AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #1 Skrevet 31. mai 2017 Da jeg for noen år siden hadde vært arbeidsledig i nesten to år "reddet" en ganske nær slektning meg og ga meg praksisplass i "familiebedriften". Etter et halvt år med praksis ble jeg ansatt. Jeg har jobbet der i noen år nå og jeg har stort sett trivdes med på jobb. Men...å jobbe med familie har sine utfordringer og de siste par årene har det røynet på. Bedriften har gått dårligere på grunn av økt konkurranse i vår bransje og en bedriftsledelse som (i mine øyne) ikke er villige til å ta grep for å følge med i tiden. Konfliktnivået har vært og er stigende. Og vi sliter med å skille jobb og privatliv. Problemene på jobben preger familiesammenkomster. Jeg har opplevd å få høre at jeg er urimelig som mener at det bør tas noen grep for å "følge med i timen". Og jeg har fått kjeft for feil jeg har gjort på jobben fra familiemedlemmer som overhodet ikke har noe med arbeidsplassen min å gjøre (bortsett fra slektskapet) flere ganger. Jeg har ingen problemer med at sjefen min konfronterer meg om jeg har gjort noe feil, men at onkelen min som ikke har noe formelt med arbeidsplassen min å gjøre påtar seg sjefsrollen i familieselskap synes jeg bare blir feil. Jeg vurderer sterkt å slutte, men jeg må jo ha en ny jobb på plass før jeg leverer oppsigelsen. Snakket litt med en venn om dette i dag og han mente jeg kunne forklare legen min at det er vanskelig å jobbe med familie etc og be om sykemelding. Han påsto også at legen kan skrive en sykemelding som gjør at jeg kan gå rett på dagpenger uten karantenetid selv om jeg sier opp selv. Noen som vet om det stemmer? Jeg vet seriøst ikke om jeg orker å gå på jobb mye lenger... Anonymkode: c2a70...ab8
GulSitron Skrevet 31. mai 2017 #2 Skrevet 31. mai 2017 Jeg vet om en som sa opp jobben før han hadde ny jobb fordi han mente han hadde rett på dagpenger. Det fikk han ikke og tok tak i det første og beste tilbudet han fikk. Han jobber nå i helsevesenet og gjør minst mulig i forhold til beboerne og vi andre mistenker at han "jobber" der kun pga stønaden fra nav.. jeg vil råde deg til å begynne å søke nå, se hvordan det går med søknadene og hvis det tar for lang tid ville jeg bedt legen om en sykemelding dersom situasjonen på jobb ikke fungerer.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #3 Skrevet 1. juni 2017 Jeg fikk legeerklæring på at arbeidssituasjonen var uholdbar og slapp karantene på dagpenger da jeg sa opp en jobb hvor sjefen mobbet meg. Anonymkode: b79ad...7bc
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #4 Skrevet 1. juni 2017 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Da jeg for noen år siden hadde vært arbeidsledig i nesten to år "reddet" en ganske nær slektning meg og ga meg praksisplass i "familiebedriften". Etter et halvt år med praksis ble jeg ansatt. Jeg har jobbet der i noen år nå og jeg har stort sett trivdes med på jobb. Men...å jobbe med familie har sine utfordringer og de siste par årene har det røynet på. Bedriften har gått dårligere på grunn av økt konkurranse i vår bransje og en bedriftsledelse som (i mine øyne) ikke er villige til å ta grep for å følge med i tiden. Konfliktnivået har vært og er stigende. Og vi sliter med å skille jobb og privatliv. Problemene på jobben preger familiesammenkomster. Jeg har opplevd å få høre at jeg er urimelig som mener at det bør tas noen grep for å "følge med i timen". Og jeg har fått kjeft for feil jeg har gjort på jobben fra familiemedlemmer som overhodet ikke har noe med arbeidsplassen min å gjøre (bortsett fra slektskapet) flere ganger. Jeg har ingen problemer med at sjefen min konfronterer meg om jeg har gjort