Ser du på åndelige opplevelser og innsikt som psykose/vrangforestilling eller ekte?

[AnonymBruker]

Innenfor psykiatrien vil det å føle seg guidet av en ytre kraft, kommunisere med ånder / ufoer / lys / naturen / indre stemmer være psykotisk.
Innenfor religion vil det være velsignede åpenbaringer om man får beskjeder via stemmer, drømmer, indre følelser eller ser at planeter og lys "svarer" en.

Hva syntes dere? Psykose eller spirituell gave?

Anonymkode: e4034...02e

[Gjest Solomon Grundy]

Vrangforestilling

[AnonymBruker]

Anonymkode: 2cc36...4b3

[AnonymBruker]

Hjernen kan overbevises om mye. Det trenger ikke alltid være så ekstremt som psykose en gang. Noen ganger kan man føle religiøse opplevelser. Tror de fleste kan det selv om de er ateister. Det kreves bare at man går inn i en spesifikk sinnstilstand. Det er hjernen som lurer deg

Anonymkode: 3cc59...373

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 2cc36...4b3

Nå er ikke myten om Bigfoot og observasjonene av menn i drakt, akuratt noe spirituelt..... Jeg snakker om det som ikke er like lett å "se" eller "ta på". Som stemmer, drømmetegn, instruksjoner og åpenbaringer under meditasjon, lys som åpner seg på himmelen når man ber om det, og lignende..

Anonymkode: e4034...02e

[AnonymBruker]

Det er blitt tatt CT  av mennesker i psykose som viser at det er ingen stemmer som kommer utenfra og går inn i hodet. 

Anonymkode: 5efc8...d7a

[AnonymBruker]

Jeg opplever innimellom at det skjer synkronitet i livet. F.eks at søstra mi og jeg ikke har sett hverandre på en stund, så har vi nesten identiske klær på oss når vi møtes, og kjøpt samme sko. Hva er den matematiske sannligheten for det? Eller at naboen dukket opp på samme hotell samme ferieuka i syden? Eller at jeg drømmer om avdøde, og når jeg overbærende forteller de i drømme at de ikke finnes lenger, forteller de meg konkrete ting jeg ikke har forutsetninger til å vite som kan bekreftes. For noen dager siden så hadde samtlige fortalt meg at de hadde tenkt mye på et avdød familiemedlem samme dag. Ettåringen fulgte "noe" vi ikke så ved blikket, og min vanligvis så rasjonelle samboer sier at .... kanskje følger med på henne. Samme dag hadde to av  søskenbarna  hennes savnet og tenkt mye på henne, i sær hun ene som var i en sårbar posisjon på et sted den avdøde har vært med å utvikle er større prosjekt (jenta er fem år). Jeg tenker sjelden på alternative ting, men slike synkrone opplevelser føles bare riktig og godt. Jeg tror definitivt det finnes mer enn våre fem sanser er i stand til å oppfatte. Kloden vår er som et sandkorn å regne i størrelse ute i universet. Så klart det finnes noe mer der ute, men jeg tror det er viktig, og kanskje lurest at vi holder fokuset på som er konkret her og nå i hverdagen. Ellers blir i hvert fall jeg litt kokko... 

Anonymkode: c4825...8da

[AnonymBruker]

Fult mulig. I hvert fall med psykedeliske stoffer.

Anonymkode: 21672...81b

[melatonin]

Jeg velger å tro at det er ekte. Jeg liker at det er mystikk og litt "magi" i hverdagen. Ellers hadde ting blitt kjedelig. Jeg synes og folk som ikke tror på noe annet enn det de ser og kan ta på er litt kjedelige. Folk som tror på noe og som er åpne om det gjør meg veldig interessert. Jeg er ikke religiøs selv, men hører gjerne på at folk forteller om troen sin, så lenge de ikke prøver å dytte den over på meg. 

[Gjest Catalina Culès]

Psykose/ vrangforestilling.

Endret 2. juni 2017 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever innimellom at det skjer synkronitet i livet. F.eks at søstra mi og jeg ikke har sett hverandre på en stund, så har vi nesten identiske klær på oss når vi møtes, og kjøpt samme sko. Hva er den matematiske sannligheten for det? Eller at naboen dukket opp på samme hotell samme ferieuka i syden? Eller at jeg drømmer om avdøde, og når jeg overbærende forteller de i drømme at de ikke finnes lenger, forteller de meg konkrete ting jeg ikke har forutsetninger til å vite som kan bekreftes. For noen dager siden så hadde samtlige fortalt meg at de hadde tenkt mye på et avdød familiemedlem samme dag. Ettåringen fulgte "noe" vi ikke så ved blikket, og min vanligvis så rasjonelle samboer sier at .... kanskje følger med på henne. Samme dag hadde to av  søskenbarna  hennes savnet og tenkt mye på henne, i sær hun ene som var i en sårbar posisjon på et sted den avdøde har vært med å utvikle er større prosjekt (jenta er fem år). Jeg tenker sjelden på alternative ting, men slike synkrone opplevelser føles bare riktig og godt. Jeg tror definitivt det finnes mer enn våre fem sanser er i stand til å oppfatte. Kloden vår er som et sandkorn å regne i størrelse ute i universet. Så klart det finnes noe mer der ute, men jeg tror det er viktig, og kanskje lurest at vi holder fokuset på som er konkret her og nå i hverdagen. Ellers blir i hvert fall jeg litt kokko... 

Anonymkode: c4825...8da

Syncronicity er blandt filosofer et naturlig (overnaturlig) fenomen, blandt annet Carl Jung skrev flere bøker om dette.
Har opplevd det samme hyppig i de årene jeg var "mest åndelig" og gikk tur i skogen hele tiden, mediterte, leste bibelen, ba med krystaller osv. For meg er det ingen tvil om at det er universet som lainer det opp sånn.
I følge bla. det Carl Jung skriver om temaet , sammen med Nikola Tesla og Einstein, så er universet bygd på matematiske formler og det har jo sammenheng med sånne fenomener, som du selv skriver, hva er den matematiske sannsynligheten for at sånt skal skje = Det er meant to be (bestemt på forhånd) 
Startet i hektisk jobb og havnet i et dårlig forhold, og da fikk jeg ikke lenger disse synkronisitetene, akuratt som jeg er "outtuned" av universets/sjelens vei eller noe( ? )

Anonymkode: e4034...02e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fult mulig. I hvert fall med psykedeliske stoffer.

Anonymkode: 21672...81b

Uten tvil med psykdeliske stoffer, men nå mener jeg hovedsaklig uten. Eller tenker du det er samme "kanal" eventuelt vibrasjon som er åpen uten også?

10 minutter siden, melatonin skrev:

Jeg velger å tro at det er ekte. Jeg liker at det er mystikk og litt "magi" i hverdagen. Ellers hadde ting blitt kjedelig. Jeg synes og folk som ikke tror på noe annet enn det de ser og kan ta på er litt kjedelige. Folk som tror på noe og som er åpne om det gjør meg veldig interessert. Jeg er ikke religiøs selv, men hører gjerne på at folk forteller om troen sin, så lenge de ikke prøver å dytte den over på meg. 

Men tror du at det er ekte fordi du liker mystikk og magi, eller fordi du har opplevd det eller hørt om noen som har, og tror på det de sier?

Anonymkode: e4034...02e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Loki Laufeyson skrev:

Psykose/ vrangforestilling.

Det kan være det teoretisk. Hvorfor tror du det? Tror du ellers på en intelligent skaper eller mer mellom himmel og jord eller er du ateist og mener livet slutter etter døden og alt ble skapt av en tilfeldighet?

Kjenner du personer som har opplevd det, og oppfatter de som psykotiske?
Jeg kjenner helt vettuge, streite mennesker som har opplevd det.

Anonymkode: e4034...02e

[melatonin]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uten tvil med psykdeliske stoffer, men nå mener jeg hovedsaklig uten. Eller tenker du det er samme "kanal" eventuelt vibrasjon som er åpen uten også?

Men tror du at det er ekte fordi du liker mystikk og magi, eller fordi du har opplevd det eller hørt om noen som har, og tror på det de sier?

Anonymkode: e4034...02e

Begge deler, altså liker det og opplevd ting selv. Men, jeg sluker ikke alle historier altså. Noen synes jeg høres ut som oppspinn. Og jeg er  i utgangspunktet skeptisk til medium pga mange faktisk tror alt som blir sagt og at mediumet er bedrager. Man skal kunne tro, men med sunn skepsis hvis du skjønner. 

Men jeg har alltid likt det og hatt dragning til det, fra jeg var liten. Og jeg synes at å kalle slikt psykose så virker man litt uviten, bedre å avblåse det og kalle det innbilning eller fantasi, ikke blande inn mentalforstyrelse. Men det er nå bare min mening.

[Grovmel]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Innenfor psykiatrien vil det å føle seg guidet av en ytre kraft, kommunisere med ånder / ufoer / lys / naturen / indre stemmer være psykotisk.
Innenfor religion vil det være velsignede åpenbaringer om man får beskjeder via stemmer, drømmer, indre følelser eller ser at planeter og lys "svarer" en.

Hva syntes dere? Psykose eller spirituell gave?

Anonymkode: e4034...02e

 

Psykritaien betegner ikke det spirituelle som sinslidelser i utg punktet. Det å tro på noe eller å ha opplevd noe trenger ikke ha en klar sammenheng med psykoser. Ofte vrangforestillinger som ligger til grunn, det kan være så.

 

Men det at individet plutselig forandrer tenke måte, blir paranoid, ser ting som andre ikke ser (lys, ufo, dyr og diverse) og skaper egne ulogiske forklaringer er vel mer ett tegn på psykose.

 

Har selv troen på at det er muligheter for at det er veldig mye vi ikke har klart å besvare vitenskapelig. Rent teoretisk har jo vitenskapet åpnet noen dører for det, de siste årene.

 

Har selv hatt familiemedlem som ble mirakuløst frisk etter å ha vært til han der snåsamannen. Her snakker vi om at legene gav han 14 dager igjen å leve, hvor han ble helt frisk og levde 18-19 til. Legene i tromsø sa selv at det var ett mirakel. Så hvem vet.

[Gjest Den Lille Heksa]

Går alltid ut ifra at det er ekte, det er utrolig nedlatende å se på folk som gale fordi det er noe man ikke har opplevd selv.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syncronicity er blandt filosofer et naturlig (overnaturlig) fenomen, blandt annet Carl Jung skrev flere bøker om dette.
Har opplevd det samme hyppig i de årene jeg var "mest åndelig" og gikk tur i skogen hele tiden, mediterte, leste bibelen, ba med krystaller osv. For meg er det ingen tvil om at det er universet som lainer det opp sånn.
I følge bla. det Carl Jung skriver om temaet , sammen med Nikola Tesla og Einstein, så er universet bygd på matematiske formler og det har jo sammenheng med sånne fenomener, som du selv skriver, hva er den matematiske sannsynligheten for at sånt skal skje = Det er meant to be (bestemt på forhånd) 
Startet i hektisk jobb og havnet i et dårlig forhold, og da fikk jeg ikke lenger disse synkronisitetene, akuratt som jeg er "outtuned" av universets/sjelens vei eller noe( ? )

Anonymkode: e4034...02e

Takk for svar. Dett var jeg ikke klar over. Utrolig spennende! Jeg tørr påstå at jeg har blitt mindre mottakelig med årene. Det kan nok stemme meg meg også. Når livet føles godt og jeg har en god flyt i hverdagen skjer gjerne disse opplevelsene. Kanskje det også kan være en forsvarsmekanisme. Hvis hverdagen er opplevelses stressende eller at jeg ikke har det så bra så vil jeg enten overse, bli redd eller bare rasjonalisere. Det har skjedd opprivende hendelser i lokalmiljøet. Jeg tror det har gjort at jeg stenger av og har mistet mange illusjoner om samfunnet som helhet. Det konrete med logistikk (familieliv, jobb, naturen, hus og hjem er nok). Det alternative blir mer fjernt... 

Anonymkode: c4825...8da

[Horten Market]

Å høre stemmer i hodet som om de kommer utenfra, og tro at de er virkelige uten at det er tilfellet, vil være en psykotisk vrangforestilling. Jeg har aldri hørt kristne fortelle om slike opplevelser. Vi kan se at grupper kan utsettes for sterk suggesjon hvor de får en sterk innbilning om noe, men dette er ikke psykose, for den opplevde virkelighet er ikke som hos en psykotisk.

[AnonymBruker]

Opplevelsen av hendelser vil alltid være ekte. Det hører med definisjonen. Det jeg derimot tviler på er den faktiske hendelsen, og det er ikke mangel på forsøk hvor opplevelse og filmet hendelse er to vidt forskjellige ting.

Det er ikke uten grunn at vitnesbyrder ikke veier altfor tungt i en rettsak, men heller supplerer impliserte fakta. "Jeg vet hva jeg så", når en også vet at minner kan endres over tid. Så om en forteller om sin mor som en så i hjemmet 5 år etter hun døde for 15 år siden er akkurat det, en fortelling. Det er ikke noe feil eller riktig ved å mene det, det kan bety mye, det kan være åh så vakkert for den som har opplevd det, men det bunner ut i en overbeviselse av selvet.

Anonymkode: f2b2f...dc0

[Gjest NotNaomi]

Hadde vi skjønt hvor mye vi får med oss ubevisst,er ingenting så mystisk. Vi får med oss mye mer enn hva vi tror : stemninger,ord og hendelser. Det er fordi vi fokuserer på en ting mens alt det andre skjer og når inn. Så dukker det opp i situasjoner hvor vi ikke forventer det. Ellers er det temmelig dumt å tro at vi har alt under kontroll. Vi vet ikke alt,og dumt å tenke at det er psykose om folk opplever noe uforklarlig. Det er bare behovet vårt for å ha kontroll som gjør at vi avfeier ting.