AnonymBruker Skrevet 13. juni 2017 #41 Skrevet 13. juni 2017 Uff... Så leit å lese! Krysser alt av fingre for deg! Men det kan vel være andre ting også? Har legen din ikke vært proaktiv nok? MASSE lykke til! Anonymkode: 5c5fe...2e9
Ferny Skrevet 13. juni 2017 #42 Skrevet 13. juni 2017 Så jævlig! Håper på det beste for deg og barna dine. La det være noe ufarlig!
Neteas Skrevet 13. juni 2017 Forfatter #43 Skrevet 13. juni 2017 Lager et felles svar jeg.. De sier at det selvfølgelig er en sjanse for at det er en infeksjon et sted.. Men eneste sted jeg har vondt er i lymfekjertlene. Kan man ha infeksjon uten å ha vondt ellers?? Fått beskjed om at de kommer med "pakkeforløpet" når diagnosen er satt. Har noen å snakke med heldigvis. Og ungene får være hjemme med folk rundt seg. 1
Neteas Skrevet 13. juni 2017 Forfatter #44 Skrevet 13. juni 2017 3 timer siden, Miruluna skrev: Dette var trist å lese. MEN det minner meg veldig om forløpet en venninne av meg hadde, og hun fikk påvist lymekreft. Og det gikk helt fint med henne, og det gjør det med deg også uansett - iallefall er sjansene utrolig gode for det. Mager trøst akkurat nå, jeg vet. Skal tenke på deg. Takk for svar! Og takk for at du sier at det gikk bra med henne. Føler meg så elendig, og tenker bare at jeg ikke klarer den kampen. Trenger sånne gode historier, men tør ikke google.. Vet jeg høres dramatisk ut, men er SÅ redd for å dø fra ungene mine.
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2017 #45 Skrevet 13. juni 2017 1 minutt siden, Neteas skrev: Takk for svar! Og takk for at du sier at det gikk bra med henne. Føler meg så elendig, og tenker bare at jeg ikke klarer den kampen. Trenger sånne gode historier, men tør ikke google.. Vet jeg høres dramatisk ut, men er SÅ redd for å dø fra ungene mine. Nå har jeg hatt en annen type kreft... Men kan love deg at krefter til å kjempe og godt humør (galgenhumor) kommer på ett mystisk vis av seg selv når man plutselig står oppi det😘 Man innehar krefter man ikke viste om! Skjønner man går igjennom de værste tankene i en slik situasjon..... Krysser alt jeg kan, håper virkelig du slipper å gå igjennom noe slikt!!! Ønsker deg god bedring! Hilsen en forholdsvis ung alenemor😊 Anonymkode: ac5c6...ac2 2
KatyP Skrevet 13. juni 2017 #46 Skrevet 13. juni 2017 Ville bare gi deg en virtuell . ts.. Dette går helst bra. Vi har et dyktig helsevesen og forskning har kommet veldig langt. Jeg forstår din redsel, særlig for barna dine og håper du får noen å prate med. Nok en . Sendes din vei 3
Neteas Skrevet 13. juni 2017 Forfatter #47 Skrevet 13. juni 2017 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nå har jeg hatt en annen type kreft... Men kan love deg at krefter til å kjempe og godt humør (galgenhumor) kommer på ett mystisk vis av seg selv når man plutselig står oppi det😘 Man innehar krefter man ikke viste om! Skjønner man går igjennom de værste tankene i en slik situasjon..... Krysser alt jeg kan, håper virkelig du slipper å gå igjennom noe slikt!!! Ønsker deg god bedring! Hilsen en forholdsvis ung alenemor😊 Anonymkode: ac5c6...ac2 Åh,tusen takk. Vondt i hjertet på dine vegne. Tårene sitter så løst.. Om du føler for det, så send meg gjerne en pm!!!
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2017 #48 Skrevet 13. juni 2017 5 minutter siden, Neteas skrev: Åh,tusen takk. Vondt i hjertet på dine vegne. Tårene sitter så løst.. Om du føler for det, så send meg gjerne en pm!!! Du trenger ikke ha vondt av meg, men takk😊 Kommet meg så langt at jeg nå venter på friskemeld., det jeg sliter med i dag er ettervirkninger av behandlingen- den er tøff for kroppen... Anonymkode: ac5c6...ac2
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2017 #49 Skrevet 14. juni 2017 På 13.6.2017 den 21.27, Neteas skrev: Takk for svar! Og takk for at du sier at det gikk bra med henne. Føler meg så elendig, og tenker bare at jeg ikke klarer den kampen. Trenger sånne gode historier, men tør ikke google.. Vet jeg høres dramatisk ut, men er SÅ redd for å dø fra ungene mine. Huff.. Håper det går bra med deg og du har fått beroligende svar i dag. Jeg selv har vært mye syk de siste årene, jeg fikk en kronisk blodsykdom og masse symptomer og måtte da ta en beinmargsprøve for å utelukke lymfekreft/leukemi. Har nå en nyoppdaget svulst i halsen, legene tror heldigvis den er mest sannsynlig godartet men jeg må uansett i en pet-skanner for å sjekke at det ikke er flere steder.. Jeg må innrømme at jeg gruer meg til det! Så tankene mine går til deg nå, jeg vet hvor utrolig redd man blir i en slik situasjon.. Bare husk at selvom du er syk og må få behandling, så er det ikke det samme som at du har fått en dødelig sykdom!! (Og om det skulle vise seg å være noe så skummelt som kreft, kjenner jeg flere som har fått lymfekreft og er friske i dag, mange år senere!) Stor og masse 🍀🍀🍀 Anonymkode: 07812...be2
Neteas Skrevet 15. juni 2017 Forfatter #50 Skrevet 15. juni 2017 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Huff.. Håper det går bra med deg og du har fått beroligende svar i dag. Jeg selv har vært mye syk de siste årene, jeg fikk en kronisk blodsykdom og masse symptomer og måtte da ta en beinmargsprøve for å utelukke lymfekreft/leukemi. Har nå en nyoppdaget svulst i halsen, legene tror heldigvis den er mest sannsynlig godartet men jeg må uansett i en pet-skanner for å sjekke at det ikke er flere steder.. Jeg må innrømme at jeg gruer meg til det! Så tankene mine går til deg nå, jeg vet hvor utrolig redd man blir i en slik situasjon.. Bare husk at selvom du er syk og må få behandling, så er det ikke det samme som at du har fått en dødelig sykdom!! (Og om det skulle vise seg å være noe så skummelt som kreft, kjenner jeg flere som har fått lymfekreft og er friske i dag, mange år senere!) Stor og masse 🍀🍀🍀 Anonymkode: 07812...be2 Hei Hoff, synes plutselig alt med sykdom er til å miste forstanden av... Jeg var på CT i går som bekreftet mistanken ytterligere. Har senking, og økning av blodplater. Klokka ni i dag fjernes lymfekjertelen og sendes til radiumen sammen med beinmargsprøve. Min første gang i narkose. Legene sier det fremdeles er en liiiiten sjanse for at det kan være noe annet, men med tanke på helheten, så var de ærlige og sa at innsending av kulen vil vise HVILKE type lymfekreft det er snakk om. Håper jeg er en av de som vinner dette. Jeg takler dette latterlig dårlig. Sørger som om jeg alt er i jorda. Ubeskirvelig tungt
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2017 #51 Skrevet 15. juni 2017 1 time siden, Neteas skrev: Hei Hoff, synes plutselig alt med sykdom er til å miste forstanden av... Jeg var på CT i går som bekreftet mistanken ytterligere. Har senking, og økning av blodplater. Klokka ni i dag fjernes lymfekjertelen og sendes til radiumen sammen med beinmargsprøve. Min første gang i narkose. Legene sier det fremdeles er en liiiiten sjanse for at det kan være noe annet, men med tanke på helheten, så var de ærlige og sa at innsending av kulen vil vise HVILKE type lymfekreft det er snakk om. Håper jeg er en av de som vinner dette. Jeg takler dette latterlig dårlig. Sørger som om jeg alt er i jorda. Ubeskirvelig tungt Jeg føler virkelig med deg, det er en forferdelig mistanke å ha hengende over seg og om det viser seg å være kreft, har du en tøff tid foran deg nå. Det å bli alvorlig syk ER tungt og det er ikke noe som heter å takle det "latterlig dårlig"; du må være i et stort sjokk akkurat nå og det ville vært veldig rart om du ikke var lei deg og redd akkurat nå. Det er naturlig i en slik situasjon, husk at alle er det - også de som vinner kampen! For deg som har aleneansvar for tre barn og som ikke har en partner som kan stille opp og støtte, føles det nok også ekstra tungt. Men prøv å ikke ta sorgene på forskudd (vet det er lettere sagt enn gjort når man har fått en slik sjokkbeskjed), ta en ting av gangen og om det viser seg å være kreft så har legene en plan og behandling for deg og dette kan lett gå bra til slutt! Det gjør det for mange! 🍀🍀🍀 Tenker på deg og håper det går bra i dag! Stoooor Ps. Et lite tips er å gå inn i en støttegruppe på Facebook, jeg selv er med i flere og det har hjelpet meg. Jeg har stort sett vært i engelskspråklige grupper og det å kunne snakke med noen i samme situasjon har til tider vært helt uvurderlig, man har ofte så mange spørsmål som dukker opp underveis. Jeg har også fått gode venner både på nettet og irl. Kanskje det kan også hjelpe deg? Anonymkode: 07812...be2
Skadeskutt Skrevet 15. juni 2017 #52 Skrevet 15. juni 2017 Uff, dette var trasig å lese TS. Men også et godt eksempel på hvor viktig det er å ta symptomer på alvor, så slik jeg ser det har du allerede gjort alt rett. Det er ikke noe som heter å takle det latterlig dårlig å ha fått vite at en sannsynligvis har kreft. Noen reagerer med å bli nummen, noen reagerer med at nå må de bare kjempe for å bli frisk, mens andre gråter ustoppelig. Spesielt i denne første sjokkfasen. Du er i de beste hender! Og du, prøv å ikke vær redd for narkosen. Jeg har vært i narkose 11 ganger og var som deg ganske redd i forkant av første gang. Men egentlig er det veldig behagelig. Man kjenner noen kaldt komme opp gjennom armen og før det har gått 10 sekunder så bare sovner man rolig og godt. Når det er sagt så skjønner jeg godt du engster deg og at redselen for kreft vil gjøre det vanskelig å ikke bli redd når du skal sovne framfor å ta det rolig og kjenne på hvordan man siger inn i narkosen. Jeg sovnet gråtende og redd første gangen, men etter det var jeg mye tryggere og det føltes ofte som en lettelse med narkose for da fikk jeg endelig litt ordentlig ro fra tankene. Så prøv å se på det som noe som ikke er farlig, men noe som er bra. Som skal hjelpe deg. Lykke til.
