Å få barn med donor

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år gammel og har gitt opp håpet om å møte den rette. Har datet flere de siste årene, men har aldri kommet lengre enn det. Min biologiske klokke begynner å tikke og jeg vurderer nå IVF med donor. Stork klinikken i Danmark tilbyr dette.  Jeg har alltid ønsket meg barn og har dessverre ikke muligheten til å vente lenger. Livet føles tomt og meningsløst uten barn. 

Jeg har alt annet enn mannen i mitt liv på stell, er ferdig med utdannelsen, solid buffer, har fast jobb og god inntekt, egen bolig, denne er nesten nedbetalt. Jeg tenker at barnet mitt kommer til å få det stabilt og godt, jeg har både økonomi, ressurser og helse til å ta vare på et barn. Jeg bor også sentralt, med gode skoler og barnehager i nærområde. 

Det som holder meg igjen er tanken på at barnet mitt kommer til å vokse opp uten en far, og ikke ha muligheten til å bli kjent med sin fars familie. Men på en annen side er det mange barn som vokser opp med bare en forelder i vårt samfunn, grunnet samlivsbrudd eller av andre grunner. 

Jeg er fremdeles veldig usikker, og lurer på om noen her har erfaringer eller gode råd å komme med? 

Anonymkode: 1c60c...221

[AnonymBruker]

Jeg vurderer og tenker på akkurat det samme. Håper noen kommer med erfaringer og betraktninger å dele

Anonymkode: 6a933...b4d

[Fireflies]

Det du må huske er at i veldig mange tilfeller hvor barn vokser opp med en forelder så har man ofte nettverket til den andre forelderen der også til å være med.

Ellers, dette er et valg kun du kan ta, hvis det føles riktig for deg, så gjør det. Det er ikke noe noen andre har noe å si på.

[AnonymBruker]

Den rette? Rette for deg,eller et evntuelt barn? Gitt opp?

Så en donor er den rette?

I Norge er det ikke lov. Nå står legene frem,og sier det var feil å gi sæd fra ukjent donor,den gang de startet. De har hatt besøk av flere som ble unnfanget den gang,med spørsmål. De kan ikke gi de noen svar.

Er det ut fra egoisme du vil ha fremmed donor? En gang,vil ditt barn begynne å spørre,lure og ha mange spørsmål. Tror uansett ikke du kan gi et fullverdig svar. At du gjorde det av kjærlighet? Til deg selv,eller eventuelt barn?

Barn har krav og rett til å vite sitt opphav. Den dagen kommer. Jeg syns det er en egoistisk handling. Du frarøve barn biologisk familie. Besteforeldre,tanter,onkler,niese,  nevøer. At du vil støtte deg på egen familie, uansett har du frarøvet ditt barn en familie. 

Kjenner til personer som har gjort dette. Personen har svært liten familie selv. Hun også bruker argumentet,om at en kan ha støtte utenom familie. Tross alt er familie noe annet enn venner.

 

Anonymkode: f47f8...0d1

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert du kommer til å være singel for evig og alltid. Kanskje du gifter deg og så får barnet en "fars familie" på den måten. Er jeg fortsatt singel og barnløs som 33 åring (om to år) så kommer nok jeg og til å gå den veien.

Anonymkode: 3e8cd...82a

[AnonymBruker]

Det er faktisk ulovlig her i Norge, av en grunn. Tenk på barnet! Finner du ingen mann å få barn med må du senke på kravene dine.

Anonymkode: ab2ac...131

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ulovlig her i Norge, av en grunn. Tenk på barnet! Finner du ingen mann å få barn med må du senke på kravene dine.

Anonymkode: ab2ac...131

Drar hun til DK har hun ikke brutt noen lov. 

Til ts, Den rette eksisterer ikke. Det er en abstrakt og diffus tilnærming på et ideal som er relativt. Du har tydeligvis for høye eller for mange krav for denne "rette" mannen. Hvis du får donorbarn, og du f.eks. skulle dø av brystkreft, hvem skal ta seg av dette barnet da? Er det dine(evt.) søsken, foreldre, eller et fosterhjem? Du er nødt til tenke langsiktig for hva som er best for ungen, og ikke kun på det som vil tilfredsstiller dine emosjonelle behov angående det å bli mor. 

