Bruk av avlastningshjem?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å spørre BV om å få avlastningshjem. Men jeg må innrømme at jeg er litt redd for BV. Og for at avlastningshjemmet skal bli fosterhjem hvis jeg skulle bli syk. 

Er det noen her som har erfaring med å ha barn i avlastningshjem? Har det gått bra? Går samarbeidet bra?

Jeg har allerede et samarbeid med BV, et godt samarbeid. Jeg har nevnt avlastningshjem for de tidligere, og de sier at jeg får det hvis jeg ønsker det. Så jeg trenger bare å spørre hvis jeg bestemmer meg for det. Samarbeidet med BV har jeg fordi jeg selv ønsker det.

Jeg har en kronisk psykisk sykdom. Og barnefar er ikke inne i bildet. Ellers er familien min veldig liten, og med mye sykdom, så det er dessverre ikke mye hjelp å få i familien. 

Jeg har en person i familien som hjelper meg 1 helg annenhver måned. 

Når jeg kjenner at jeg begynner å få symptomer på den psykiske sykdommen, så hjelper den samme personen meg i noen dager. Jeg tar medisiner og tar det helt med ro, og da går symptomene tilbake. Jeg er psykisk frisk mellom sykdomsepisodene som kommer ca 2 ganger i året. Ved hjelp av forebyggende tiltak holder jeg meg stort sett frisk. Likevel kunne jeg nok trengt litt mer enn de få dagene for å komme meg 100% før barna kom hjem igjen. Både for min egen del, og spesielt for barnas del. Men synes det er vanskelig å spørre, både fordi personen som hjelper meg sliter med helsa selv, og først og fremst fordi jeg føler at personen ikke er så motivert for å stille opp. 

Jeg tror nok dessverre at jeg måtte fått en fremmed familie til å være avlastningshjem, og det synes jeg er litt vanskelig, jeg vil jo at barna mine skal føle seg trygge. 

Jeg trenger mer avlastning enn jeg har nå, med bare en natt annenhver måned. I tillegg til den psykiske sykdommen, så sliter jeg med en utmattelse som legen rett og slett ikke klarer å finne ut av. Kanskje det er fordi livet har hatt for mye å by på. Jeg har et veldig stort søvnbehov, og orker ikke så mye som jeg så gjerne ønsker. Jeg ser for meg enten en helg i måneden eller en natt annenhver helg. 

Som sagt så er jeg redd for å ikke få tilbake barna dersom jeg skulle bli syk, og må bruke avlastningshjemmet over lengre tid. For jeg har hatt 4 perioder i livet hvor jeg har blitt så syk at jeg har vært på sykehus et par måneder, 1 av periodene etter at jeg fikk barn. Det fikk store konsekvenser, og jeg hadde et svært begrenset samvær med barna mine i lang tid etterpå - noe jeg fortsatt den dag i dag (100% frisk) synes var helt feil vurdert av BV. Samtidig tror jeg ikke BV ville gjort det samme i dag, nå som de kjenner meg bedre. Og de sier også at de ikke er bekymret selv om jeg skulle bli syk, fordi de vet at jeg klarer å reise meg igjen, og at jeg er en god mamma. Men jeg føler meg ikke trygg. Den tiden jeg ikke fikk være med barna mine, og ikke fikk vite noe om fremtiden, det er det vondeste jeg noengang har opplevd. 

Så dette er vanskelig å vurdere. 

Jeg vet at jeg klarer meg selv hvis jeg må, og barna mine har det bra, og blir jeg syk ber jeg selvfølgelig om hjelp. Har avtale med personen som hjelper meg, h*n tar barna om jeg skulle bli alvorlig syk, selv om det så skulle gå måneder. Men da vil jeg ha et sterkt press på meg for å bli fort frisk, kanskje så fort at jeg egentlig ikke rekker å bli frisk. 

Men hadde jeg hatt et avlastningshjem, så hadde jeg hatt mer krefter når barna kom hjem. Jeg hadde vært i bede humør, og hadde hatt mer krefter til å finne på hyggelige ting med de.

 Dette ble kanskje litt rotete. Men jeg setter pris på alle råd jeg kan få :-) 

 

Anonymkode: 739ca...ddb

[AnonymBruker]

Synes du viser mye innsikt og at du hele tiden har barnas beste i tankene. Hva med å be om et møte m BV og rett og slett vise dem det du har skrevet her og så kan dere ta det derfra. Du skriver bra -formulerer deg tydelig og strukturert- og det et lett å forstå hva du vil få fram, så det et et godt utgangspunkt for videre samtale, synes jeg. Lykke til og hurra for deg som innser at du trenger hjelp! Det er en viktig egenskap. 

Anonymkode: 5c90d...8d1

[AnonymBruker]

Foreldrene mine var avlastningshjem for et barn over mange år. Det fungerte kjempefint, både for barnet, barnets mor og oss som familie. Man blir kjent sammen før man begynner med overnatting og alenetid, så det blir trygt for alle.

Hvis du blir så syk at du blir innlagt eller at barnevernet mener de må plassere barna dine midlertidig, kommer de til å gjøre det enten du har avlastningshjem på forhånd eller ikke. 

Skull

Anonymkode: e8e77...28c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine var avlastningshjem for et barn over mange år. Det fungerte kjempefint, både for barnet, barnets mor og oss som familie. Man blir kjent sammen før man begynner med overnatting og alenetid, så det blir trygt for alle.

Hvis du blir så syk at du blir innlagt eller at barnevernet mener de må plassere barna dine midlertidig, kommer de til å gjøre det enten du har avlastningshjem på forhånd eller ikke. 

Skull

Anonymkode: e8e77...28c

Jeg tenker at hvis jeg har avlastning hos h*n i familien, så vil barna sannsynligvis bli der til jeg er frisk, og at det det er større sannsynlighet for at de kommer hjem igjen, enn hvis de er i avlastning hos en fremmed familie. Hvis du skjønner hva jeg mener... :-)  

TS 

Anonymkode: 739ca...ddb

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den tiden jeg ikke fikk være med barna mine, og ikke fikk vite noe om fremtiden, det er det vondeste jeg noengang har opplevd. 

Anonymkode: 739ca...ddb

Dette hørtes ekstremt grusomt ut...:-(

Anonymkode: 9accf...8c2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at hvis jeg har avlastning hos h*n i familien, så vil barna sannsynligvis bli der til jeg er frisk, og at det det er større sannsynlighet for at de kommer hjem igjen, enn hvis de er i avlastning hos en fremmed familie. Hvis du skjønner hva jeg mener... :-)  

TS 

Anonymkode: 739ca...ddb

Det er ikke noe automatikk i det. Kanskje bv kan finne en familie til deg som også kan ha barnet dersom du blir like syk flere ganger? Tenk så trygt å få bo hos noen man allerede kjenner godt.

Jeg tenker du bør be bv om avlastningshjem hver 3. - 4. helg. To overnattinger. Og at avlastningshjemmet må være noen som kan være fosterhjem v/innleggelse. At dette er på forhånd innvilget av bv og akseptert av avlastningshjemmet. 

Anonymkode: dec9d...989

[AnonymBruker]

Vi har vært avlastningshjem. Barna bodde hos foreldrene,  men var hos oss en helg i måneden og noen timer i uken. Det gikk veldig fint, og de får selvfølgelig en tilvenningsperiode. 

Anonymkode: 6461c...623

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre... Hvorfor valgte du å få barn?  hvorfor tenkte du at det ville være en god ide?

Anonymkode: 9e402...2ac

[AnonymBruker]

Ved å få avlastning hver 3. - 4. helg i måneden kanskje det kan hjelpe deg såpass at du ikke blir så dårlig at du blir lagt inn. Å være alene med barn er tøft, og når man har en sykdom i tillegg vil jeg tro det er vanskelig å komme litt ovenpå med barn hele tiden. Jeg har lest om ei som hadde barna 50% og avlasning/fosterhjem 50% pga sykdom. Så det er jo sikkert en mulighet til å få til noe uten at du mister barna. Jeg sier ikke at du skal tenke 50%/50% altså, bare nevnte det for å vise at det finnes muligheter. Noen saksbehandleren på bv er nok mer kreative i løsninger som ivaretar barnas beste, og også en mor. Det er ettersom jeg skjønner, ikke omsorgssvikt, men sykdom som begrenser deg, så jeg tenker det bør sees på løsninger for at barna er hos deg, men at du får en form for avlastning. Skjønner forøvrig veldig godt redslene din for å miste de. Fortell de om redselen din, hva du opplevde sist. Hvis de sier at du ikke mister, så sørg for å få det skriftlig.

Anonymkode: 5fdf0...46c