Neteas Skrevet 15. juni 2017 Forfatter #53 Skrevet 15. juni 2017 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg føler virkelig med deg, det er en forferdelig mistanke å ha hengende over seg og om det viser seg å være kreft, har du en tøff tid foran deg nå. Det å bli alvorlig syk ER tungt og det er ikke noe som heter å takle det "latterlig dårlig"; du må være i et stort sjokk akkurat nå og det ville vært veldig rart om du ikke var lei deg og redd akkurat nå. Det er naturlig i en slik situasjon, husk at alle er det - også de som vinner kampen! For deg som har aleneansvar for tre barn og som ikke har en partner som kan stille opp og støtte, føles det nok også ekstra tungt. Men prøv å ikke ta sorgene på forskudd (vet det er lettere sagt enn gjort når man har fått en slik sjokkbeskjed), ta en ting av gangen og om det viser seg å være kreft så har legene en plan og behandling for deg og dette kan lett gå bra til slutt! Det gjør det for mange! 🍀🍀🍀 Tenker på deg og håper det går bra i dag! Stoooor Ps. Et lite tips er å gå inn i en støttegruppe på Facebook, jeg selv er med i flere og det har hjelpet meg. Jeg har stort sett vært i engelskspråklige grupper og det å kunne snakke med noen i samme situasjon har til tider vært helt uvurderlig, man har ofte så mange spørsmål som dukker opp underveis. Jeg har også fått gode venner både på nettet og irl. Kanskje det kan også hjelpe deg? Anonymkode: 07812...be2 Så godt med denne forståelsen.. leger og sykepleiere er enestående så langt. De lar meg rase og tilogmed dytte dem unna da de vil klemme meg.. jeg er barnslig, men klarer ikke styre meg. Blir kontrollert med sobril og vival nå. Måtte få enerom for å skåne andre pasienter fra dette hysteriske kvinnemennesket😅 Rett og slett anfall av andre dimensjoner enn "normal galskap".. jeg skal søke det opp.. er disse støttegruppene på facebook? Eller? ❤️❤️
Neteas Skrevet 15. juni 2017 Forfatter #54 Skrevet 15. juni 2017 11 timer siden, Skadeskutt skrev: Uff, dette var trasig å lese TS. Men også et godt eksempel på hvor viktig det er å ta symptomer på alvor, så slik jeg ser det har du allerede gjort alt rett. Det er ikke noe som heter å takle det latterlig dårlig å ha fått vite at en sannsynligvis har kreft. Noen reagerer med å bli nummen, noen reagerer med at nå må de bare kjempe for å bli frisk, mens andre gråter ustoppelig. Spesielt i denne første sjokkfasen. Du er i de beste hender! Og du, prøv å ikke vær redd for narkosen. Jeg har vært i narkose 11 ganger og var som deg ganske redd i forkant av første gang. Men egentlig er det veldig behagelig. Man kjenner noen kaldt komme opp gjennom armen og før det har gått 10 sekunder så bare sovner man rolig og godt. Når det er sagt så skjønner jeg godt du engster deg og at redselen for kreft vil gjøre det vanskelig å ikke bli redd når du skal sovne framfor å ta det rolig og kjenne på hvordan man siger inn i narkosen. Jeg sovnet gråtende og redd første gangen, men etter det var jeg mye tryggere og det føltes ofte som en lettelse med narkose for da fikk jeg endelig litt ordentlig ro fra tankene. Så prøv å se på det som noe som ikke er farlig, men noe som er bra. Som skal hjelpe deg. Lykke til. Hei Narkosen gikk veldig fint! Våknet veldig bedugget, og tok noen timer å bli meg selv igjen, ellers fint. Er bare så engstelig for resultatet. Gitt meg veldig god informasjon. De skjønner at det er lymfekreft, men finnes visst flere slag og alvorlighetsgrader. Og ut ifra prøvene får de også vite hvor langt det har gått. Denne sjokkfasen skulle jeg gjerne sovet over.. Eneste som holder meg oppe er mine tre nydelige barn som fortjener å ha mammaen sin i mange år fremover. Tusen takk for støtte du gir meg. Betyr mer enn du aner. Samme gjelder de andre her inne.. Kanskje rart men. Takk! 3
EvaLena Skrevet 15. juni 2017 #55 Skrevet 15. juni 2017 Håper det går bra og lykke til med prøver og behandlinger. Jeg kjenner 2 damer som fikk kreft og hun ene ble friskmeldt for minst 10 år siden, hun andre blir det nå i disse dager. Jeg krysser fingre og tær for at dette vilkår bra 🌹
Skadeskutt Skrevet 15. juni 2017 #56 Skrevet 15. juni 2017 44 minutter siden, Neteas skrev: Hei Narkosen gikk veldig fint! Våknet veldig bedugget, og tok noen timer å bli meg selv igjen, ellers fint. Er bare så engstelig for resultatet. Gitt meg veldig god informasjon. De skjønner at det er lymfekreft, men finnes visst flere slag og alvorlighetsgrader. Og ut ifra prøvene får de også vite hvor langt det har gått. Denne sjokkfasen skulle jeg gjerne sovet over.. Eneste som holder meg oppe er mine tre nydelige barn som fortjener å ha mammaen sin i mange år fremover. Tusen takk for støtte du gir meg. Betyr mer enn du aner. Samme gjelder de andre her inne.. Kanskje rart men. Takk! Så bra du finner litt trøst i tilbakemeldinger du får og trøstende ord. Jeg synes ikke det er rart. Vi har alle behov for omsorg, spesielt i tøffe perioder. Å få omsorg fra noen som ikke "må", men som gjør det av ren og uforpliktende medmenneskelighet kan være ganske godt det. Jeg krysser fingrene for at det ikke er alvorlig og langtkommen. Håper du slipper å vente så lenge.
Qwerty55 Skrevet 16. juni 2017 #57 Skrevet 16. juni 2017 Sender alle mine tanker til deg, TS <3 Har du fått resultatene? 1
Neteas Skrevet 16. juni 2017 Forfatter #58 Skrevet 16. juni 2017 2 timer siden, Qwerty55 skrev: Sender alle mine tanker til deg, TS <3 Har du fått resultatene? Hei. Nei, skulle ta en ukes tid. Kommet inn i en god periode nå. Føler meg helt fin!!! Kanskje jeg får en god nyhet til tross for alle alvorlige ansikter som har snakka til meg siste uken...?) sjansen er jo der!!! Var feberfri i to døgn før jeg ble operert. Etter to uker med feber hver eneste kveld... Takk ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2017 #59 Skrevet 17. juni 2017 Tenker på deg jeg og, TS! Bra at du har kommet inn i en bedre periode, en positiv nyhet hadde jo vært flott!! Krysser fingrene for det Anonymkode: 2ac51...316
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2017 #60 Skrevet 17. juni 2017 8 timer siden, Neteas skrev: Hei. Nei, skulle ta en ukes tid. Kommet inn i en god periode nå. Føler meg helt fin!!! Kanskje jeg får en god nyhet til tross for alle alvorlige ansikter som har snakka til meg siste uken...?) sjansen er jo der!!! Var feberfri i to døgn før jeg ble operert. Etter to uker med feber hver eneste kveld... Takk ❤️ Så bra at du begynner å "eie" situasjonen! Det er noe herk å bli syk og jeg leste en gang at folk som ble alvorlig syke, brukte ofte 1/2 - 1 år bare på å akseptere og bli vant til tanken på å være syk. Det var riktignok snakk om kroniske sykdommer, men det kan vel stemme for andre sykdommer også. Det er i hvertfall bra at dette er blitt oppdaget, for da slipper du å gå rundt og vente og bekymre deg, nå blir det avklart og da kan du (når det verste sjokket har lagt seg) i stedet fokusere på behandling og veien fremover mot å bli frisk igjen! Jeg kjenner i hvertfall flere som opplevde det som enslags "lettelse" å få en diagnose, rett og slett for da fikk de noen svar og en plan og visste hva de måtte forholde seg til. Håper også du får gode nyheter fra legene snart! 🍀🍀🍀 stor klem 🤗 Anonymkode: 07812...be2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå