Klarer ikke bestemme meg

[Gjest gjest1]

Den ene dagen vil jeg ha barn, den andre dagen ønsker jeg å leve uten. Hvordan i alle verden kommer man til den beslutningen at det ene eller det andre er riktig?

[Gjest Gjesta]

Lag et barn........ så har du tatt et valg og legger livet deretter. Jeg skjønner helt tankegangen din - men en kan se verdier i begge sider - men noen ganger må man hoppe og ta det derfra........ hvis ikke forblir en tvilende i en årrekke

[Gjest Anonymous]

da er du ikke helt klar for barn! vent ett år eller to, gjerne flere, eller sett et årstall! f.ekd om et par år skal jeg ha barn, og da er jeg rede til å la noen andre få min førsteprioritering... for det er det det blir.... ikke føl at du går glipp av noe, for da vil du sitte i fella.... har du fått levd gjennom sydenturer med venninner? er du lei av all friheten? slike spørsmål må du stille deg før du blir mamma på heltid... og så spørs det jo hvor gammel du er også da......

nå som du er fri for forpliktelser, så tllat deg selv å nyte friheten, gjør alt du vil som å reise på lange ferier, osv!

[flopia]

På en måte skjønner jeg deg, men på en annen måte ikke.

Mange kan i utgangspunktet bli gravid uten å være klar for å få barn, men bli flotte foreldre.

Men siden du er innen på tanken hvor du selv har valgt å vente

så tror jeg at du vet om du er klar eller ikke.

Selv har jeg veldig lyst å få barn, men lager hele tiden hindringer for meg selv som jeg gjerne vil bli kvitt.

Som foreksempel

Først ville jeg bli ferdig med skole, så ferdig med lærlingetid, så ha jobb osv.

Men jeg vet jeg vil ha barn

Håper du finner ut av hva du vil :o)

[Gjest Anonymous]

Tanten min var i samme situasjon. Fikk en datter da hun var 39 år, og angrer i dag på at hun ikke startet tidligere og fikk flere...

[*Lene*]

Den ene dagen vil jeg ha barn' date=' den andre dagen ønsker jeg å leve uten. Hvordan i alle verden kommer man til den beslutningen at det ene eller det andre er riktig?[/quote']

Slik har jeg det også. Nå har jo jeg barn fra før da. En gutt på elleve. Men han fikk jeg da jeg var veldig ung. Nå har jeg giftet meg, og startet ett nytt liv, og da kommer selvfølgelig spørsmålet opp!

Utrolig vanskelig!!!

Skal skal ikke......

[Angelica]

Jeg tror at om man er veldig tvilende er man rett og slett ikke klar for det. Er kanskje bedre å vente et år eller to og se an situasjonen!

[kitty]

Tror aldri du blir helt klar for å bestemme seg for å få barn. Man har alltid sånne dager da man ikke vil allikevel. Grunnen er vel at det er et stort sprang som man vet kommer til å forandre livet mer enn noen annet kan gjøre.

Hadde det også sånn, men vi hoppet i det og nå er jeg mamma til verdens skjønneste lille gutt. Ja, visst endrer det livet totalt, men det er verdt det.

[Gjest fortvilet]

jeg har same problem som trådstarter..

det er fryktelig vanskelig, å vite om en virkelig er klar.

Jeg er nå 28 og mange av vennene mine har eller skal ha barn. Jeg er også ferdig med utdannelsen, har jobb og en mann jeg elsker, så alt burde ligge til rette for å starte en familie, men.....

men er jeg klar??? den ene dagen ja..neste så er det deilig å bare kunne gjøre det jeg vil uten ansvaret for småfolk..

men begynner å få litt panikk, blir ikke akkurat yngre!!

[Gjest Anonymous]

ikke få panikk! bare vent noen år til, det skader ingen! hvorfor er det så om å gjøre å få barn så tidlig? jetg skulle personlig ønsket at jeg hadde ventet minst 4 år til, men men jeg vil ikke være foruten mitt lille gull uanset..... så nyyyyyyyyt livet uten barn! og dra på ville fester til syden, dra masse på kino, og ja gjør hva du vil uten forpliktelser!

[Gjest Anonymous]

og 28 år er da ingen alder! jeg ville ventet 4-5 år til hadde jeg vært deg! disse beste årene av ditt liv får du IKKE tilbake igjen, og tro meg, hvis du er 35 og ikke ennå har fått barn, ville jeg vurdert å skynde meg litt, men ikke nå..........

[Gjest Gjest3]

Valget om å få barn eller ikke er det bare du som kan ta. Men en setning kan kanskje hjelpe deg litt på veien... Vi lever bare èn gang. Jeg synes det kan være lett å glemme i hverdagen. Ofte tenker jeg akkurat som om jeg skulle få anledning til å gjøre en ting flere ganger: gifte meg, få barn, bygge hus osv. Nå har jeg begynt å tenke at jeg lever bare en gang, og prøver å leve etter dette. Til syvende og sist er det bare en selv som velger hvordan ens eget liv skal være.

[Gjest Mamma'n]

Er man noen gang 100 % sikker på dette??? Jeg trodde jeg var det, helt til jeg ble gravid... Da var jeg ikke fult så sikker lenger. Hadde mange runder med meg selv om jeg var klar for dette eller ikke, selv om abort ikke var noe alternativ! Men det gikk bra, så nå har jeg to!

Men å få barn tror jeg er den største omveltningen i livet, så det er bra at det er gjennomtenkt, og at foreldrene er inneforstått med at de kanskje må prioritere litt annerledes de neste årene...