Noen som har reist fra familien sin?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å dra fra min ektefelle og våre to felles barn. Noen som har gjort det som vil fortelle litt? 
 

Anonymkode: 03a40...466

[AnonymBruker]

Mener du at du ikke vil ha kontakt med barna lenger i det hele tatt eller fortsatt kontakt med barna? 

Anonymkode: bcee0...2ca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at du ikke vil ha kontakt med barna lenger i det hele tatt eller fortsatt kontakt med barna? 

Anonymkode: bcee0...2ca

Mest sannsynlig kutte kontakten. 

Anonymkode: 03a40...466

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du det?

Anonymkode: eb583...2b9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du det?

Anonymkode: eb583...2b9

Fordi jeg bare kjefter hele tiden. De har det bedre uten meg. Uten kjeft og urettferdighet.

Anonymkode: 03a40...466

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe hjelp? 

Anonymkode: 493e5...c01

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva med å skaffe hjelp? 

Anonymkode: 493e5...c01

Gjort.

Anonymkode: 03a40...466

[Forundret..]

Hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Forundret.. skrev:

Hvor gamle er barna?

Små. Barnehagealder.

Anonymkode: 03a40...466

[Forundret..]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gjort.

Anonymkode: 03a40...466

Hva med å prøve en annen type hjelp?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Forundret.. skrev:

Hva med å prøve en annen type hjelp?

Hva da? 

Anonymkode: 03a40...466

[Forundret..]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Små. Barnehagealder.

Anonymkode: 03a40...466

Du må nok lære deg å gi litt faen, alt skal ikke være perfekt. 

Prøve forskjellige typer hjelp, avlasting o.l 

[Forundret..]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva da? 

Anonymkode: 03a40...466

Aner ikke, det er nok andre som vet.

Selv ville jeg tatt det opp med helsestasjonen, der vet de mye og har nok vært borti lignende tilfeller før.

[AnonymBruker]

Ts, hvis du er psykisk syk og bare er en negativ person i barnas liv, så kan det nok være lurt å holde seg unna dem. Enn så lenge i hvertfall. Noen foreldre forlater barne sine for å beskytte dem mot seg selv, og det er en bra ting. 

Anonymkode: 0bac1...a11

[Biloba]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg bare kjefter hele tiden. De har det bedre uten meg. Uten kjeft og urettferdighet.

Anonymkode: 03a40...466

Å bli avvist og forlatt av en forelder er ekstremt ødeleggende. Kjeft tåles mye bedre.

Jeg får inntrykk av at det kan ligge depresjon til grunn her. Det kan også gi utslag i sinne, ikke bare tristhet.

Jeg vil på det sterkeste anbefale at du åpner deg for legen. 

Dersom det skulle være slik at du ikke fungerer som forelder enten du er frisk eller deprimert, vil det også være veldig verdifullt med regelmessige kortere besøk der dere bare gjør noe hyggelig sammen og du ikke trenger å stresse med leggetider, lekser, oppdragelse osv.

Det finnes helt sikkert en mulighet til å finne løsninger som er bra for alle. Men snakk om hvordan du har det og få hjelp.

[AnonymBruker]

Fikk helt vondt inni meg når jeg leste dette , TS. 

Å bare reise fra barna dine og kutte kontakten med de må være ekstremt ødeleggende og belastende for de. 

Anonymkode: 86723...7d9

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg forstår at mange tenker at det er ille å reise. Men tenker dere ikke på, at det er skadelig å få kjeft? Misforstå meg rett: Jeg er en god og varm person. Hvis jeg er meg selv er jeg svært omtenksom, rettferdig, varm og godhjertet. Jeg er morsomt og underholdende, spennende, forteller de villeste historiene, både kjente eventyr, men også oppdiktede. Jeg synger med dem. Traller. Klapper i hendene. Lærer dem å telle tall. Viser dem maurene og tusenbeinene ute i naturen. Lærer dem hvor maten kommer fra og hvordan fordøyelsessystemet fungerer. Lærer dem å vaske hender og gjør tannpuss til en lek. 

Det er bare ett problem. 

Jeg er ikke meg. Jeg har det helt jævlig hele tiden, jeg har undertrykket det lenge. Jeg får hjelp fra en profesjonell. Jeg er ødelagt, og det virker som jeg blir verre. Jeg ønsker ikke å legge ut mye om dette, men det er ytre påvirkninger (ikke økonomiske vansker/konkurs - men like ille og noe i samme gate). 

Jeg er ingen god person, og ingen god forelder pr idag. Jeg er sur, utmattet, utslitt (sovner overalt og hele tiden), jeg har kort lunte, er urettferdig fordi jeg er så svimete at jeg ikke får med meg hva som skjedde, det er bare såvidt jeg klarer å putte klærne inn i vaskemaskinen og sette på. Jeg er ikke god nok. Jeg er dårlig, for dårlig, skadelig dårlig.

Jeg underdriver også. Og snart skal jeg late som om alt er så j.vla bra når svigers kommer på besøk for å feire bursdag. Enda mer undertrykkelse, stress, og de kommer garantert til å si noe frekt denne gangen også. 

Det er bare for mye for meg, og jeg takler det dårlig. Alt dette er ment godt fra min side; jeg ønsker å skåne de jeg setter høyere enn mitt eget liv. 

Anonymkode: 03a40...466

[AnonymBruker]

Dra til legen og fortell det du tenker! Å være sliten og drittlei familielivet er ikke uvanlig. Selv sitter jeg med to barn under fire år og en mann med ADHD som roter værre enn alle oss tre tilsammen, så ja, har kjent på følelsen av å være så lei at man bare drar. Men for din egen og ikke minst barnas skyld synes jeg du skal lufte tanken med fagfolk og ikke kvinneguiden. 

Anonymkode: ce9bb...2be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dra til legen og fortell det du tenker! Å være sliten og drittlei familielivet er ikke uvanlig. Selv sitter jeg med to barn under fire år og en mann med ADHD som roter værre enn alle oss tre tilsammen, så ja, har kjent på følelsen av å være så lei at man bare drar. Men for din egen og ikke minst barnas skyld synes jeg du skal lufte tanken med fagfolk og ikke kvinneguiden. 

Anonymkode: ce9bb...2be

Jeg skjønner det. Tok bare det jeg hadde akkurat nå, og det var Internett. Kan ikke snakke med ektefellen min om det, da blir det krangling, og det orker jeg ikke akkurat nå. Familien min bryr seg ikke og bagatelliserer alt. Har ingen, om du skjønner? 

Det er ikke akkurat familielivet jeg er drittlei, men min egen reaksjon på det og alle problemene rundt. Jeg har vært gjennom mye tøft og ille. Alle som har hatt kolikkbabyer f.eks vet jo hvordan det er. Men dette er på en annen måte, jeg sitter med problemer som jeg føler jeg er skyld i selv. Kolikk er mer "uhell" eller "uflaks" og det er jo synd på alle sammen.

Jeg hater bare meg selv for at jeg har kort lunte, er urettferdig og alt det andre. Jeg er en dritt. De fortjener så mye bedre enn meg. Jeg har ingen tro på meg selv og forandring, selv om jeg ønsker det utrolig sterkt. Jeg har prøvd så mye, så lenge. Så kommer oppturen - etterfulgt av nedturen. Det er stadig mer, jeg er fysisk syk. Skal begynne på cellegift mest sannsynlig snart. Jeg er bare så sliten. Alt for mye å tenke på. 

Anonymkode: 03a40...466

[AnonymBruker]

Hei TS :-) 

Jeg mistet brått kontakten med faren min når jeg var 8 år. Dette har preget meg veldig sterkt i oppveksten. Og også til tider nå som jeg er voksen. Jeg tror egentlig aldri at noen er kommet for å bli, jeg anser alle menneskene i livet mitt som midlertidig. Har veldig vanskelig for å knytte meg til andre. 

Som barn var det et veldig stort savn, hver eneste dag. Jeg gråt meg i søvn hver kveld i flere år. 

Faren min var alkoholiker, og ikke særlig snill med mamma. Men jeg lengtet veldig etter pappa. Som voksen fikk jeg kontakt med han igjen, jeg er glad i han, men han føles ikke som pappa etter alle årene uten han. 

Barna dine trenger deg :-) Nå, og senere i livet :-) 

Kanskje det er bra for barna at du ikke er der hele tiden hvis du bare kjefter. Men du trenger ikke kutte de ut fordet. Ha de så mye som du klarer uten å bli sint. Om det så bare er et par timer i uken. 

Du er veldig verdifull og viktig for barna dine, det må du ikke tvile på! 

Anonymkode: bcee0...2ca