Lei uenighet med "svigerfar", trenger innspill

[AnonymBruker]

Hei!

Svigers er arbeidsgivere, og får ofte mennesker innom sin bedrift med åpne søknader og CV. Selv om jeg forstår at de ikke kan ansette alle som kommer innom og at de har en formening om hvem som passer i deres bedrift, så har jeg over tid reagert på hvordan de omtaler folk som kommer inn til dem med søknader.

Det hender ofte at de latterliggjør CVer og søknader, menneskene som kommer, og måten de oppfører seg på. Det skal ikke mye til heller, gebrokken norsk eller at en søker har ført opp morsmålet sitt på en CV når det ikke er relevant for jobben, er nok til en halvtimes latterliggjøring av dette mennesket. Andre eksempler er at noen stammet da de kom inn, at søkeren sa "er du sikker?" da de påpekte at de ikke hadde et bemanningsbehov, og at noen med en synlig funksjonshemming går rundt med åpne søknader. Igjen, så forstår jeg at ikke alle som kommer er potensielle ansatte i deres øyne, og at søkere har sitt å gå på med CV og oppførsel, men latterliggjøringen og omtalen av folk som er litt utenfor normalen og tillater seg å ville inn på arbeidsmarkedet er det som provoserer. Det er ganske grovt, og at de sitter og lager underholdning rundt middagsbordet av disse som går rundt med lua i hånda og bare vil ha en jobb, selv med utfordringer, har flere ganger gjort meg trist og regelrett forbanna. Kjæresten min er så vant til det at han ikke reagerer, og han bare snakker det bort, og når vi snakker om det sammen, så er det bare "de mener ingenting med det" og bortforklaringer. 

I helga toppa det seg, da de klukklo og fortalte om en som hadde ført opp mandarin som språk på CVen sin. Han var visst rar også, der han kom. De hadde tydeligvis lest denne CVen som ren underholdning og baksnakka han etter at han dro. Jeg sa fra, og skarp var jeg og, at dette orket jeg ikke å høre på, og at de kanskje burde tenke på hvordan det er å søke jobber i dagens marked, og at de er litt heldige som er i den posisjonen de er i. Jeg sa også at jeg nesten ikke ville anbefale noen å gå rundt med CVer, etter å ha fått et innblikk i hvordan arbeidsgivere velter seg i dem for underholdning. Og at det faktum at to personer godt opp i åra, med årevis av ledererfaring, sitter og latterliggjør til dels veldig unge folk som er nye i arbeidslivet og utsatte grupper, er direkte kvalmt. Da ble det først pinlig stillhet, før de dro etter en halvtime. Nå mener kjæresten min at jeg var kranglete, og de har også sagt til han at jeg er vanskelig og at de ikke føler seg velkomne. 

Det skal sies at jeg er jobbsøker om dagen, og sliter med å få meg jobb. Jeg er den første til å innrømme at dette bidro til at jeg reagerte som jeg gjorde, og at sympatien min ligger hos de jeg tenker er i samme situasjon som meg. Å stå utenfor arbeidslivet og mangle forutsigbarhet, å bruke tiden sin på å søke jobber og energien sin på å bekymre seg for fremtiden, kan være hardt til tider.

Jeg nekter å unnskylde oppførselen min til svigers, jeg BLÅNEKTER faktisk, og kjæresten min mener at det må jeg gjøre for familiefredens skyld. Ville dere gjort det? Og ja, si gjerne imot meg dersom dere mener jeg var urimelig, jeg er oppriktig interessert, dette er ikke en tråd for å fiske etter enighet.  

For jeg mener at her er kjæresten min unnvikende og har vært det lenge. 

Anonymkode: 8c2af...836

[AnonymBruker]

TS igjen: 

En sentral del av krangelen, er forresten at svigers mener jeg uttaler meg om noe jeg ikke har peiling på, siden jeg aldri har vært arbeidsgiver. Mens jeg mener at man ikke må være arbeidsgiver for å mene noe om slik faenskap som de holder på med. Kjæresten min mener jeg er lite ydmyk for erfaringen deres, jeg er uenig. 

Anonymkode: 8c2af...836

[Måbarefåsiat...]

Respektløst, nedlatende og jeg synes det var tøft at du sa fra. Slike mennesker burde aldri få ha ansvaret for andre mennesker. Dette har ikke noe med arbeidsgiveransvar eller ledererfaring å gjøre, men et generelt dårlig menneskesyn.

[AnonymBruker]

Det der har ingenting med ledererfaring/arbeidserfaring å gjøre eller ei, det dreier seg om folkeskikk og respekt! Stå på ditt, du vet du har rett! Horribel oppførsel!

Anonymkode: b0e2b...c0a

[Rosewood]

Helt enig med deg jeg. Respektløst og stygt av dem. Det er rett og slett mangel på folkeskikk og du har ingenting å beklage deg over! Stå på ditt, du. 

[Lunarstone]

For en forkastelig holdning og oppførsel av dine svigerforeldre. Jeg synes du gjorde HELT RETT i å si fra, og jeg hadde aldri kommet med en unnskyldning om jeg hadde vært deg. Kanskje snakket om det / tatt det opp på en mer avbalansert måte i etterkant, men ikke kommet med anger og unnskyldninger .  Du er den som har rett her. Kjente jeg ble provosert på dine vegne!

[AnonymBruker]

Jeg er enig med at dette har ingenting med å være arbeidsgiver eller leder å gjøre, det er kun dårlige folkeskikk og mangel på respekt for andre mennesker. Jeg synes du er tøff som sier fra og jeg hadde nektet å unskylde meg også, det får være måte på dårlig oppførsel man skal tolerere fra familie. 

 

Kan ikke tenke meg at det er noe hyggelig bedrift å være ansatt i heller, med så lav terskel for å gjøre narr av andre...

Anonymkode: 6bbe4...b6d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er tøff som sier fra. Denne oppførselen er helt uakseptabel av svigers, og de bør få høre det. Kanskje ble det litt voldsomt da du sa det, men det kam jo hende det får dem til å tenke litt etterhvert. Jeg synes ikke du har noe å beklage mht innholdet i det du sa, men dersom du i ettertid ser at måten det ble sagt på, kunne være støtende, så kan du jo vurdere å beklage akkurat det. I såfall ville jeg satt meg ned med dem og forsøkt å være ganske rolig og samlet. Kanskje sagt noe sånt som at "jeg beklager at jeg ble litt sint og oppfarende da vi snakket sammen sist. Det var ikke meningen, men jeg synes virkelig ikke det er OK å holde på sånn som dere gjør, og det gjør meg veldig opprørt. Jeg synes dere bør tenke på hvordan dere omtaler andre mennesker når de ikke er der". Jeg er ikke så tøff i sånne situasjoner selv, så vet ikke om jeg hadde klart å gjennomføre dette, men i teorien er det sånn jeg ville gjort det.

Anonymkode: 8b413...651

[Carrot]

Så bra at du sa fra TS

Din svigerfar (og kjæreste) mangler empati og respkt for andre, noe du tydeligvis har nok av - jeg ville gjort som deg, og jeg ville ikke beklaget. Derimot ville jeg sagt at jeg skjønner at de forventer en beklagelse siden de ikke evner se ting fra andre sider enn sin egen.

[Rødtoppen]

Synst absolutt du hadde rett til ein utblåsning! Sånn dei held på er rett og slett respektlaust og stygt!
Ein ting er at personen som kjem med åpen søknad ikkje passar til jobben/ikkje stiller deiras krav, men dei bør aldri heve seg sjølv over andre på den måten. Dei hadde fortent å opplevd den følelsen med å vere arbeidsledig og tørre å gå å levere ein åpen søknad til nokon høgare oppe i "hierarkiet" enn dei sjølv og kanskje lært seg litt om medmenneskelegheit!

I mine auge så bør du ikkje unnskylde deg, du har stått opp for svakarestilte mennesker (og deg sjølv som er jobbsøkar).

Tenkt kor fin verden kunne ha vert, dersom folk hadde lært seg respekt!

[AnonymBruker]

Hvis jeg skjønner det riktig - dette er noe de gjør seg imellom, hjemme? De gjør ikke narr av søknerne så de hører det, eller gjør dem til latter og navngir dem i større sammenhenger? Da hadde jeg ikke gjort noe nummer av å legge meg i det. Ikke spesielt sjarmerende, men heller ikke noe som skader andre.

Alle baksnakker fra tid til annen, også alle som setter seg på sin høye hest i tråder som dette...

Anonymkode: 1956a...53b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skjønner det riktig - dette er noe de gjør seg imellom, hjemme? De gjør ikke narr av søknerne så de hører det, eller gjør dem til latter og navngir dem i større sammenhenger? Da hadde jeg ikke gjort noe nummer av å legge meg i det. Ikke spesielt sjarmerende, men heller ikke noe som skader andre.

Alle baksnakker fra tid til annen, også alle som setter seg på sin høye hest i tråder som dette...

Anonymkode: 1956a...53b

De gjør det hjemme hos seg selv, og hos familie. Og jeg mener jo at når de villig legger ut om dette til andre mennesker, at de må forvente reaksjoner. Når de sitter hjemme hos meg og snakker sånn om folk, så mener jeg de må forvente motbør. Det er ikke koselig middagskonversasjon i mine øyne, at arbeidsgivere holder på sånn. Og uansett hvem som hadde sittet hjemme hos meg og herma etter et menneske med CP og ledd så de fikk tårer i øynene, så hadde de fått hørt det. Svigers eller ei. 

At det ikke skader noen kan du gjerne si, men er det ikke et poeng i å motsi mennesker som er vant til å si hva de vil uten uenighet (som de tydeligvis er på dette området) for å gjøre oppmerksom på at det faktisk er ganske lavmål? Baksnakking synes jeg ikke er et dekkende begrep her. 

Takk for svar til dere andre også, jeg rekker ikke å sitere og svare alle. Men jeg tar med meg forslaget at jeg kan prøve å unnskylde sinnet mitt uten å unnskylde innholdet, for jeg innrømmer at jeg ble i overkant sint. 

Anonymkode: 8c2af...836

[OffTheBlock]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen: 

En sentral del av krangelen, er forresten at svigers mener jeg uttaler meg om noe jeg ikke har peiling på, siden jeg aldri har vært arbeidsgiver. Mens jeg mener at man ikke må være arbeidsgiver for å mene noe om slik faenskap som de holder på med. Kjæresten min mener jeg er lite ydmyk for erfaringen deres, jeg er uenig. 

Anonymkode: 8c2af...836

Jeg er helt er og med deg. Man må være medmenneske med litt empati for å mene noe om dette, ikke arbeidsgiver. Jeg har selv vært arbeidsgiver, og ja - det er mye rart å finne i søknader, CVer og intervju hos de som ikke er garva på å søke jobb, men da er resultatet at de sannsynligvis ikke får jobb, ikke at de skal latterliggjøres.

Alle må begynne fra samme sted, og jeg synes det høres ut som svigers har glemt akkurat det. Jeg hadde også sagt fra. 

Og for å svare på tråden din: jeg hadde ikke sagt unnskyld. De er vondbråtne fordi ingen liker å få påpekt sine mindre sympatiske sider, men jeg synes det er viktig og riktig å si i fra som venn/familie når folk har begynt å miste gangsynet slik som dette.

Bra at du sa fra!

[AnonymBruker]

Horribel oppførsel. Du er tøff som sa fra. 

Anonymkode: 033fa...f19

[AnonymBruker]

Du høres ut som en fantastisk person. Jeg håper du blir leder en dag, for du har alle forutsetninger for å bli en god en. Tøft gjort av deg å stå opp mot noen som er svigers OG sjefer. 

Anonymkode: 44e20...7ed

[AnonymBruker]

Som leder som også ansetter synes jeg dette er forkastelig. Det viser total mangel på respekt og et menneskesyn hvor de opphøyer seg selv til noe bedre enn andre. I veldig mange søknader/CV-er som må fylles ut på nett er spørsmål om hvilket språk en snakker en del av søknadsprosessen.

Anonymkode: 651cf...8aa

[LiljaMarie]

Du får applaus fra meg!!! Godt jobbet og stå på ditt! Kanskje du bidro til at di nå tenker seg om. 

Endret 1. juni 2017 av LiljaMarie

[Gjest Overrasket]

De må unnskylde seg til deg for å ha utvist en flau mangel på normal dannethet under besøk i ditt hjem. De uttaler seg om noe de ikke har greie på, nemlig et minimum av akseptabel oppførsel i familiesammenhenger.

Endret 1. juni 2017 av Overrasket

[John_Felipe]

Snakk om å tråkke på folk som allerede er nede a.....

Å være jobbsøker er allerede tøft og disse som går rundt med åpen søknad gjør en xtra innsats for å få seg en jobb.... Så sitter ledere/arbeidsgivere og ler av cv/søknanden dems og bruker det som underholdning????

Blir som mobbing det her.. Fint at du sa fra, du virker som et godt menneske Syns du reagerte kjempe bra, hadde det vært meg så hadde jeg med makt og fysisk kasta dem ut av hjemmet mitt! Sånne mennesker hadde aldri vært velkommen i mitt hjem!

[Gjest undulater]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Svigers er arbeidsgivere, og får ofte mennesker innom sin bedrift med åpne søknader og CV. Selv om jeg forstår at de ikke kan ansette alle som kommer innom og at de har en formening om hvem som passer i deres bedrift, så har jeg over tid reagert på hvordan de omtaler folk som kommer inn til dem med søknader.

Det hender ofte at de latterliggjør CVer og søknader, menneskene som kommer, og måten de oppfører seg på. Det skal ikke mye til heller, gebrokken norsk eller at en søker har ført opp morsmålet sitt på en CV når det ikke er relevant for jobben, er nok til en halvtimes latterliggjøring av dette mennesket. Andre eksempler er at noen stammet da de kom inn, at søkeren sa "er du sikker?" da de påpekte at de ikke hadde et bemanningsbehov, og at noen med en synlig funksjonshemming går rundt med åpne søknader. Igjen, så forstår jeg at ikke alle som kommer er potensielle ansatte i deres øyne, og at søkere har sitt å gå på med CV og oppførsel, men latterliggjøringen og omtalen av folk som er litt utenfor normalen og tillater seg å ville inn på arbeidsmarkedet er det som provoserer. Det er ganske grovt, og at de sitter og lager underholdning rundt middagsbordet av disse som går rundt med lua i hånda og bare vil ha en jobb, selv med utfordringer, har flere ganger gjort meg trist og regelrett forbanna. Kjæresten min er så vant til det at han ikke reagerer, og han bare snakker det bort, og når vi snakker om det sammen, så er det bare "de mener ingenting med det" og bortforklaringer. 

I helga toppa det seg, da de klukklo og fortalte om en som hadde ført opp mandarin som språk på CVen sin. Han var visst rar også, der han kom. De hadde tydeligvis lest denne CVen som ren underholdning og baksnakka han etter at han dro. Jeg sa fra, og skarp var jeg og, at dette orket jeg ikke å høre på, og at de kanskje burde tenke på hvordan det er å søke jobber i dagens marked, og at de er litt heldige som er i den posisjonen de er i. Jeg sa også at jeg nesten ikke ville anbefale noen å gå rundt med CVer, etter å ha fått et innblikk i hvordan arbeidsgivere velter seg i dem for underholdning. Og at det faktum at to personer godt opp i åra, med årevis av ledererfaring, sitter og latterliggjør til dels veldig unge folk som er nye i arbeidslivet og utsatte grupper, er direkte kvalmt. Da ble det først pinlig stillhet, før de dro etter en halvtime. Nå mener kjæresten min at jeg var kranglete, og de har også sagt til han at jeg er vanskelig og at de ikke føler seg velkomne. 

Det skal sies at jeg er jobbsøker om dagen, og sliter med å få meg jobb. Jeg er den første til å innrømme at dette bidro til at jeg reagerte som jeg gjorde, og at sympatien min ligger hos de jeg tenker er i samme situasjon som meg. Å stå utenfor arbeidslivet og mangle forutsigbarhet, å bruke tiden sin på å søke jobber og energien sin på å bekymre seg for fremtiden, kan være hardt til tider.

Jeg nekter å unnskylde oppførselen min til svigers, jeg BLÅNEKTER faktisk, og kjæresten min mener at det må jeg gjøre for familiefredens skyld. Ville dere gjort det? Og ja, si gjerne imot meg dersom dere mener jeg var urimelig, jeg er oppriktig interessert, dette er ikke en tråd for å fiske etter enighet.  

For jeg mener at her er kjæresten min unnvikende og har vært det lenge. 

Anonymkode: 8c2af...836

Du har min fulle sympati