Anonymkode: 8c879...7ca

[AnonymBruker]

Men er det ikke viktig for dere å få sprut inni dere?

Anonymkode: a8442...c4c

[Monky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Den rette? Rette for deg,eller et evntuelt barn? Gitt opp?

Så en donor er den rette?

I Norge er det ikke lov. Nå står legene frem,og sier det var feil å gi sæd fra ukjent donor,den gang de startet. De har hatt besøk av flere som ble unnfanget den gang,med spørsmål. De kan ikke gi de noen svar.

Er det ut fra egoisme du vil ha fremmed donor? En gang,vil ditt barn begynne å spørre,lure og ha mange spørsmål. Tror uansett ikke du kan gi et fullverdig svar. At du gjorde det av kjærlighet? Til deg selv,eller eventuelt barn?

Barn har krav og rett til å vite sitt opphav. Den dagen kommer. Jeg syns det er en egoistisk handling. Du frarøve barn biologisk familie. Besteforeldre,tanter,onkler,niese,  nevøer. At du vil støtte deg på egen familie, uansett har du frarøvet ditt barn en familie. 

Kjenner til personer som har gjort dette. Personen har svært liten familie selv. Hun også bruker argumentet,om at en kan ha støtte utenom familie. Tross alt er familie noe annet enn venner.

 

Anonymkode: f47f8...0d1

Du kan ikke frarøve noe fra noen som aldri har hatt det...

[AnonymBruker]

Å vokse opp uten en pappa i livet bør være den viktigste grunnen din til å holde igjen og å være betenkt. Mange levr og har levd uten en pappa, hvordan dette er, kan ingen som ikke har prøvd det, uttale seg om. Jeg anbefaler ikke noen å bevisst få barn uten en pappa. Særlig ikke når pappa for alltid vil forbli en ukjent. 

Anonymkode: ecc9d...557

[AnonymBruker]

IVF er prøverør, så lurer på du mener inseminasjon med donor? Ville ikke tatt prøverør om du ikke trenger det, det er veldig mye dyrere og mye tøffere prosess enn inseminasjon. Hvis du ikke har fertilitetsproblemer ville jeg valgt IUI-inseminasjon ved Stork.

Jeg ville prøvd. En ting er å finne mannen i sitt liv, en annen ting er det er ikke sikkert han vil ha barn uansett. Og sånn helt ærlig så er det så mye drittmenn der ute at det kan være langt klokere å bruke donor siden ingen trenger en drittsekk til far. Ble selv uplanlagt gravid 36 år gammel og presset til abort på en brutal måte av mitt eneste barn. Skulle ønske for både barnet og min egen del at det heller hadde vært med donor siden man overhodet ikke kan stole på menn uansett hvor glad man er i dem. 

En far er en omsorgsperson, du har ingen garantier i det i en genetisk far. Få heller barn, mannen i ditt liv kommer til elske dere begge om du treffer han og bli en far for barnet ditt. Hvis han ikke dukker opp, får dere det nok et fint liv begge to likevel. Du kan også velge åpen donor, da får barnet vite hvem donor er og hvis begge vil kan de faktisk møtes. 

Anonymkode: d72f6...c2d

[AnonymBruker]

Jeg er 37 år, og har ønsket meg barn og familie i 7 år. Jeg har vært samboer over flere år to ganger. Etter at samboerskapene tok slutt har jeg over flere år virkelig gjort en innsats for å møte en mann som jeg kunne elske og stifte kjernefamilie med. På et visst tidspunkt trøtnet jeg. Jeg orket ikke flere dater, flere avvisninger, flere useriøse menn. Jeg ønsket å leve resten av livet mitt slik som jeg ønsket å ha det: lekent og livfullt, med barn. Jeg er nå gravid med et donorbarn. 

Jeg leste masse forskning omkring donorbarn før jeg reiste til Danmark. Forskningen viser:

- Donorbarn har det ikke verre enn andre barn etter hvert som de vokser til. Det som virkelig skaper sår i et barn er et ustabilt liv med foreldre i konflikt.

- Man bør sørge for et tett nettverk rundt seg slik at barnet får innsikt i andre levemåter og måter å forstå verden på enn den han/ hun sosialiseres inn i sammen med sin mor. Jeg har sett et intervju med et voksent donorbarn, og hans savn handlet ikke først og fremst om savnet etter en far, men om at han trengte flere tilknytningspunkter enn sin mor.

- Man bør fortelle barnet at det er donorbarn. Man bør starte denne fortellingen helt fra barnet er spedbarn, slik at det ikke kommer som en overraskelse, men blir en naturlig del av selvforståelsen til barnet. 

Anonymkode: bbaf3...b52

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den rette? Rette for deg,eller et evntuelt barn? Gitt opp?

Så en donor er den rette?

I Norge er det ikke lov. Nå står legene frem,og sier det var feil å gi sæd fra ukjent donor,den gang de startet. De har hatt besøk av flere som ble unnfanget den gang,med spørsmål. De kan ikke gi de noen svar.

Er det ut fra egoisme du vil ha fremmed donor? En gang,vil ditt barn begynne å spørre,lure og ha mange spørsmål. Tror uansett ikke du kan gi et fullverdig svar. At du gjorde det av kjærlighet? Til deg selv,eller eventuelt barn?

Barn har krav og rett til å vite sitt opphav. Den dagen kommer. Jeg syns det er en egoistisk handling. Du frarøve barn biologisk familie. Besteforeldre,tanter,onkler,niese,  nevøer. At du vil støtte deg på egen familie, uansett har du frarøvet ditt barn en familie. 

Kjenner til personer som har gjort dette. Personen har svært liten familie selv. Hun også bruker argumentet,om at en kan ha støtte utenom familie. Tross alt er familie noe annet enn venner.

 

Anonymkode: f47f8...0d1

Det er lovlig i Danmark og ved å gjøre det der bryter jeg ingen lov. Jeg vil ikke gjøre det med en fremmed anonym donor, klinikken gjør dette med kjent donor, som barnet kan vite om hvis han / hun skulle ønske det. 

I dag er det mange barn som vokser opp med en forelder, flere av disse har heller ikke kontakt med farens familie. Hvem har frarøvet disse familien? I tillegg til dette er det folk med svært dårlig økonomi, uten forutsetninger til å ta vare på et barn som får unger, da snakker jeg om narkomane, svært unge mennesker uten jobb og utdanning osv. Hvorfor er det greit? Det burde være ulovlig for disse å få barn. 

Jeg har familie og venner, samt et stort nettverk rundt meg. Har også søsken som er villig til å stille som verger, hvis det skulle skje noe med meg.

 

Anonymkode: 1c60c...221

[Gjest Sisti]

Prinsipielt er jeg litt motstander av donor, men det er jo lett for meg å være, som sitter her med mitt eget barn. Og det å få barn har virkelig vært en stor gave, så jeg forstår godt at noen søker alternative metoder for å oppleve det. Og den viktigste innsikten jeg har fått, etter å ha fått barn, er at foreldrene til barnet må selv eie avgjørelsen om hvordan/hvis få barn. Altså må DU kjenne på hva som er rett. Vi mennesker lever unaturlige liv uansett, vi er utrolig tilpasningsdyktige, så hva vi fremmede mener er ikke viktigere enn hva du er overbevist om. 

Jeg tror det viktigste er å ha et nettverk som kan stille opp. Å få barn alene hvis man er uten nettverk, hvor barnet kun får tett tilknytning med mor og ingen andre, det tror jeg er veldig dumt. Både for mor og barn. Det er viktig å fokusere på at navnet får oppfølging av andre også, dere må ikke bli en ensomhet, dere to. 

[Gjest O.G.]

Vurderte det selv også, men jeg fant ut at jeg var ikke den kjerringa rett og slett.

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det samme med barn nr 2.

Anonymkode: 8a491...29f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et inmari godt argument her oppe, "man kan ikke miste noe man aldri har hatt". Det vil kanskje være en rom å fylle men ikke et tap. Jeg tror også at ting er veldig mye hva man gjør det til. Om barnet ditt skal vokse opp med folk rundt seg som skal gå å vente på at noe  skal gå galt fordi "hen har jo ikke en far", vel, da går sikkert noe galt, eller folk vil uansett tolke det dit henn. Så sørg for at slike folk kun er perifere, legg opp til suksess og finn gode støttespillere og mannlige rollemodeller rundt dere. 

Et annet godt poeng er "hva skjer hvis du skulle dø". Legg en plan for dette da. Jeg vet at jeg både vil og kan ta i mot samtlige av mine tantebarn om noe skulle skje med deres foreldre. Jeg skal elske dem som mine egne. Klarer jeg ikke det skal jeg jobbe med meg selv til jeg klarer det. Basta. Sørg med andre ord for at dere har noen. 

Min mann vokste opp uten far og uten fars familie fordi far var en... eh... hva skal man si, han stakk da mannen min var 6 mnd. Var sporadisk i kontakt bare for å sørge for brutte løfter og vonde minner om svik i tenårene. Ingen besteforeldre på den siden og ingen tanter/onkler som tok noe kontakt (hadde nok ikke kapasitet). Min mann har hatt noe å jobbe med psykisk, men er helt enestående fantastisk og en super pappa og rollemodell for mange unge i nærmiljøet. Han hadde morfaren, morfaren var gull  Så slikt kan gå kjempe fint det, selv når noen faktisk har sveket barnet også. 

Du har alt på plass, noe som faktisk er viktig, du gjør ikke dette forhastet og det er nøye overveid. Gosh! Om alle som fikk barn hadde gjort en slik planlegging i forkant ville nok mange barn hatt atskillig bedre oppvekstforhold. Tro meg, jeg ser nødvendigheten av det i min jobb... 

Så, lykke til med avgjørelsen! Den er din  

Anonymkode: 8e264...99a

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke har funnet en å dele livet med når jeg fyller 32 år, så blir jeg å få barn med en donor. Det er fortsatt tre år til og jeg håper at jeg finner en mann innen da.

Hvis jeg ender opp med å bruke donor så vet jeg at barnet blir å få gode mannlige rollemodeller gjennom mine venner og familien min.

Anonymkode: 8d573...cce

[AnonymBruker]

På 31.5.2017 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Å vokse opp uten en pappa i livet bør være den viktigste grunnen din til å holde igjen og å være betenkt. Mange levr og har levd uten en pappa, hvordan dette er, kan ingen som ikke har prøvd det, uttale seg om. Jeg anbefaler ikke noen å bevisst få barn uten en pappa. Særlig ikke når pappa for alltid vil forbli en ukjent. 

Anonymkode: ecc9d...557

Personlig ville jeg heller ha vokst opp med én forelder enn å vokse opp med to der den ene er en dårlig forelder som forsvinner på veien. Siden man ikke har en garanti for to tilstedeværende og gode foreldre uansett synes jeg ikke argumentet om to foreldre holder mål. Det er heller ikke en garanti at et barn får en eneste god forelder. 

Jeg synes at TS har en moden tilnærming til dette alternativet. I tillegg har hun gode forutsetninger til å ta vare på et barn (mye bedre forutsetninger enn mange andre som får barn). 

Om dette er lovlig eller ei i et land handler om etikken rundt det å kjenne til sitt biologiske opphav. Det har ikke noe med at et barn har det verre med å vokse opp uten en far. Ettersom lovverket rundt dette er forskjellig fra land til land er det uansett åpenbart at denne debatten ikke har et fasitsvar. 

Anonymkode: ad25b...1b2

[AnonymBruker]

Du er enda ung. Barn er livets største gave, men jeg kan love deg at det vil bli knalltøft å gå gjennom alt alene. Og du vil miste mye sosialliv, da du vil bli bundet til huset alle kvelder. Følgelig vil det bli mye vanskeligere for deg å potensielt møte en livspartner. 

Så lenge du enda har god tid ville jeg ventet. Det å stifte familie med mannen du elsker ville jeg hatt som mål. Og skulle tiden løpe fra deg og årene gå ville jeg reist til Danmark om 3-4 år. 

Anonymkode: 641b0...58c