AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #1 Skrevet 2. juni 2017 Skjedde for mange år siden, mamma ville at jeg skulle ha permanent fordi det så så pent ut. Etter fire timer i frisørsalongen, kom jeg ut med en frisyre som gjorde at jeg så ut som en sau. Bæ. Gikk med lue i fliere uker etterpå. Skulle teste sminke når jeg var fjortis, og eksperimenterte mye. Så ikke ut, så noen ganger ut som et slags blanding av klovn og et "kunstverk" utført av Picasso. I dag bruker jeg paradoksalt nok ikke sminke Ville bli brun i en fart. Brukte derfor ikke solkrem, solte maaaange timer i strekk og brukte alskens midler for å raske på med bruningen. Enden på visa var at resten av ferien ble ødelagt, og jeg måtte være i hus, mens det rødflammede huden min falt av litt for litt og smertene var tildels uutholdelige. Sov ikke på mange uker. Sluttet å sole meg etter den dagen, og er likblek i dag, men fornøyd! Anonymkode: ccb2a...cae 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #2 Skrevet 2. juni 2017 Prøvde å behandle kviser med Plumbo en gang i tenårene..Det ble ikke mindre rødt og stygt av den grunn. Prøvde å sove tape på nesen for å få den til å endre form.Resultat:Nesen ble skjev i tuppen.Har nå operert dette. Klippet bort føflekker på ryggen med neglesaks.De vokste ut igjen og måtte til slutt fjernes på vanlig måte hos legen. Filte hjørnetennene med fil,for å få bort hoggtann-preget.Er godt fornøyd,men satan så vondt det var. Overnappet øyenbrynene.Lider fortsatt under dette i dag,20 år etterpå.De vokser ikke ut igjen! Anonymkode: 3b391...12c 2
SweetM Skrevet 2. juni 2017 #3 Skrevet 2. juni 2017 Jeg ble konfirmert midt på 80-tallet da alle skulle ha permanent. Det ble med den ene gangen. 1
Djungelvrål Skrevet 2. juni 2017 #4 Skrevet 2. juni 2017 Permanent 2 ganger med saueresultat. Høyfjellsol 10 cm fra fjeset i 10-15 min, endte i 2 gradsforbrenning i hele ansiktet, prøvde å farge blondt hår brunt, ble selvfølgelig grønt, selvbruningstabber i fleng og i flere sjatteringer i orange både på kropp og i ansikt, tok neglelakk på leppene, overnapping av bryn på 90 tallet, de har aldri kommet seg igjen. skulle farge håret brunt men hadde bare svart i butikken, kjøpte svart men resultatet ble blåsvart og ikke veldig kledelig til ei med lys hud. Farget brynene mine sorte på 90 tallet, hadde litt mere brynhår da og så helt for j.... ut. Er garantert flere tabber jeg har glemt. 2
Cathrine88 Skrevet 2. juni 2017 #5 Skrevet 2. juni 2017 Jeg er ganske sikker på at jeg har skrevet det her før, men det er verdt å gjenta for å få andre til å tenke seg om før de gjør samme feil. Jeg var veldig misfornøyd med øyenbrynene mine, som er nesten svarte, og fikk en fabelaktig ide om å bleke dem slik at de matchet hodehåret. Vel, det viste seg at man helst bør fordele blekemiddelet jevnt utover brynene, og ikke være en utålmodig og slurvete 13-årig meg. De ble tigerstripete, med brune, svarte og lyse partier. Og jeg gjorde det like før påskeferien, så jeg måtte gå rundt med tigerbrynene i flere dager før butikkene åpnet og jeg kunne kjøpe en mørk farge å farge over med. 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #6 Skrevet 2. juni 2017 Jeg har tykke kraftige bryn. Selve brynhårene er lange og tykke. Da jeg var yngre hadde brynene ingen form, de var bare to tykke pølser over øynene. Typiske mannebryn, hvis dere ser det for dere. Da jeg var ca 13 begynte jeg jo å legge merke til at mine bryn var mye styggere enn andres. Alle jentene hadde fine bryn. Så jeg tok saksa!! Og klipte brynene. De ble jo kjempehakkete og stripete, mørke der det var tykt med hår og lyst der jeg hadde klippet over mange av hårene. Det så jo ikke bra ut! Jeg burde jo bare snakket med mamma om dette. Når brynene hadde vokst ut igjen hjalp hun meg med å nappe og det så jo litt bedre ut:) Anonymkode: bd3b5...fee 1
Rosewood Skrevet 3. juni 2017 #7 Skrevet 3. juni 2017 Den tida på 2000-tallet der man brukte Dream matte mousse, noen hakk mørkere, som foundation. Klumpete øyevipper, oransje Isadora solpudder med glitter, og overglossede lepper. Favorittene var L'oreal glam shine og Lancome. Også skikkelig tupert hår med sideskill og rettede tupper. Og solarium var kjempegøy. Herregud. Og jeg følte meg så pen og flott og. Jeg så jo ikke ut 3
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2017 #8 Skrevet 3. juni 2017 Mitt første møte med highlighter. Trodde det var pudder. Fint matt resultat i lyset på badet. Dro på jobb (barneskole) og alle lurte på hvorfor jeg så ut som en ballerina ... Anonymkode: 691f0...12f 3
Elaine Marley Skrevet 3. juni 2017 #9 Skrevet 3. juni 2017 (endret) Har i likhet med flere andre tatt permanent før konfirmasjon. Ønsket meg bølger, men fikk skikkelig krøll. Så ut som ei kjerring på 50. Da jeg var tenåring så skulle brynene være så tynne som mulig. Det holdt jeg på med i flere år, og selv om jeg ikke nappet dem like tynne så fortsatte jeg å nappe i årevis etter det. Nå har jeg prøvd en stund for å få dem til å vokse ut, men det tar sånn tid. Endret 3. juni 2017 av Elaine Marley 1
Gjest Emera Skrevet 3. juni 2017 #10 Skrevet 3. juni 2017 Dette var i første halvdel av 1980-årene. Jeg kan vel ha vært rundt tretten år gammel. Det skulle være lang pannelugg, gjerne til et stykke nedpå nesen. Men jeg syntes det var irriterende med det håret i øynene hele tiden, så jeg gikk til den lokale frisørdamen for å stusse det litt. LITT. Mange frisører har ikke ordet "litt" i vokabularet sitt, så... Jeg gikk rundt i et par måneder med høyt hevede øyenbryn så det skulle se ut som om luggen min var litt lengre. Det var helt utrolig flaut for en ung og usikker tenåring.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2017 #11 Skrevet 3. juni 2017 Hjemmebleking og -farging av hår. En parade av mislykkede og skjoldete resultater over mange år. Å slutte å farge håret er ikke langt unna det smarteste jeg har gjort. Anonymkode: 495f1...ee2 1
Aldrisur Skrevet 3. juni 2017 #12 Skrevet 3. juni 2017 (endret) Det var jeg, han jeg senere ble gift med og hans kamerat i en liten Morris Mini. Vi var på vei til kameratens kjæreste og hennes familie. Det er langt fra Oslo til Kristiansand og veldig mørkt i bilen. Med fire-fem kviser på gang hadde jeg helgardert meg med en sånn beige dekkstift som skal skjule og "reparere" kviser. Når vi nærmer oss målet tar jeg denne opp av veska, føler meg fram til kvisene og smøre litt tjukt på. Vel fremme ble vi møtt av verdens hyggeligste og blide mennesker. Ingen turde å spørre meg om hvorfor jeg hadde leppestiftflekker i ansiktet. (Ja, jeg hadde en leppestift i veska også....) Endret 3. juni 2017 av Aldrisur 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå