Skryt til barnevernet!

[AnonymBruker]

Etter å ha vært i mange år på forumet hvor det har vært den ene kritiske tråden etter den andre om barnevernet så vil jeg gjerne komme med en utelukkende positiv erfaring. Jeg tar den som anonym da det blir litt for detaljert. 

I april i fjor ble jeg alvorlig deprimert. Har vært utsatt for psykisk vold og generelt mye dritt fra min tidligere samboer. Så klarte jeg endelig å forlate han juni 16. 

I månedene som kom utviklet jeg spiseforstyrrelse, et uheldig forhold til alkohol, depresjonen ble verre og verre og jeg ble etter hvert suicidal. Det ble noen runder på legevakt, en gang ble jeg plukket opp av politiet pga de var utrygge på om jeg trengte innleggelse og en uke senere ble jeg hentet av ambulanse/politi i eget hjem og kjørt til akuttmottaket. Ble innlagt psykiatrisk akuttpost dagen etterpå. 

Denne tiden hadde altså resultert i en bekymringsmelding fra akuttmottaket i somatikken og to fra politiet. Det var ikke noe sjokk og jeg var allerede i tenkeboksen i forhold til å melde meg selv. Jeg hadde aldri gjort noe som helst destruktivt eller rørt en dråpe alkohol når jeg hadde hatt ungene under min omsorg. Kun når de var hos faren. Likevel var jeg jo alvorlig psykisk syk og slet virkelig med å ivareta de. 

I morgen er det faktisk et halvt år siden jeg ble innlagt. Jeg er her enda, men holder på med gradvis økning av permisjoner med sikte på utskrivelse i slutten av denne mnd. Det er svært uvanlig at noen med min sykdom er innlagt så lenge, men min depresjon er både atypisk og behandlingsresistent og jeg har vært ekstremt dårlig. 

Så tilbake til barnevernet. De var veldig sympatiske og ikke dømmende i det hele tatt. De var interessert i å kartlegge situasjonen rundt meg og ungene. Jeg ville være helt åpen og ærlig og gav min behandler fullt fritak fra taushetsplikt. Mitt fokus så vel som barnevernet sitt, var hvordan kunne mine to barn ivaretas best mulig. På samme tid var barnevernet også opptatt av å ivareta meg. 

I løpet av månedene som kom så hadde vi god kontakt både over tlf, møter og de fikk også vurdert mitt samspill med ungene. Jeg og faren til barna har dessverre dårlig kommunikasjon. Han har som nevnt utsatt meg for psykisk vold og til tross for både veiledning av psykiater her på akuttposten, foreldreveiledning osv. så er det veldig vanskelig da han fyrer seg opp, blir usaklig og fiendtlig hver uke. 

Saksbehandler i barnevernet har også prøvd å veilede, men lite går skikkelig inn. I beste fall har han roet seg litt, men skal ikke så mye til før det oppstår konflikt. 

Barnevernet holder på å trekke seg ut. De er fornøyd med alle undersøkelser, jeg hsr fått mye ros for min refleksjon, bevissthet på egne begrensninger og fokuset jeg har hatt på barna. De føler seg veldig trygge på at jeg med videre behandling vil vøre i full stand til å komme helt tilbake med tanke på fordeling av samvær. 

Samtidig er jeg så trygg på dem og føler at vi har fått så god hjelp og veiledning hvor hensynet primært har vært til ungene, men også til meg og barnas far. Jeg vet jeg kan ringe dem hvis situasjonen med far blir for dårlig (men vi har nå foreldreveiledning på familievernkontoret) eller hvis jeg får tilbakefall for eksempel utpå høsten igjen og kjenner at jeg kanskje må redusere på samvær osv. 

Det er veldig godt å sitte her og nærmest synes det er synd barnevernet skal trekke seg ut. De har vært en utrolig god støtte både for meg og faren i en vanskelig tid. Jeg er veldig glad de føler seg trygg på at barna er ivaretatt både hos meg og hos far og jeg er glad jeg fikk denne personlige opplevelsen med barnevernet. 

Barnevernet gjør en så utrolig viktig jobb. Det er så alt for mange foreldre der ute som ikke selv tørr å kontakte barnevernet fordi de er redd for å miste barna sine, eller naboer som ikke tørr sende bekymringsmelding fordi de er redd for konsekvensene. I verste fall føre det til ødelagte liv å ikke melde i fra. Enten psykisk, fysisk eller i verste fall barn som blir drept av sine foreldre. 

Følte for å dele en liten solskinnshistorie vedrørende kontakt med barnevernet. De er der for å hjelpe. 

Hvis noen kjenner meg igjen ut fra andre innlegg på forumet så ber jeg om å ikke "outes" her. Ta heller evt. kontakt på PM. 

Anonymkode: 1c701...221

[AnonymBruker]

Så fint at de faktisk hjalp deg, problemet er at du var så langt nede at de faktisk kunne bidra med noe og du så selv at du trengte hjelp. I veldig mange andre saker har foreldre erfart at de bare er ute etter å ta dem på noe-hva som helst for å kunne vise til god statistikk. 

Anonymkode: 4bb5a...557

[jabx]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at de faktisk hjalp deg, problemet er at du var så langt nede at de faktisk kunne bidra med noe og du så selv at du trengte hjelp. I veldig mange andre saker har foreldre erfart at de bare er ute etter å ta dem på noe-hva som helst for å kunne vise til god statistikk. 

Anonymkode: 4bb5a...557

Rettelse: I disse sakene er det stort sett snakk om foreldre uten selvinnsikt som anklager BV for å bare være ute etter noe å ta dem på.

[Honey Dew]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Endret 2. juni 2017 av Honey Dew

[AnonymBruker]

Kjempefint å høre om positive erfaringer med barnevernet!

Jeg har selv bare godt å si om dem, etter at min utslitte mor og udiagnoserte og utagerende bror fikk hjelp for mange år siden. Uten den hjelpen hadde nok hele familien min gått i oppløsning.

Anonymkode: 9e625...1da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at de faktisk hjalp deg, problemet er at du var så langt nede at de faktisk kunne bidra med noe og du så selv at du trengte hjelp. I veldig mange andre saker har foreldre erfart at de bare er ute etter å ta dem på noe-hva som helst for å kunne vise til god statistikk. 

Anonymkode: 4bb5a...557

Det skjer dessverre feil både i helsesektoren, skoler, internettselskap, matvarekjeder og dessverre også innenfor barnevernstjenesten. Når det er sagt så har jeg ikke tro på utsagnet ditt. Der er det nok mer som jabx sier, at det rett og slett er foreldre som ikke har innsikt i egen situasjon. Siden barnevernet har taushetsplikt så kan de heller ikke forsvare seg når all den negative kritikken hagler, og det er klart at når barnevernet går inn i familier og gjør videre tiltak enn bare undersøkelse så er det fordi det er nødvendig. At det florerer foreldre der ute som av ulike grunner ikke klarer å ta godt nok hånd om barna sine og overholder ikke evner å se det selv finnes det jo ikke tvil om. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjempefint å høre om positive erfaringer med barnevernet!

Jeg har selv bare godt å si om dem, etter at min utslitte mor og udiagnoserte og utagerende bror fikk hjelp for mange år siden. Uten den hjelpen hadde nok hele familien min gått i oppløsning.

Anonymkode: 9e625...1da

Så bra dere fikk hjelp.

Jeg føler frykten for barnevernet har vokst seg så urasjonellt stor her til lands at veldig mange som vet at de trenger hjelp ikke tørr å søke den hjelpen. I tillegg til hvor utrolig tabubelagt det er som mor eller far å måtte trenge hjelp fra barnevernet. Da er det i det minste bra at både helsepersonell, politi, men også naboen, venninna eller hvem som helst kan sende inn bekymringsmelding. Da får man jo fanget opp langt flere som trenger hjelp. 

 

Jeg gikk jo selv rundt og vurderte å søke hjelp hos barnevernet for jeg var så psykisk nedbrutt at jeg merket det gikk ut over tålmodigheten og den gode omsorgen for ungene. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men begynte å innse at jeg ikke makter mer. Dette var ganske så rett før jeg ble innlagt og bekymringsmelding ble sendt både som rutine, men også det at jeg hadde vært ganske mange ganger på legevakten innen da. Det satt langt inne å skulle kontakte de selv, men det viktigste i hele verden for meg er jo at barna mine har det bra, så å la frykt for barnevern eller for at andre skulle få vite om det var ikke noe jeg ofret så mange tanker. 

- TS 

Anonymkode: 1c701...221

[jabx]

TS, du er fantastisk. Flere skulle vært som deg.

[AnonymBruker]

3 timer siden, jabx skrev:

TS, du er fantastisk. Flere skulle vært som deg.

Tusen takk, det var hyggelig sagt.

Anonymkode: 1c701...221

[Gjest NotNaomi]

Takk for en historie som er positiv :-) tror en trenger det i disse tider :-) ja,jeg tror BV gjør mye bra! Men TS,vær glad for deg selv også. Du er den som har guts og klokhet. Det er det BV ser :-) men godt at de gjør,og jeg tror de gjør i fleste tilfeller!

[AnonymBruker]

1 time siden, NotNaomi skrev:

Takk for en historie som er positiv :-) tror en trenger det i disse tider :-) ja,jeg tror BV gjør mye bra! Men TS,vær glad for deg selv også. Du er den som har guts og klokhet. Det er det BV ser :-) men godt at de gjør,og jeg tror de gjør i fleste tilfeller!

Takk. Ja det var i alle fall et godt tegn at de trakk seg ut til tross for hvor syk og dårlig jeg har vært. Men de ser vel at jeg ser mine begrensninger og har ungene i fokus uansett hvor dårlig jeg blir. Også har jeg jo et stort helsefaglig apparat rundt meg nå i motsetning til i fjord da jeg slet meg gjennom hver dag på egenhånd. Så nå vil jeg bli "plukket opp" av systemet og tatt på alvor lenge før jeg blir så dårlig at jeg blir akutt suicidal igjen. 

Anonymkode: 1c701...221

[Gjest NotNaomi]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Ja det var i alle fall et godt tegn at de trakk seg ut til tross for hvor syk og dårlig jeg har vært. Men de ser vel at jeg ser mine begrensninger og har ungene i fokus uansett hvor dårlig jeg blir. Også har jeg jo et stort helsefaglig apparat rundt meg nå i motsetning til i fjord da jeg slet meg gjennom hver dag på egenhånd. Så nå vil jeg bli "plukket opp" av systemet og tatt på alvor lenge før jeg blir så dårlig at jeg blir akutt suicidal igjen. 

Anonymkode: 1c701...221

Stå på! Ønsker deg lykke til. :-)

[AnonymBruker]

Mammaer som deg gjør at jeg elsker jobben min.. 🙏🏼

Anonymkode: 4d2f3...765

[Gjest NotNaomi]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mammaer som deg gjør at jeg elsker jobben min.. 🙏🏼

Anonymkode: 4d2f3...765

Den var fin her :-) takk for at du delte med TS. Og at vi andre ser :-)

[AnonymBruker]

Ett ord: glassjenta.

Anonymkode: 2fe05...026

[jabx]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ett ord: glassjenta.

Anonymkode: 2fe05...026

Hva med det?

[AnonymBruker]

Bra:) Det er mye av denne sorten i tjenesten også, helt sikkert flertallet.

