AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #1 Skrevet 2. juni 2017 Jeg har to gutter 14 og 19 år. 19 åringen har slitt endel med depresjon. Han er veldig lik meg og veldig avhengig av meg., veldig Noe som egentlig overrasker meg. Jeg har alltid oppfordret å la han ta egne valg og støttet han i hans valg. 14 åringen er nærmest min mann. Uten at jeg tenker det er feil. 19 åringen har slitt endel. Han har nå hatt et hvile år. Det ble ikke som han tenkte. Sier han aldri har vært så ensom. For et par uker siden drakk han sammen med venner, ble fyll. Og så han ikke ville leve..... De fikk tak i oss. Vi har landet denne situasjonen. Han er satt på antidep (igjen) og fått timer på DPS. I dag skulle han kjøre opp. Ville at jeg skulle være der. Strøk. Gråt. Snakket med min mor. Så jeg var overrasket over hvor avhengig han er av meg. Hun svarte at det hadde han alltid vært og at hun var bekymret..... Hva kan jeg gjøre? Jeg kan jo ikke avvise han? Vet ikke helt hva jeg spør om..... Mye av det han sliter med går han nok etter meg. Depresjon.. ... det er vondt å se. Han er nå vokse. Jeg kan ikke hjelpe han, bære smerten hans. Anonymkode: 86ccf...f65
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #2 Skrevet 2. juni 2017 Du skal være der for han men oppfordre han til å stole på seg selv og ta egne valg. Det er veldig viktig at han følges opp av psykolog da du ikke skal føle at dette er ditt ansvar alene. Psykolog kombinert med medisiner er nok bra i første omgang. Etterhvert når han er bedre psykisk kan han nok ha godt av å f eks gå et år på folkehøyskole el hvor han ikke bor hjemme. En i familien var veldig lik det du beskriver og ble mye bedre av de forslagene jeg kom med her. H*n kunne f eks ringe moren til alle døgnets tider med de minste bekymringer. Men gjennom terapi og å bo vekk fra hjemmet ble h*n mye bedre. Anonymkode: 19f55...92d
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #3 Skrevet 2. juni 2017 Han skal flytte til høsten. Tenker det blir en overføring fra DPS her til nytt sted. Jeg er selv på leit etter en psykolog. Jeg må jobbe med min dårlige samvittighet da jeg føler at han har arvet sin depresjon og mulig adhd etter meg.... Jeg håper han får en utredning. Ts Anonymkode: 86ccf...f65
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #4 Skrevet 2. juni 2017 Ta igjen.. ... mye tanker..... Han har så store forhåpninger om at alt blir bra bare han flytter. Samtidig er han redd for å bli skuffet. Han har en høy standar i forhold til hvordan han vil være som venn. Og er en god venn. Han blir nok derfor skuffet hvis venner ikke er "like" god venn..... Har mange venner og er på noe nesten hver helg, men ser ikke dette selv. Anonymkode: 86ccf...f65
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå