Samvær/ tid med barna

[Sharon90]

Hei!

Jeg har lurt på noe veldig lenge. 

Jeg gikk fra bf for snart to år siden. Det var et tøft valg, men helt nødvendig på det tidspunktet. Han hadde fått mange sjanser til å være del av familien etc. 

Til slutt flyttet jeg og barna ut. De er 2 & 4år nå. 

Jeg forklarte han at døra mi alltid er åpen mtp ungene. 

Vi samarbeider utrolig bra nå, har standard 40-60 fordeling siden de enda er så små. 

Vi prater masse sammen om oppdragelse, hva barna gjør, sier, interesser og følger begge godt opp i bhg etc.

Hvis barna ønsker veldig å ringe pappa, eller at han kommer til oss, så ringer vi han og han kommer gjerne til oss. 

 

Men er dette galt? Feil?

Møter utrolig mye varierte meninger om dette.

Helsesøster synes det er utrolig flott slik vi samarbeider.

Familie og venner mener bf er for mye involvert i alt mulig- men han kan vel ikke bli for mye involvert i barna sine liv? De er like mye hans

I mitt liv derimot, men vi har en OK dialog på at jeg hender er på date osv. Men han savner meg jo og sånn. Det er han veldig åpen på. 

Jeg synes det er helt ok, blir kanskje veldig mye ex i livet, men det er viktigere for meg at far og barn bygger videre på det tette båndet de har fått. 

Men hva med nav, jeg får støtte for barnehage feks. Ellers er det ikke så mange stønader jeg mottar tror jeg.  Men får inntrykk av at man ikke skal ha så mye kontakt, og følge 40-60 fordelingen? Ungene sover aldri oftere hos han enn avtalen, han bidrar ikke mer økonomisk enn avtalt, men han er jo gjerne her en ettermiddag og fler i uka, alt ettersom.

[solmåneogstjerner]

Jeg forstår ikke hva som er problemet? Dette høres jo helt perfekt ut? Tror ikke det er mange skilsmissebarn som er så heldige som dine..

Hva er det venner og familie mener er galt med dette? Det eneste måtte vel være at hvis han vil ha deg tilbake, og en gang skjønner at det ikke kommer til å skje, kan han føle seg lurt eller noe sånt? 

Ang NAV har det ikke noe å si så lenge dere ikke er sammen eller han overnatter. 

[AnonymBruker]

Synes dette høres helt fantastisk ut jeg!

Anonymkode: a88a5...bdc

[AnonymBruker]

Syns dette høres ut som ett godt samarbeid jeg! 

Det eneste jeg kan si no på ( av erfaring) er det med at han er innom ett par ganger i uka. Vi hadde lignende situasjon her, som naturligvis forandret seg da jeg fikk ny kjæreste. Da ble barna helt fra seg når de var hos far fordi de savnet mor, og samme når de var hos mor fordi de savnet far.

rett pg slett fordi de var litt for vandte til å se begge foreldre så ofte..  men det er kun av erfaring 

Anonymkode: c1724...15a

[Sharon90]

Han overnatter aldri, ikke ligger vi sammen eller noe sånn heller. 

Jeg har pratet masse om det at han ikke må gå og håpe og tro på at det blir oss. At han forstår status, og det gjør han sier han. Men så er han ærlig på at han ønsker å få meg tilbake også, og at det er litt sårt når jeg er på date. 

Jeg har det enormt lite travelt med å finne noen forøvrig, og jeg tror kanskje det er der venner og familie reagerer- at med han rundt meg og barna så ofte så blir det vanskelig for en eventuell ny partner. 

Men det er såpass langt frem i tid og skal gå såpass gradvis at ingen skal få sjokk av hverandre mener jeg. 

 

Ang. det at barna savner oss når vi er hver for oss er vell egentlig en erfaringen her også til tider. 

Det skal jeg ha litt i bakhodet sånn sett. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sharon90 skrev:

Han overnatter aldri, ikke ligger vi sammen eller noe sånn heller. 

Jeg har pratet masse om det at han ikke må gå og håpe og tro på at det blir oss. At han forstår status, og det gjør han sier han. Men så er han ærlig på at han ønsker å få meg tilbake også, og at det er litt sårt når jeg er på date. 

Jeg har det enormt lite travelt med å finne noen forøvrig, og jeg tror kanskje det er der venner og familie reagerer- at med han rundt meg og barna så ofte så blir det vanskelig for en eventuell ny partner. 

Men det er såpass langt frem i tid og skal gå såpass gradvis at ingen skal få sjokk av hverandre mener jeg. 

 

Ang. det at barna savner oss når vi er hver for oss er vell egentlig en erfaringen her også til tider. 

Det skal jeg ha litt i bakhodet sånn sett. 

Ja, her kunne far komme å gå som han ville og vi var gode venner. Hadde samværsavtale på annenvær helg og 1 dag i uka hos far. Men han kunne komme innom opptil noen dager i uka, og alltid i løpet av helgen barna var her. 

Så fikk jeg ny kjæreste og han ble så sjalu og vanskelig å ha med å gjøre at jeg ikke var interessert å ha noe mer med han å gjøre enn nødvendig. Ogdå fordi han lagde oppstyr når barna var tilstede. Så han sluttet å komme innom, og barna så kun far når de var hos han, og meg når de var hos meg.

barna syns dette var vanskelig og det forstår jeg. Og jeg angrer veldig på at vi tilbringte så mye tid sammen, dette gjorde det vanskeligere for barna og forstå hva det egentlig innebar å ha skilte foreldre. Det var værst den første sommeren barna var 14 dager hos meg i strekk og 14 dager hos far. De grein og grein på telefon til meg den 13 dagen hos far fordi de savnet meg, og dag 2 hos meg grein de fordi de savnet far. Heldigvis gikk dette seg til etter noen mnd og nå er det ikke no problem i det hele tatt. ( nå har vi 55% hos meg og 45% hos far ) Men jeg skulle ønske jeg lot barna vende seg til at de ikke kunne se oss så ofte fra starten av så hadde det blitt lettere for dem

Anonymkode: c1724...15a