 

Problemet er at det er så stor forskjell på sted til sted. Handler mye om den lederen i den kommunen du mottar tjenesten. Er lederen en lite empatisk kvinne som tror hun vet alt og kan alt, ja da blir det der etter. Ofte handler det om å spille på lag, noe som også er ganske logisk. En forelder som tror han eller hun vet bedre en bv, blir oftest sett på som en som ikke tenker barnets behov.

Anonymkode: d383d...7da

[Skadeskutt]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mammaer som deg gjør at jeg elsker jobben min.. 🙏🏼

Anonymkode: 4d2f3...765

Takk! Og så godt å høre. Både voksne og barn trenger slike som deg med engasjement og et virkelig ønske om å hjelpe. 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ett ord: glassjenta.

Anonymkode: 2fe05...026

Hva mener du? 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra:) Det er mye av denne sorten i tjenesten også, helt sikkert flertallet.

 

Problemet er at det er så stor forskjell på sted til sted. Handler mye om den lederen i den kommunen du mottar tjenesten. Er lederen en lite empatisk kvinne som tror hun vet alt og kan alt, ja da blir det der etter. Ofte handler det om å spille på lag, noe som også er ganske logisk. En forelder som tror han eller hun vet bedre en bv, blir oftest sett på som en som ikke tenker barnets behov.

Anonymkode: d383d...7da

Ja, det er jo dessverre sånn at ikke alle passer i jobben sin. Det ser man jo uansett hvilken sektor det er. Problemet er at i noen sektorer kan konsekvensene av det i verste fall ødelegge liv og helse. Det er jo enkelttilfeller hvor det er gjort feil. Så kommer det kanskje ut i media og vips så fyrer alle foreldre seg opp som mener BV har gjort feil i deres sak også, men hvor det egentlig handler om at foreldrene ikke har selvinnsikt. Så fortsetter ballen og rulle og vips så er barnevernets rykte negativt og kjempemange får en oppfatning av at barnevernet er så skummelt og farlig. 

Akkurat som at mange mener helsevesenet i Norge er elendig. Der også skjer det feil, men stort sett er vi utrolig heldig i Norge som har den helsehjelpen vi har. Selv om den er bedre i en del andre land og det alltid er forbedringspotensiale. 

[AnonymBruker]

På 2.6.2017 den 1.22, AnonymBruker skrev:

Etter å ha vært i mange år på forumet hvor det har vært den ene kritiske tråden etter den andre om barnevernet så vil jeg gjerne komme med en utelukkende positiv erfaring. Jeg tar den som anonym da det blir litt for detaljert. 

I april i fjor ble jeg alvorlig deprimert. Har vært utsatt for psykisk vold og generelt mye dritt fra min tidligere samboer. Så klarte jeg endelig å forlate han juni 16. 

I månedene som kom utviklet jeg spiseforstyrrelse, et uheldig forhold til alkohol, depresjonen ble verre og verre og jeg ble etter hvert suicidal. Det ble noen runder på legevakt, en gang ble jeg plukket opp av politiet pga de var utrygge på om jeg trengte innleggelse og en uke senere ble jeg hentet av ambulanse/politi i eget hjem og kjørt til akuttmottaket. Ble innlagt psykiatrisk akuttpost dagen etterpå. 

Denne tiden hadde altså resultert i en bekymringsmelding fra akuttmottaket i somatikken og to fra politiet. Det var ikke noe sjokk og jeg var allerede i tenkeboksen i forhold til å melde meg selv. Jeg hadde aldri gjort noe som helst destruktivt eller rørt en dråpe alkohol når jeg hadde hatt ungene under min omsorg. Kun når de var hos faren. Likevel var jeg jo alvorlig psykisk syk og slet virkelig med å ivareta de. 

I morgen er det faktisk et halvt år siden jeg ble innlagt. Jeg er her enda, men holder på med gradvis økning av permisjoner med sikte på utskrivelse i slutten av denne mnd. Det er svært uvanlig at noen med min sykdom er innlagt så lenge, men min depresjon er både atypisk og behandlingsresistent og jeg har vært ekstremt dårlig. 

Så tilbake til barnevernet. De var veldig sympatiske og ikke dømmende i det hele tatt. De var interessert i å kartlegge situasjonen rundt meg og ungene. Jeg ville være helt åpen og ærlig og gav min behandler fullt fritak fra taushetsplikt. Mitt fokus så vel som barnevernet sitt, var hvordan kunne mine to barn ivaretas best mulig. På samme tid var barnevernet også opptatt av å ivareta meg. 

I løpet av månedene som kom så hadde vi god kontakt både over tlf, møter og de fikk også vurdert mitt samspill med ungene. Jeg og faren til barna har dessverre dårlig kommunikasjon. Han har som nevnt utsatt meg for psykisk vold og til tross for både veiledning av psykiater her på akuttposten, foreldreveiledning osv. så er det veldig vanskelig da han fyrer seg opp, blir usaklig og fiendtlig hver uke. 

Saksbehandler i barnevernet har også prøvd å veilede, men lite går skikkelig inn. I beste fall har han roet seg litt, men skal ikke så mye til før det oppstår konflikt. 

Barnevernet holder på å trekke seg ut. De er fornøyd med alle undersøkelser, jeg hsr fått mye ros for min refleksjon, bevissthet på egne begrensninger og fokuset jeg har hatt på barna. De føler seg veldig trygge på at jeg med videre behandling vil vøre i full stand til å komme helt tilbake med tanke på fordeling av samvær. 

Samtidig er jeg så trygg på dem og føler at vi har fått så god hjelp og veiledning hvor hensynet primært har vært til ungene, men også til meg og barnas far. Jeg vet jeg kan ringe dem hvis situasjonen med far blir for dårlig (men vi har nå foreldreveiledning på familievernkontoret) eller hvis jeg får tilbakefall for eksempel utpå høsten igjen og kjenner at jeg kanskje må redusere på samvær osv. 

Det er veldig godt å sitte her og nærmest synes det er synd barnevernet skal trekke seg ut. De har vært en utrolig god støtte både for meg og faren i en vanskelig tid. Jeg er veldig glad de føler seg trygg på at barna er ivaretatt både hos meg og hos far og jeg er glad jeg fikk denne personlige opplevelsen med barnevernet. 

Barnevernet gjør en så utrolig viktig jobb. Det er så alt for mange foreldre der ute som ikke selv tørr å kontakte barnevernet fordi de er redd for å miste barna sine, eller naboer som ikke tørr sende bekymringsmelding fordi de er redd for konsekvensene. I verste fall føre det til ødelagte liv å ikke melde i fra. Enten psykisk, fysisk eller i verste fall barn som blir drept av sine foreldre. 

Følte for å dele en liten solskinnshistorie vedrørende kontakt med barnevernet. De er der for å hjelpe. 

Hvis noen kjenner meg igjen ut fra andre innlegg på forumet så ber jeg om å ikke "outes" her. Ta heller evt. kontakt på PM. 

Anonymkode: 1c701...221

Et flott innlegg. Takk for at du delte din innsikt.

Anonymkode: aba5c...e81

[AnonymBruker]

De aller fleste barnevernshistoriene er solskinnshistorier, bare synd det er de som er misfornøyde som er flinkest til å si sin mening. Takk for innlegget!

Barnevernet har begrensede ressurser, og vil ikke ta tak der det ikke er behov for hjelp. Som noen her oppe nevnte tror jeg at de fleste som er misfornøyde mangler selvinnsikt (dette er gjenganger blant venner som har klaget over barnevernet også). Selvfølgelig vil også barnevernet i noen saker gjøre feil, nettopp fordi det er mennesker som jobber der, men vi trenger virkelig mer fokus på alt det positive de gjør! Så takk igjen!

Anonymkode: e32b9...82d