noe feil, men at onkelen min som ikke har noe formelt med arbeidsplassen min å gjøre påtar seg sjefsrollen i familieselskap synes jeg bare blir feil. Jeg vurderer sterkt å slutte, men jeg må jo ha en ny jobb på plass før jeg leverer oppsigelsen. Snakket litt med en venn om dette i dag og han mente jeg kunne forklare legen min at det er vanskelig å jobbe med familie etc og be om sykemelding. Han påsto også at legen kan skrive en sykemelding som gjør at jeg kan gå rett på dagpenger uten karantenetid selv om jeg sier opp selv. Noen som vet om det stemmer? Jeg vet seriøst ikke om jeg orker å gå på jobb mye lenger... Anonymkode: c2a70...ab8 Det første jeg ville gjort var å snakke med ledelsen og bedt de om klart å tydelig å snakke med "onkel" om å la være å blande seg i anliggende han ikke har noe med. Greit at det er problemer innad i bedriften, men dette bør ikke gå utover privatlivet/familien, og det er det lederen som bør ta ansvar for. Forferdelig dårlig ledelse! Dette bør du få ordnet opp i før du slutter, for du kommer til å bli den store stygge ulven i alle familieselskaper fremover om ikke dette blir ryddet opp i. Anonymkode: 210e6...afb 1
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2017 #5 Skrevet 4. juni 2017 Takk til dere som har svart - er mulig jeg bestiller en legetime for å kartlegge situasjonen og finne ut av hvilke muligheter jeg har. Har en forståelsesfull fastlege jeg har god dialog med. På 1.6.2017 den 13.21, AnonymBruker skrev: Det første jeg ville gjort var å snakke med ledelsen og bedt de om klart å tydelig å snakke med "onkel" om å la være å blande seg i anliggende han ikke har noe med. Greit at det er problemer innad i bedriften, men dette bør ikke gå utover privatlivet/familien, og det er det lederen som bør ta ansvar for. Forferdelig dårlig ledelse! Dette bør du få ordnet opp i før du slutter, for du kommer til å bli den store stygge ulven i alle familieselskaper fremover om ikke dette blir ryddet opp i. Anonymkode: 210e6...afb Et (i mine øyne) stort problem med "ledelsen" (les: sjefen) er at han er konfliktsky og har en tendens til å snakke med alle andre enn den det gjelder når det er problemer. Så det forundrer meg dessverre ikke at han har tatt opp ting med "onkel" i stedet for å ta et møte meg den det gjelder (meg). Bedriften er preget av dårlig ledelse og en lite tydelig og tilstedeværende leder som har latt "humla suse" og har overlatt (ikke formelt, det har bare blitt sånn) det meste ansvaret for den daglige driften til en kollega (som ikke er i familien) og meg det siste året. Vi har gjort det vi kunne for å holde hjulene i gang, men har ikke hatt fullmakter til å gjøre tiltak (bruke penger) vi mener er nødvendige til markedsføring etc. Omsetningen har vært synkende gjennom flere år, det samme gjelder inntjeningen, uten at det har blitt tatt noen grep eller stilt spørsmål om hva vi gjør "feil". Det var når årsregnskapet for 2016 hadde røde tall at "helvetet" virkelig begynte og jeg føler at hele familien er ute etter å "ta" meg siden jeg har hatt mye av ansvaret for driften (uten at det har vært en formell rolle jeg har fått med lønn etc som reflekterer ansvaret rollen innebærer). Er redd for at løpet er kjørt mht rollen som den store stygge ulven i familien... Anonymkode: c2a70...ab8
Tvist Skrevet 4. juni 2017 #6 Skrevet 4. juni 2017 Du har holdt ut i den jobben i mange år. Prøv å holde deg ute av konflikter og ikke diskuter med andre hva bedriften bør gjøre. Bare gjør det du må gjøre på jobb, og søk, søk, søk. Skjønner at det er slitsomt, og vanskelig. Men ingen grunn til å bli sykemeldt så vidt jeg kan se.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå