Havnet i total knipe :-( Tårene triller

[AnonymBruker]

Jeg er mamma til ei jente på tre år som har en alvorlig medfødt genfeil. Kort sagt er hun alvorlig pleietrengende døgnet rundt. Jeg og bf skilte lag da hun bare var noen måneder. Grunnet avstanden mellom oss har det vært vanskelig for han å hjelpe til med henne, da det ikke er bare å sende henne på overnatting grunnet alt av utstyr hun behøver og våre pleiere på nattestid. 

 

Hun harden siste tiden blitt sykere, og jeg jobber nå 100% hjemmefra. For rundt ett år siden hadde jeg en god prat med min eksmann hvor vi kom fram til at jeg skulle flytte nærmere, så han kunne bidra og vi kunne dele på ansvaret. Jeg var ikke vond å be der, for jeg var rimelig sliten... Det var en lang prosess hvor det måtte søkes nye nattevakter, tilpassing og pleiere i bhg etc. Tilpasset bolig og alt som følgte med. 

 

Lang historie kort; det gikk ikke som planlagt. Fire måneder inn, ble min eks tatt for oppbevaring og bruk av narkotika. Ja, dette kom som ett sjokk for både meg, min familie og hans. Ingen av oss visste om dette. Ikke engang kompiser av han. Han mistet jobben og det har baljet på seg der i fra. Han mistet også retten til å se vår datter uten tilsyn. Grunnet det har han nå trukket seg helt ut. Fire måneder har gått, og jeg har ikke hørt ett eneste ord. 

 

Jeg har grått så mye.., så mange tårer. Nå sitter jeg i en kommune nesten to timer unna mine nærmeste, med ingen ekstra hender til å trå til, som planen var. Her er det fryktelig vanskelig for meg å bare kunne lufte meg på kveldstid, da jeg ikke kjenner noen... jeg savner alt. Jeg angrer så fryktelig mye. Jeg føler nå som datteren min har måttet flytte bhg én gang, nye mennesker fra alle instanser og alt som følgte med, så får jeg meg ikke til å flytte igjen. Det krevde så mye, å få henne til å bli kjent med de nye menneskene vi må ha i hverdagen vår. Pleiere i bhg og nattevakter. Men alle råder meg så klart å flyttehjem til familie og venner som kan støtte meg... men, dere mammaer vet, en tenker jo på barnets beste...

 

Uff, dette er sånn en vond situasjon :-( Jeg føler meg så dum, som aldri så dette komme.., jeg stolte på denne mannen, vi har alltid vært gode venner, til og med da vi splittet. Så vi mistet jo ikke bare en god pappa som var der så godt han kunne, menjeg mistet vel også han ene som forsto hva jeg/vi har vært i gjennom. Samtidig er jeg så fly forbanna på han i tillegg, jeg går snart på veggen her. 

 

Beklager langt innlegg, jeg må bare lufte tankene... hva hadde dere gjort? Jeg sitter helt i saksa, føler jo megrimelig dum om jeg flytter tilbake også. Tenk å ta SÅ feil av noen. Stakkars lille jenta mi :-( Tårene triller og triller...

Anonymkode: 4dcb4...38a

[Gjest Overrasket]

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 79a1f...809

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet tilbake, men det er jo ikke så enkelt, som du sier. Sender deg en klem :-) 

Anonymkode: 32147...be7

[AnonymBruker]

Først:

Så; hvorfor kunne ikke eksmannen din flytte nærmere dere fremfor motsatt? Når det blir så mye styr med pleiere, barnehage osv. for din datter?

Jeg hadde flyttet tilbake for å være helt ærlig, om du får det til. Heller tatt den påkjenningen på nytt fremfor å sitte alene i en fremmed kommune. Det er ingenting som er en større buffer mot påkjenninger i livet enn nettverket ditt. Og du sier jo selv de nærmeste er 2 timer unna. Jeg tenker det også er bra for din datter, at hun får ha kontakt med øvrig familie og ikke bare pleiere.

