HØYERE UTDANNING GIR NEGATIV AVKASTNING I NORGE

[Gjest besserwesser]

Høyere utdanning gir ingen avkastning (isolert sett) i Norge.

Korrigerer man for at det er de mest intelligente og produktive som tar utdanning i Norge er avkastningen negativ.

Videre viser en rekke studier at den en bachelorgrad gir langt høyere avkastning enn en mastergrad.

Er dette et resultat av knapphet på fagarbeidere og et overskudd av høyt utdannende? Eller er det noe som er riv ruskende galt med den norske modellen? I offentlige sektor er lønnsforskjellene aller minst, og det synes jeg er merkelig. Burde ikke offentlig sektor opptre som et foregangseksempel?..

Elektrikere er faktisk de som har best lønnsutsikter i Norge (hvis man korrigerer for forskjeller i produktivitet). 

For all del ikke ta høyere utdanning, spesielt ikke innen økonomi. Det vil være en dårlig investering. Bli fagarbeider, og aller helst elektriker. I disse bransjene er det mye enklere å klatre på karrierestigen hvis du er nogenlunde oppegående.

Endret 4. juni 2017 av besserwesser

[AnonymBruker]

Hvor har du link til dette fra?

Anonymkode: 80249...5b6

[AnonymBruker]

Ikke gjør det samfunnet mener du skal gjøre, ikke les statistikker etc, for samfunnet er alltid i endring.  Gjør det DU brenner for /drømmer om, for du skal være i dette med hele deg, og da må du ha en genuin interesse for det du gjør. Da blir det også lønnsomt for samfunnet. Vær alltid tro mot deg selv! Det er faktisk det viktigste. 

Anonymkode: 48877...e23

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det handler om knapphet på fagarbeidere og overskudd av høyt utdannede. Jeg tror det bunner i kultur og den sosialdemokratiske tankegangen. Eneste måten å tjene mye penger med høyere utdanning i Norge er ved å havne i en betydelig lederposisjon innen et selskap, eller hvis man har en jobb med mye reising utenlands eller eventuelt mye overtid/nattarbeid. 

 

Anonymkode: 56020...ad8

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre at inflasjon i høyere utdanning har gjort at arbeidsmarkedet vridd seg i feil retning.

Jeg er selv lærer med mastergrad og opplevde at selve mastergraden gjorde meg ganske attraktiv på markedet da jeg skulle søke jobb, men samtidig er selve avhandlingen ganske urelevant for de aller fleste arbeidsoppgavene mine. Likevel ser jeg at det etterspørres høyere kompetanse hos lærere, men dessverre uten særlig fokus på hva denne kompetansen skal innebære.

På samme måte opplevde jeg at universitetene hadde alt for mange studieplasser på rene teoristudier hvor man får lite erfaring og kompetanse utover det rent akademiske. Det er ikke noe galt med akademia i seg selv, men trenger vi flere tusen nyutdannede som er gode i forskningsmetode? Foruten de 10% som går inn i et rent akademisk/forskningsrelatert yrke så er disse ferdighetene bortkastet.

Jeg hadde et utvekslingsår i USA, som har et helt annet system på godt og vondt. Selvfølgelig er jo finansieringsmetoden ofte dypt urettferdig da de beste plassene alltid går til de som har gått på dyre privatskoler og som har råd til å betale for det. Selv hadde jeg aldri hatt de rent sosio-økonomiske forutsetningetningene som kreves for å komme inn hvis det ikke var for at mitt norske universitet hadde en god avtale om utveksling.

Men selve undervisningen var mye mer praktisk rettet. Man fikk mye mer personlig veiledning underveis og for å bestå fagene kreves det mange flere ferdigheter enn de rent akademiske. For eksempel var det forventet at studentene skulle produsere og jobbe mot prosjekter innenfor yrkesliv, ikke bare øvingsoppgaver som gikk på det rent akademiske og muntlige ferdigheter (diskusjoner, fremlegg, intervjuer etc.) ble også mer vektlagt.

Av mine nærmeste venner er det mange som ikke har klart å komme seg inn i en relevant jobb. Dette er flinke og oppegående personer som har bestått studiet med god margin og som lykkes ellers i arbeidslivet. At de ikke har klart å få en relevant jobb handler ikke om at de ikke har de rette evnene, men at studiene de har tatt ikke er spisset mot arbeidsmarkedet.

Anonymkode: 2b905...d38

[Gjest besserwesser]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du link til dette fra?

Anonymkode: 80249...5b6

Utallige studier. Samtlige studier har konkludert med at studier ikke lønner seg med mindre du er veldig heldig. Ingen av studiene som har blitt gjennomført har blitt korrigert for intelligens, marg. produktivitet på arbeidskraft, og utgangspunkt. Tar man hensyn til at arbeidere med høyere akademisk utdannelse har et annet utgangspunkt et fagarbeidere er avkastningen på utdanning negativ.

Endret 4. juni 2017 av besserwesser

[reAction]

26 minutter siden, besserwesser skrev:

Utallige studier. Samtlige studier har konkludert med at studier ikke lønner seg med mindre du er veldig heldig. Ingen av studiene som har blitt gjennomført har blitt korrigert for intelligens, marg. produktivitet på arbeidskraft, og utgangspunkt. Tar man hensyn til at arbeidere med høyere akademisk utdannelse har et annet utgangspunkt et fagarbeidere er avkastningen på utdanning negativ.

Lite meningsfullt utsagn å hevde at utallige ikke-navngitte-studier-som-ingen-her-kan-etterprøve støtter din sak.

https://www.tu.no/artikler/hoy-utdanning-lonner-seg-ikke-alltid/235965 bruker en praktisk tilnærming på problemstillingen, om det finnes andre regnemåter som du mener er mer hensiktsmessige så bør du presentere dem her.

[AnonymBruker]

Syntes TS har noen poenger. Min ektefelle har master. Jobber inne den offentlige. Lønn på ca. 600.000. Jeg gikk yrkesfag er er "ganske god" inne fagfeltet og tjener 750.000.

I tillegg hadde jeg 0 i studielån. Kom i arbeid 4 år tidligere og ligger langt foran i løypa mtp pensjonsparing.

Ser at dette gjelder for mange i min aldersgruppe på rundt 40. Mange tar "plankefag" på en høyskole. Kommer ut i et arbeidsliv og de fleste ender som saksbehandler i NAV, lærer eller tilsvarende. Hvis det offentlige slutter å ansette alle som kommer ut med tullemastere ingen leser eller har behov for blir det krise.....

 

Anonymkode: 2afb1...32a