:

Herregud, sitter med tårer i øynene. Min mamma har slitet med kreft det siste 1,5 årene, og er frisk nå. Så dette river i hjerterota.
Dette her skal du klare! Du må ta dag for dag, og søke styrke i de rundt deg. Dette kommer til å bli en tøff kamp, med mye usikkerhet, utmattelse og sorg. Uansett, så skal du ikke gi opp, og du skal vise den hersens kreften hva du er god til!

 

Lykke til, og jeg er spent på å følge din kamp

Namman, jeg ønsker ikke at dere her inne skal få så vondt av meg da.. Beklager det 😢 Det å være barn av kreftrammede foreldre er noe jeg ikke har forstått alvoret av før nå.. Lært utrolig mye. Føler seg så hjelpesløse..  Aldri så gærent at det ikke er godt for noe, sies det. Veldig glad på din mammas vegne. Og håper hun slipper tilbakefall!! Javisst, skal jeg kjempe!!!!! Skal få motgang den ikke kan stå imot. Meld deg inn på Gundas krig på fb om du ønsker det en dag  

Tusen takk ❤️ Klem!

[BerntHulken]

2 minutter siden, Neteas skrev:

Huff, ikke meningen å rippe opp i gamle sår  Beklager det! Om det er noe trøst, så tror jeg faktisk man føler seg "klar" til å gi slipp når det har gått så langt.. Det er absolutt det tungeste jeg har vært oppi. Det eneste som er værre å se for seg, er om en av ungene hadde blitt rammet. Og HVIS jeg taper denne krigen, så er mitt største ønske at de tenker at det er jeg som mistet livet, og de må leve sitt til det fulle. Smile FOR meg, minnes det gode vi hadde og ikke la dette faenskapet styre dems lykke livet ut. Helt sikker på at pappaen din tenker det samme. Savn er grusomt.. Jeg vet 💔 Kondolerer så mye❤️

Nei, det skal du ikke beklage, for det er noe jeg tenker på ofte uansett! Ja, pappaen min hadde nok ønsket at dette ikke skulle prege livet mitt. Det er faktisk noe jeg burde tenke mer over.. Egentlig bør jeg si takk for at du minte meg på det

Ta vare på deg selv og barna, og skap mange fine øyeblikk sammen som dere ser tilbake på med et smil når du er blitt frisk  

 

[Neteas]

5 minutter siden, Steffieboy skrev:

Nei, det skal du ikke beklage, for det er noe jeg tenker på ofte uansett! Ja, pappaen min hadde nok ønsket at dette ikke skulle prege livet mitt. Det er faktisk noe jeg burde tenke mer over.. Egentlig bør jeg si takk for at du minte meg på det

Ta vare på deg selv og barna, og skap mange fine øyeblikk sammen som dere ser tilbake på med et smil når du er blitt frisk  

 

Jeg har også mistet min far.. jeg var 29, men alikevel var jeg ikke klar. Når jeg føler meg alene og kjenner savnet, så hører jeg han kjefte 😅 Livet er en vanskelig ting å takle.. Man må nyte det man har før det er for sent. Kommer jeg meg igjennom dette kommer jeg til å bli en helt annen person enn det jeg var før kreften.. Brutal måte å lære på.. Men må være en mening med dette..

[Fotballmamma]

12 timer siden, Neteas skrev:

Tusen takk for omtanke Steffieboy og Fotballmamma ❤️ 

Velger å oppdatere mest på facebookgruppa, men kommer innom her innimellom. Sikkert noen som ikke ønsker å følge meg på fb. 

Radiumen ringte i dag, og ga meg behandlingsplan. Blir 6 kurer med 14 dagers nellomrom. Hver behandling vil gå over tre dager. Vet ikke hvilken dag enda, men starter denne uken. Grugleder meg... Det positive er at kuren er over på i overkant av tre mndr, og ikke seks mndr som jeg forsto er vanlig. 

Begynner å få den etterlengtede kampånden nå!! Dette skal ikke frarøve ungene mine mammaen dems.. 

❤️

Jeg følger deg gjerne på fb.

Har hatt en sønn med svulst i hjernen, det gikk veldig bra med han - men det gjør noe med en når kreft rammer, livet blir ikke helt det samme etterpå. 

Heldigvis har forskning og utvikling ført til at mange, mange vinner kampen. <3

[fregnefjeset]

Snikleser  her.. Lykke til med behandling, sender styrkeklemmer ❤

[Sera D]

Uff, så trist at det var kreft  

Ønsker deg lykke til med behandlingen og håper du blir helt frisk igjen. Klem

[AnonymBruker]

Bare innom for å gi deg en god klem!  

Anonymkode: 86190...21c

[Neteas]

7 timer siden, Fotballmamma skrev:

Jeg følger deg gjerne på fb.

Har hatt en sønn med svulst i hjernen, det gikk veldig bra med han - men det gjør noe med en når kreft rammer, livet blir ikke helt det samme etterpå. 

Heldigvis har forskning og utvikling ført til at mange, mange vinner kampen. <3

Tror du meldte deg inn i går? 

Hoff, det er mildt sagt jævlig!!!! Om dette går bra, så skjønner jeg godt hva du mener med at livet aldri blir det samme etterpå. Sønnen min uffa seg over vondt i kneet her om dagen, og jeg blir helt bleik.. lett å få helseangst. Og enda værre når barna er syke  SÅ takknemlig for at jeg fikk dette, og ikke en av mine små.. 💔 Glad for at det gikk så bra med sønnen din!! Blir så sinna av order kreft! 

[Gjest baremei]

Kjære @Neteas! Jeg vil bare si at jeg håper det går bra med deg! Har vært igjennom lignende selv, men blir dessverre ikke frisk. Send meg en PM om du vil prate Krysser fingrene for deg

[Christina82]

hvordan går det med deg?

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: 003f1...681

[AnonymBruker]

Anonymkode: d5456...f8d

[Gjest Blondie65]

Dere som vil vite hvordan det går må nok følge henne på Facebook.

[Mokkilokki]

Hvordan finner vi henne der da?

[AnonymSjiraff]

1 time siden, Mokkilokki skrev:

Hvordan finner vi henne der da?

Sender henne en PM.  

Hun har laget en facebookgruppe for de som ønsker å følge og støtte henne. 

Endret 27. juli 2017 av AnonymSjiraff

[Gardermobanen]

[Neteas]

Fått spørsmål om jeg kan oppdatere her  Noen ønsker å forbli anononyme og det skjønner jeg. 

Jeg ble satt på første cellegift 5 juli. Choep-14 heter den. Tre dager, hver 14.dag. Skal ha seks sånne runder, og er nå klar for å starte min tredje runde i morgen. Siste den 15 sept, om alt går etter planen. 

Mellom første og andre runde ble det innleggelse på isolat i fire dager pga lavt immunforsvar, feber og forhøyet crp. Det verste var å ikke få se ungenen de dagene. På cellegift nr to gikk håret. Hadde noen dager med svie, varme og kløe. Røyta noen dager, før ALT løsna. Merkelig følelse. Fått inn vap, en veneport med "knapp" på brystkassa, for blodårene mine blir så kranglete av gifta. Ellers går ting bra  Generelt utrolig sliten, trøtt, sår i munnen, nummen i fingre og tær, men jeg fungerer i hverdagen og klarer å være mamma oppi det hele  

Beinmargsprøven viste ingen kreftceller der, og alt tyder på at det "kun" er lymfene. Skal ta ny ct nå neste uke eller noe, for å sammenligne med den før cellegift. Kjenner at kulen som vokste tilbake, nå er borte :D Det er en aggressiv lymfekreft jeg har fått og de sier at den er lettere å ta knekken på en andre "lurere" lymfekrefter. Sjeleglad for at jeg fikk kul en plass jeg merket det selv. 

Psykisk går det veldig opp og ned. Gode og vonde dager. Drømmer mye på natta, spesielt en drøm som kommer tilbake. At jeg brått blir sykere, og at ungene kommer på besøk på sykehuset for å være med meg på det siste. Jeg ligger i en døs, og bare hører og ser dem mens de gråter.. og minstemann på 10 kommer oppi senga og holder rundt meg mens han gråter så sårt. De har det så vondt, også får jeg ikke trøsta dem.. Jeg finner aldri ut hvordan drømmen ender, for hver gang han klemmer rundt meg på det harderste, så våkner jeg i en panikk. Sliter en del med å sove pga denne drømmen. Redd for at drømmen kommer tilbake. I dag tyder ingenting på at det skal skje, så skjønner ikke hvorfor den er så dominerende og skremmende. 

Avslutter her! Kan oppdatere mer senere, men er som det påpekes over her, på fb jeg er mest. Veldig takknemlig og glad for all støtte og omtanke jeg har fått og får fra alle her inne ❤️❤️