Jeg tenker også at dersom din eksmann prøver å snakke deg fra det eller få seg til å flytte igjen, så hadde jeg bedt ham ta konsekvensene og flytte selv.

Anonymkode: 7d6bc...d5b

[7v8]

Uff, for en kjedelig situasjon❤️

Jeg hadde flyttet tilbake. Selv om det krever en del både planlegging og for å få alt annet på plass vil du kunne få hjelp og avlastning av familie og venner. Om du velger å flytte tilbake til samme sted/område som dere bodde vil du kanskje få datteren din inn i samme bhg som hun gikk i sist, så endringen kanskje likevel ikke blir så stor som du frykter.

Det er viktig at du også tenker på deg selv oppi denne avgjørelsen. Om ikke du trives og har det bra vil det på en eller annen måte gå ut over henne det også.

[AnonymBruker]

Kan du ikke få avlastning? Faren hennes får kanskje ha samvær igjen om noen år? Det har kanskje vært tøft for han også, å få et så sykt barn. Hvor stort nettverk har du der du bodde før?

Anonymkode: efe3c...662

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først:

Så; hvorfor kunne ikke eksmannen din flytte nærmere dere fremfor motsatt? Når det blir så mye styr med pleiere, barnehage osv. for din datter?

Jeg hadde flyttet tilbake for å være helt ærlig, om du får det til. Heller tatt den påkjenningen på nytt fremfor å sitte alene i en fremmed kommune. Det er ingenting som er en større buffer mot påkjenninger i livet enn nettverket ditt. Og du sier jo selv de nærmeste er 2 timer unna. Jeg tenker det også er bra for din datter, at hun får ha kontakt med øvrig familie og ikke bare pleiere.

Jeg tenker også at dersom din eksmann prøver å snakke deg fra det eller få seg til å flytte igjen, så hadde jeg bedt ham ta konsekvensene og flytte selv.

Anonymkode: 7d6bc...d5b

Grunnet jobben hans. Han har (vel, hadde...) en høy stilling. Hvor vi bodde før hadde han ikke hatt noen valgmuligheter, som også var en av grunnene til vi skilte lag. Jeg er fra en veldug liten kommune, ikke mange muligheter jobbmessig. Jeg der i mot har jobbet hjemme først 50% siden datteren vår ble født, så ble det fulltids da jeg ikke maktet å pendle så mange timer, og at datteren vår skulle være så mye alene med bare pleiere / og bhg. Hun fortjente mer. Derfor ble det sånn. For jeg visste han aldri kom til å flytte tilbake dit, og jeg trengte han nærmere. 

 

Der sa du noe som traff... Jeg ser helt klart at langsiktig hadde det vært best å flytte tilbake, og jeg kan jo det. Det er "bare" å søke etter altpå nytt, jeg kjenner prosessen, og jeg kjenner jo allerede til hvem vi ville fått der. Det er bare den bhg prosessen som stopper meg :-( Hun har ikke gått i bhg før nå, da hun har vært så hypersensitiv som har ført til anfall og apné. Det tok måneder før hun klarte være der utenmeg, og jeg føler at nå er hverdagen normalisert seg for henne. Så skal liksom jegflytte henne til en helt ny bhg, med nye ukjente og hele prosessen på nytt. Det føles bare så feil :-( Er det som ligger og spiser meg opp... 

Anonymkode: 4dcb4...38a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, 7v8 skrev:

Uff, for en kjedelig situasjon❤️

Jeg hadde flyttet tilbake. Selv om det krever en del både planlegging og for å få alt annet på plass vil du kunne få hjelp og avlastning av familie og venner. Om du velger å flytte tilbake til samme sted/område som dere bodde vil du kanskje få datteren din inn i samme bhg som hun gikk i sist, så endringen kanskje likevel ikke blir så stor som du frykter.

Det er viktig at du også tenker på deg selv oppi denne avgjørelsen. Om ikke du trives og har det bra vil det på en eller annen måte gå ut over henne det også.

Se det siste svaret mitt, der er tingen når det kommer til barnehagen. For hun har ikke gått i bhg før, bare ett opplegg på førskolen til sykehuset to ganger i uka, til hun ble frisk nok. 

 

Du sier noe der... huff, er så vanskelig. Tusen takk for svar❤

Anonymkode: 4dcb4...38a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke få avlastning? Faren hennes får kanskje ha samvær igjen om noen år? Det har kanskje vært tøft for han også, å få et så sykt barn. Hvor stort nettverk har du der du bodde før?

Anonymkode: efe3c...662

Har avlastning/nattevakter på nattestid, ellers har vi en kontaktsykepleier som har henne noen timer i uka. De som skal ha ansvaret for hennekan ikke være hvem som helst, grunnet hennes medisinske behov. De må ha en viss faglig kompetanse, kort sagt :-/

 

Jeg har ett ganske stort nettverk i hjemkommunen min... 

Anonymkode: 4dcb4...38a

[Ruccula]

Flytt tilbake,  du skal tross alt overleve du også 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Grunnet jobben hans. Han har (vel, hadde...) en høy stilling. Hvor vi bodde før hadde han ikke hatt noen valgmuligheter, som også var en av grunnene til vi skilte lag. Jeg er fra en veldug liten kommune, ikke mange muligheter jobbmessig. Jeg der i mot har jobbet hjemme først 50% siden datteren vår ble født, så ble det fulltids da jeg ikke maktet å pendle så mange timer, og at datteren vår skulle være så mye alene med bare pleiere / og bhg. Hun fortjente mer. Derfor ble det sånn. For jeg visste han aldri kom til å flytte tilbake dit, og jeg trengte han nærmere. 

 

Der sa du noe som traff... Jeg ser helt klart at langsiktig hadde det vært best å flytte tilbake, og jeg kan jo det. Det er "bare" å søke etter altpå nytt, jeg kjenner prosessen, og jeg kjenner jo allerede til hvem vi ville fått der. Det er bare den bhg prosessen som stopper meg :-( Hun har ikke gått i bhg før nå, da hun har vært så hypersensitiv som har ført til anfall og apné. Det tok måneder før hun klarte være der utenmeg, og jeg føler at nå er hverdagen normalisert seg for henne. Så skal liksom jegflytte henne til en helt ny bhg, med nye ukjente og hele prosessen på nytt. Det føles bare så feil :-( Er det som ligger og spiser meg opp... 

Anonymkode: 4dcb4...38a

Skjønner:\ Men har han fortsatt den stillingen nå da, mtp. narkotika besittelsen? Men uansett; mtp. at han har rotet det så mye til så synes jeg han skal få ta konsekvensene selv.

Jeg skjønner at prosessen er vanskelig med søking av ditt og datt, og ikke minst tilvenningsfasen for henne. Nå kjenner jo ikke jeg datteren din selvsagt, men siden du nå har litt erfaring med å flytte henne fra kjente til ukjente steder, er det noe du kan gjøre for å lette denne prosessen for henne?:) Være litt i forkant rett og slett. Og selv om det blir tøft for datteren din å flytte nå igjen, så vil det jo på sikt bli bedre for henne. Noen ganger må foreldre ta slike avgjørelser for barna sine, enten de er syke eller ikke. Og ikke minst er det viktig at du også har det bra:) Du skal jo ta deg av henne i lang tid fremover.

Anonymkode: 7d6bc...d5b

[Hermine Grang]

[Gjest Sugemerke]

Flytt nærmere familien! Glad mor gir glade barn.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner:\ Men har han fortsatt den stillingen nå da, mtp. narkotika besittelsen? Men uansett; mtp. at han har rotet det så mye til så synes jeg han skal få ta konsekvensene selv.

Jeg skjønner at prosessen er vanskelig med søking av ditt og datt, og ikke minst tilvenningsfasen for henne. Nå kjenner jo ikke jeg datteren din selvsagt, men siden du nå har litt erfaring med å flytte henne fra kjente til ukjente steder, er det noe du kan gjøre for å lette denne prosessen for henne?:) Være litt i forkant rett og slett. Og selv om det blir tøft for datteren din å flytte nå igjen, så vil det jo på sikt bli bedre for henne. Noen ganger må foreldre ta slike avgjørelser for barna sine, enten de er syke eller ikke. Og ikke minst er det viktig at du også har det bra:) Du skal jo ta deg av henne i lang tid fremover.

Anonymkode: 7d6bc...d5b

Nei, nevnte det litt lenger oppe... han har mistet jobben. Og etter at han fikk vite fra bv at han må ha tilsyn og levere urinprøver har han omtrent sunket under jorden. Så løpet er svært kjørt for hans del... uansett. Med hennes tilstand haddejeg aldri klart å stole på at denne mannen skal ha henne alene noengang. Ikke en sjans jeg kan ta. Aldri... 

 

Tusen tusen takk for gode ord... jo, sånn sett blir det helt klart mye lettere denne gangen. Det blir det. Og blir nok ganske godt når det er overstått! Men får så vondt av hvor langt hun har kommet, også starte alt igjen. Ikke minst det å måtte forklare det til barnehagen også, de harvirkelig jobbet i herdig med hennes eget privatrom der. Malt og pusset det opp, til og med egen sansekrok har hun fått... med verdens beste kontaktpersoner. Vil ikke miste den delen liksom, vi var så heldige med denne barnehagen. Verdens hyggeligste og gode damer :-( 

Anonymkode: 4dcb4...38a

[Biloba]

Så tragisk at et så sårbart lite barn blir skadelidende her. 

Jeg tenker at du nesten er nødt til å flytte tilbake fordi du må ha et liv du også. Det er både for din egen del og for å ha noe å gi til din datter. Du kan bli ganske isolert der du er hvis du må starte på scratch med nettverksbygging og samtidig er bundet til omsorgen for jenta 100% av tiden. Jeg regner med at det er krevende å ta henne med på ting. På sikt vil det trolig bli for tungt å bli der.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke kan la hvem som helst passe henne, jeg jobber i avlastning for funksjonshemmede barn selv. Hører at du har nattevakt, men kanskje du hadde hatt godt av å ha helt fri, å ha henne på avlastningsbolig innimellom. Du slapper kanskje ikke helt av om natten selv om andre passer på? 

Anonymkode: efe3c...662

[Gjest NotNaomi]

Dette var vondt å lese for å være ærlig. Skjønner at dette er fryktelig for deg,men jeg er enig med de fleste her om at du bør flytte tilbake. Grunnen er at du trenger et trygt nettverk rundt deg,og i det lange løp er det viktigst for barnet ditt at du har det bra og fungerer bra. Ikke tenk på hva andre har gjort,som barnehage osv,eller,det er fint at du er takknemlig,men alle vil forstå deg!

Jeg skjønner dilemmaet ditt,og at det muligens blir vanskelig for barnet ditt,men det blir en periode. Du må tenke lenger fram også. Uff,vanskelig å sette seg helt inn i,men skriver hva jeg tenker da. Ønsker deg virkelig masse lykke til! 

[Gjest lipgloss]

❤️❤️❤️❤️

Jeg føler med deg kjære og håper alt ordner seg for deg.

Vet ikke helt hva jeg skal si her, forstår veldig godt at du er i en vanskelig situasjon.

Det jeg kan si er at det ikke er din feil noe og du skal ikke tenke på det,flytt tilbake og få dine nærmeste rundt deg.

masse lykke til til deg og ditt barn❤️❤️❤️

[FluffyJuggernaut]