Vet ikke lenger hva jeg skal tro, men jeg er lei meg..

[Gjest ikke innlogget mandarin]

Snart 2 år har jeg vært sammen med min kjære.

Vi er sist i 30- åra. Har forhold bak oss, og begge barn.

Han hadde 2 forhold over tid før meg men har stort sett vært singel i 2 - 3 år da jeg traff ham, med noen kortvarige forhold, mens jeg nærmest kom rett fra et 19-årig forhold.

Dette er mannen med stor M for meg. Han er alt jeg vil ha. Elsker ham av hele mitt hjerte, og vi har snakket om å flytte sammen, men jeg holder litt igjen med hensyn til barn som måtte flytte for 2 år siden også..

I det siste har jeg følt at han har vært tilbakeholdende..

Kjøpte meg fint undertøy til jul, og gledet meg virkelig til å feire denne sammen med ham og hans barn..

Undertøyet har vært i bruk flere ganger, men ingen har vært interessert i å se hva jeg har på meg. Når vi har lagt oss har han hoppet i seng før meg, og når jeg har kommet har han bare gitt meg et kyss og sagt god natt..

Spurte ham en kveld i romjula vi var alene, om det var noe galt. Ja sier han. Føler ikke alt stemmer lenger. Synes vi har det kjedelig, og jeg har ikke lyst til å ha sex med deg nå. "Livet går i bølger, og akkurat nå føler jeg at jeg er på bunnen". Men jeg er masse gla i deg..

Jeg beg å gråte, og han sier at nå må du slutte, dette hjelper da ikke. Jeg prøver å fortelle ham at jeg blir redd når det blir sånn. Redd for at han ikke vil være sammen med meg lenger, redd for at han har noen andre. Det avkrefter ham.

Dette var kvelden før nyttårsaften. Den natta sov han som en stein til kl 11. Og jeg sov fra 3 til halv 6. I går sa han ingenting. Jeg var lei meg, men sa ikke noe om dette jeg heller.

Dro bort på kvelden for nyttårsfeiring, noe som hadde vært avtalt ei stund. Der er han som vanlig.. Kysser meg ved midnatt og sier han er masse gla i meg..

Når vi kommer hjem, hopper han i seng og sier natta som vanlig, og så sover han..

Avtalen har hele tiden vært at jeg skulle være hos ham fra jul til førstkommende mandag, da mitt barn feirer dette året sammen med sin far.

I dag skulle han plutselig ut med venner. Forspill skulle være hos ham. Så bilen han satte igjen etter festen i går skulle han hente når jeg kjørte hjem.. Hallo... Jeg skulle jo være der til mandag.. Men jeg forsto jo tegninga og sa jeg skulle dra straks. Han lurte på hva jeg skulle gjøre i kveld. Ingenting sa jeg. Trodde jo jeg skulle være her, så jeg har ikke avtalt noe med noen, og går ut fra at de fleste allerede er opptatt på sine hold..

Vi kjører, jeg setter han av ved bilen hans, og han gir meg et kyss og sier han er masse gla i meg.. og at vi sees nå i morgen.. Jeg sier han får ha en fin og artig kveld..

Hva skjer??? jeg er lei meg og gråter her jeg sitter..

Holder jeg på å miste ham?? Har ikke hatt sex på snart 4 uker.. Han har jo ikke lyst, og etter å ha blitt avvist gang på gang, så tør jeg snart ikke gjøre tilnærmelser.. Det er alt for sårende å bli kostet vekk..

Jeg vil ha en kjæreste og elsker.. Ikke en venn som jeg holder i hånda når vi legger oss.. Koselig det, men jeg vil føle at jeg blir elsket tilbake..

[Gjest Dazed]

Kjære deg. :trøste:

Jeg forstår deg, det kan ikke være lett. Mitt råd til deg er å snakke ut med ham. Slik at dere kan forstå hverandre. Å bli avvist er på ingen måte gøy, og man blir utrolig lei seg og såret.

Få ham til å åpne seg for deg. Alle forhold går opp og ned, dette betyr selvsagt at det ikke er slutten.

Fortell ham hva du har på hjertet, og hvordan du føler deg

[Happycat]

Kjære deg.. :trøste:

Det høres ut som om han er på tur ut av forholdet. Det beste er nok å prate med han for å forstå.. Etter 2år sammen burde kommunikasjonen være såpass at man ikke plutselig får vite at det er forandring i planer og ikke være involvert i disse? Dersom dere ikke har hatt sex på 4 uker trenger jo ikke noe å være galt, men sannsynligheten er vel stor for det. Mannfolk trenger mer sex enn det .. Skjønner godt at du er lei deg. Håper det ordner seg, men det gjør det som regel alltid

[Gjest ikke innlogget mandarin]

Takk for svar..

D jeg er redd for er at han er på tur ut av forholdet, ja. Men han sa at det ikke var det han mente, og ikke hadde han noen andre..

Men hvem vet hva han har i kikkerten..

Tror jeg skal be om en ordentlig prat med ham i morgen.. Men frykter som sagt det verste.

Måtte bare ha ut alt som ligger og trykker.. Ingen god følelse når stemningen er sånn mellom oss, og så skal han plutselig på byen med venner..

Håper på flere synspunkter fra dere.. Noen som har erfaring med lignende.

Tar jeg på vei uten grunn, eller tror dere det er noe som ligger bak.

Han har sagt hele høsten at han føler seg sliten og trett..

[Gjest Madam Felle]

I de fleste tilfeller er det beste å snakke ut om tingene, men jeg tror ikke det er det i dette. Kvinner har en tendens til å snakke ihjel til av og til, og jeg tror faktisk du kan komme lengre med å la han få litt tid på seg. La han ta kontakt, la han få "jakte", for det kan godt være han da ser hva han har.

Men jeg tror som sagt han vil se på det som mas, om du nå skal prøve å få til en samtale. Han har jo sagt hva han mener, og mener sikkert at han er ferdig snakket om det. Og selv om du ikke er det, tror jeg du gjør lurt i å la han få litt pusterom.

Snakke kan dere gjøre senere, men gi han tid.

[Gjest ikke innlogget mandarin]

Mulig du har rett Madam Felle. Skal se det litt ann i morgen når vi treffes. Hvordan stemningen er..

Føler bare vi ikke fikk snakket ordentlig om det. Vi var på tur i senga, og jeg ble fullstendig satt ut, og hadde nok med å ta meg sammen. Han var trett og sovna etterhvert. Og siden han hadde ungene der, var det jo ikke noen anledning til å få snakket om det ellers på døgnet. Men nå dro de også hjem i dag, så i morgen er vi nå alene for første gang etter at saken kom opp..

Uff så sliten man blir av dette.. Hjertet slår, magen er i opprør. Øynene svir, men sove. Neida det får jeg ikke til.. Hadde han bare kunnet sendt ei nattamelding når han nå kommer hjem snart. Men det gjør han vel ikke, bruker ikke det når han har vært på fest.. Men alltid ellers om vi ikke sover sammen.

[Gjest Madam Felle]

Håper det ordner seg

[Gjest Anonymous]

Men hva er værst, Mandarin? Å fortsette i et følelsesløst kjæresteforhold, eller å åpne opp for nye impulser og nye muligheter?

Lykket til. Vet det ikke er så lett som det høres ut som...

[Gjest Anonymous]

Hannemor skrev:

Men hva er værst, Mandarin? Å fortsette i et følelsesløst kjæresteforhold, eller å åpne opp for nye impulser og nye muligheter?

Selvfølgelig vil jeg ikke fortsette i et forhold som er følelsesløst. Jeg vil at vi skal fortsette å elske hverandre.

Om den dagen kommer at han ikke er glad i meg lenger, blir det grusomt vondt, men selvfølgelig nødvendig å skille lag. Men foreløpig sier han nå at han er masse gla i meg, men synes vi har det kjedelig for tiden, samt at han ikke vil ha sex med meg nå.

Men etter et tidligere 19 år langt forhold vet jeg også at følelsene går opp og ned. Vi hadde mange daler jeg og min x, eller mest jeg den gang, før den siste ble så dyp av forskjellige årsaker at vi fant det best å avslutte forholdet. Det jeg er redd for, er at dalene til min kjære skal kommer så langt ned at det ikke finnes noen vei opp igjen.

Noen forslag til ting vi kan gjøre for å friske opp forholdet. Det blir mye sitting forran tv på denne årstiden, det synes jo igrunnen jeg også. Men det er klart at man kan ikke sammenligne et forhold etter 2 år slik vi hadde det i begynnelsen. Da gjorde vi jo alltid noe når vi var sammen. Nå har vi jo hverdagene også sammen, og de kan nødvendigvis ikke alle være en fest.

[Gjest ikke innlogget mandarin]

Det er jeg som er gjesten over her..

Har rota vekk passordet, så jeg har problemer med å logge meg på.... :oops:

[Gjest Anonymous]

Hei igjen,

Selvfølgelig er ikke dette lett, og det vet vi vel alle. Jeg er samboer på femte året og vi har også våre bølgedaler. Men det er jo slik det er å være i et forhold. Hos oss er det derimot jeg som ikke alltid er like lysten. Det er ikke fordi jeg ikke elsker ham, men fordi jeg rett og slett ikke har like sterk sexdrift. Rett og slett.

Dere bør i hvertfall snakke ordentlig om dette. Det plager deg jo veldig. Snakk ut og bestem dere for hva dere skal gjøre framover. Om begge vil fortsette, kan dere jo reise bort en helg og friske opp følelsene. Trenger jo ikke være noen dyr ekskursjon, men det å gjøre noe som er annerledes kan hjelpe dere på rett vei.

Lykke til mandarin!

[Gjest Anonymous]

Det er alltid trist for den forlatte når dette skjer. Du sier han er mannen i ditt liv, mens han er på vei ut av forholdet.

Det er så trist så trist....og du har en lang prosess foran deg.

Kanskej han har en annen dame i kikkerten? Eller han er rett og slett bare lei...kanskje han behøver litt tid alene uten at du kontakter ham eller bor med ham?

La ham være totalt i fred i noen måneder og se det an- hvis du har styrke nok til å klare å holde deg helt borte en stund.

[Leviin]

Spurte ham en kveld i romjula vi var alene, om det var noe galt. Ja sier han. Føler ikke alt stemmer lenger. Synes vi har det kjedelig, og jeg har ikke lyst til å ha sex med deg nå. "Livet går i bølger, og akkurat nå føler jeg at jeg er på bunnen". Men jeg er masse gla i deg..

Syns du skal ta det med ro inntil videre og stole på at det ikke er noe å lese mellom linjene her. Hvorfor må det nødvendigvis være noe mer, at han vil ut av forholdet? Kanskje han rett og slett er sliten, nedfor, "blå", for tida og ikke har all verdens overskudd? At han føler han ikke har så mye å gi og kanskje trenger litt tid for seg selv...?

Gi ham litt tid, og ikke ta sorgene på forskudd. Det KAN jo være det retter seg, og at det bare er en "bølgedal".

Lykke til :trøste:

[Gjest gjest nå]

Jeg er enig med Leviin, se det an litt. Sambo og jeg hadde en slik nedtur i fjor sommer. Da hadde vi kun vært sammen et år, og han var nede i en slik bølgedal som din kjæreste beskriver. Jeg var imidlertid ikke klar for å gi ham opp, og jeg fikk følelsen av at det var ikke min kjære heller. Vi kjempet oss gjennom det, og idag har vi det bedre enn noen gang. Han forteller meg hver dag, ja flere ganger om dagen, at han er glad i meg, og at han er lykkelig som har meg. Så noen ganger er det verdt å avvente litt.

Når det er sagt, vil jeg si at jeg føler med deg, og skjønner at du går gjennom en fæl prosess - jeg vet at det føles forferdelig. Men stå på, og husk at du er et unikt menneske som uansett ikke kan knekkes av noe slikt!

[Gjest ikke innlogget mandarin]

Takk for svar.

Fikk snakket litt med ham i går.

Spurte ham om han ikke så for seg at vi kom til å fortsette forholdet fremover. Han sa at fra vi traff hverandre hadde han tro på at vi to skulle være sammen, og det hadde han fremdeles.

Følelsene for meg var ikke som de var i begynnelsen (forelskelse og lignende), men han var masse glad i meg. Klart den første forelskelsen ikke varer i all evighet, det kjenner jo jeg også, men i stedet er svettingen i hendene, og sommerfugler i magen når jeg ser ham, er dette erstattet med en dyp, dyp kjærlighet når jeg tenker på ham eller ser ham. Kjenner hele kroppen fylles av varme og kjærlighet for denne mannen.

Han mente vi gjorde lite sammen når vi hadde fri, derfor ble det kjedelig. Er helt enig med ham i dette. Men det er ikke min feil. Jeg har forslått å gå tur, dra på besøk, reise bort. Men han gidder sjelden når jeg spør. Dårlig råd. Barnehelg. Kaldt. Jobb. Ja han har hatt mange grunner til å være hjemme. Når vi ble sammen, gikk vi tur nesten daglig i skog og mark. Dro på langweekendturer og kosa oss. Men på ett eller annet tidspunkt ble det sjeldnere og sjeldnere til nå og nesten ikke eksistere i det hele tatt.

Han innså at det var han som oftest ikke ville når jeg foreslo noe. Han var ikke i form, hadde lagt på seg noen kilo, var generelt trett og i dårlig form. Dette var grunnen til at han ikke hadde lyst på sex.

Jeg har også lagt på meg, og blitt i dårligere form enn jeg var i da vi traff hverandre. Selvbildet mitt blir ikke bedre av det, og derfor er jeg kanskje ikke like frekk og freidig som jeg var før, innrømmer det. Men prøvde å forklare ham at å bli avvist gang etter gang, uke etter uke, ikke akkurat hjalp på selvbildet. Han sa han skjønte det. Men det var ikke meg det var noe feil med.

Han mente også at vi måtte gjøre noe med bosituasjonen vår. Han ble sliten av denne pendlinga fra det ene til det andre. Men da ga jeg beskjed om at hvis han var begynt å tvile på forholdet før vi flyttet sammen, syntes det var kjedelig, og hadde mista lysten på sex med meg, så tok jeg ikke med meg barnet mitt og flyttet før han var sikker på at det var dette han ville. Er det tvil tilstede synes jeg ikke det blir riktig.

Grunnen til at vi fortsatt bor hver for oss er at vi ikke blir enige om hvor vi skal bo. Han vil ikke flytte til den siden av byen jeg bor og barnet mitt går på skole. Vi har snakket om å kjøpe noe midt mellom oss, noe vi begge har lyst til, men han mener vi skal flytte til ham først ett års tid, uten at jeg selger leiligheten men leier ut, sånn at vi ser om vi passer til å bo sammen. Dvs. at barnet mitt først må flytte til andre siden av byen og bytte skole og miljø, og så etter ett år skal han bytte skole og miljø igjen når vi skal kjøpe hus. For når det gjelder huskjøp så er vi enige om hvor vi vil bo. Det holder meg igjen. Barnet mitt har jo alle sine venner der vi bor, og når man er 11 – 12 år, er det ikke bare å flytte miljø hele tiden. Mener at vil vi satse på hverandre kjøper vi hus, og trenger ikke noe prøveår. Det kan da gå til h…. Etter to år og det vet vi allikevel ikke om ett år.

Men vi fortsetter nå forholdet som det er, så får vi se om det går seg til. Liker han meg ikke som jeg er, er det lite jeg kan gjøre med det. Jeg kan ikke skifte personlighet for å tilfredsstille ham. Det vil jo ikke gå i lengden. Er den rette for ham alltid festens midtpunkt, som han vil ha mer lyst til å gjøre ting sammen med, er jeg nok ikke den rette for ham.