Jeg er helt usynlig! (hjelp)

[AnonymBruker]

Dere vet Prinsesse på Prøve med Anne Hathaway der Mia Thermopolis blir behandlet som om hun var helt usynlig. Jeg tenkte at det ikke var mulig, men nå ser jeg at jeg jammen er i samme situasjon selv. Ut videregående så holdt jeg meg til min lille, men trofaste vennegjeng som nå har flyttet bort og tidligere hendelser støtter påstanden om at jeg er fullstendig "usynlig". Skikkelig syteinnlegg egentlig, så vær forberedt 

-Jeg har for eksempel hatt diverse privatisteksamener, og for dem som ikke helt vet hva det er så er det mange ungdommer som ønsker å forbedre en karakter i et lokale og eldre damer som er vakter. Disse eldre damene ser meg ikke. Jeg kan holde opp hånden i 10 minutter før jeg må gå bort for å be om flere ark, noe som (jeg ser) resten ikke behøver. På slutten av eksamen når vi skal levere inn oppgaven vår så rekker jeg opp hånden i en halvtime før noen kommer bort for å hente oppgaven, og da ber de meg om å vente til de kommer tilbake. Men det kommer ingen tilbake og jeg sitter i lokalet til lysene skrus av.. 

-På disse eksamenene jeg har hatt har jeg også møtt på gamle (gode) venninner. Jeg går bort for å si hei, men de enser meg ikke det grann. Jeg blir ikke bevisst ignorert, de kjenner meg bare ikke igjen. De samme skjer også ute på gata dersom jeg ser noen jeg kjenner. Til og med ikke nær familie ser meg. 

-De gangene jeg er på fest eller på byen med venninner så har det skjedd at de har snakket med gamle (vi gikk ut av vgs i 2016) klassekamerater fra videregående, og når jeg kommer bort så er disse kameratene så høflige å strekke ut hånda for å introdusere dem selv.. Venninnene mine har nærmest ledd seg i hjel av dette, vi har tross alt bare hatt samme kontaktlærer og hatt gruppearbeid sammen i 3 år. 

-Så fikk jeg meg en deltidsjobb da på en liten intim arbeidsplass med totalt 7 ansatte. Det tok rundt 2 måneder før kollegaene sluttet å spørre om jeg var ny eller om det var min første dag

-Ja, jeg har også opplevd å blitt sittet på både i buss og fly 

Huff, jeg har kanskje blitt litt bitter ja, men det er vel kanskje forståelig? Hva kan man vel forvente når man er en lav puslete jente, kommunegrått hår, ingen framtredende ansiktstrekk, småsjenert, og kler som som om man skulle i kirken. Noen som har noen tips? Jeg skal flytte vekk for å studere til høsten så jeg ønsker å starte med så blanke ark som mulig 

Hilsen Casper det vennelige spøkelse 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

Ironien i at ingen svarer hahah 

Ts 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

Du er i det en høflig kaller selvoppfyllende opplevelse at tilværelsen.

Altså: du tror at du er usynlig fordi det er noe i din mentale oppfatning av deg selv som gjør at du oppfatter deg selv som uviktig eller irrelevant eller ikke-spesiell.  Denne troen som du har konstruert gjør at du legger større vekt på de episodene der folk ikke legger merke til deg enn de episodene der folk legger merke til deg. I virkeligheten er det sånn at alle folk ganske ofte blir oversett. Det er altså helt normalt å ukentlig "ikke bli sett" for folk flest. Du er altså helt normal og blir helt normalt lagt merke til.

 

Så mitt råd er å ta en vurdering på om du klarer å være såpas streng med deg selv at du sier "fy - nå tuller du" hver gang du opplever deg oversett, eller om du må oppsøke proff hjelp for å få en ekstern person til å fortelle deg at dette (for å være mer direkte enn i innledningen) er noe sabla tull som du går rundt og innbiller deg.

Når du først har tatt innover deg at du er normal så kan du begynne å flytte fokus fra meg-meg-meg til verden utenfor. Ironisk nok er det nemlig selvopptatthet som er grunnen til at du tror folk ikke ser deg. Når du begynner å tenke mer på annet enn deg selv så går dette seg til.

 

Anonymkode: 61e8e...8da

[AnonymBruker]

søtt

Anonymkode: be789...722

[Gjest Newroz]

Tror du må gjøre noe med hvordan du fremstår og hvordan du kler deg. Er du mer frempå som person, tar litt større plass, bytter ut kirkekledningen til noe mer moderne så vil du nok synes bedre

[Gjest C.Tramell]

Du har i alle fall sans for humor!  Enig i det Newroz sier. Du må gjøre deg mer synlig og tørre å ta litt plass.

[Gjest NotNaomi]

Det er jo bare å kle seg i litt mer oppsiktsvekkende klær. Farg håret i rosa eller noe. Det er jo lett å bli lagt merke til om en vil. Etter som du skriver,så ser du mer "kjedelig"ut enn du er. Vær litt frampå med humoristiske og ironiske kommentarer :-)

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er i det en høflig kaller selvoppfyllende opplevelse at tilværelsen.

Altså: du tror at du er usynlig fordi det er noe i din mentale oppfatning av deg selv som gjør at du oppfatter deg selv som uviktig eller irrelevant eller ikke-spesiell.  Denne troen som du har konstruert gjør at du legger større vekt på de episodene der folk ikke legger merke til deg enn de episodene der folk legger merke til deg. I virkeligheten er det sånn at alle folk ganske ofte blir oversett. Det er altså helt normalt å ukentlig "ikke bli sett" for folk flest. Du er altså helt normal og blir helt normalt lagt merke til.

 

Så mitt råd er å ta en vurdering på om du klarer å være såpas streng med deg selv at du sier "fy - nå tuller du" hver gang du opplever deg oversett, eller om du må oppsøke proff hjelp for å få en ekstern person til å fortelle deg at dette (for å være mer direkte enn i innledningen) er noe sabla tull som du går rundt og innbiller deg.

Når du først har tatt innover deg at du er normal så kan du begynne å flytte fokus fra meg-meg-meg til verden utenfor. Ironisk nok er det nemlig selvopptatthet som er grunnen til at du tror folk ikke ser deg. Når du begynner å tenke mer på annet enn deg selv så går dette seg til.

 

Anonymkode: 61e8e...8da

Tanken på at jeg var litt vel usynlig sammenlignet med andre kom midt under eksamen (heldige meg), så det er ikke akkurat en tanke jeg har hatt lenge for å si det sånn. Men takk for tips, jeg skal prøve å reagere litt mer dersom (les: når) det oppstår flere lignende situasjoner.

Ts 

 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

søtt

Anonymkode: be789...722

Hehe, Casper sier takk

Ts 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

4 timer siden, Newroz skrev:

Tror du må gjøre noe med hvordan du fremstår og hvordan du kler deg. Er du mer frempå som person, tar litt større plass, bytter ut kirkekledningen til noe mer moderne så vil du nok synes bedre

Jepp, har nok garantert med noe jeg kler meg å gjøre. Noen sexy tjueåring er jeg ikke akkurat stilmessig, kler meg mer som tante  Hvordan tar man litt større plass? 

Ts 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

4 timer siden, C.Tramell skrev:

Du har i alle fall sans for humor!  Enig i det Newroz sier. Du må gjøre deg mer synlig og tørre å ta litt plass.

Takk for komplimenten, får forsøke å sjekke om andre også biter på 

Ts 

Anonymkode: 29d38...06b

[AnonymBruker]

30 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det er jo bare å kle seg i litt mer oppsiktsvekkende klær. Farg håret i rosa eller noe. Det er jo lett å bli lagt merke til om en vil. Etter som du skriver,så ser du mer "kjedelig"ut enn du er. Vær litt frampå med humoristiske og ironiske kommentarer :-)

Rosa hår kommer nok ikke til å skje, men jeg kan kanskje prøve å bruke noe lillashampoo for litt synlig og beskjeden forandring. Får se om jeg også tør å investere i et par plagg utenfor komfortsonen, takk

Ts 

Anonymkode: 29d38...06b

[Dricka]

Kanskje du er død? Uten at du vet det selv. Og kanskje jeg er død fordi jeg ser det du skriver. Som i ghostwhispers 😊

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er i det en høflig kaller selvoppfyllende opplevelse at tilværelsen.

Altså: du tror at du er usynlig fordi det er noe i din mentale oppfatning av deg selv som gjør at du oppfatter deg selv som uviktig eller irrelevant eller ikke-spesiell.  Denne troen som du har konstruert gjør at du legger større vekt på de episodene der folk ikke legger merke til deg enn de episodene der folk legger merke til deg. I virkeligheten er det sånn at alle folk ganske ofte blir oversett. Det er altså helt normalt å ukentlig "ikke bli sett" for folk flest. Du er altså helt normal og blir helt normalt lagt merke til.

 

Så mitt råd er å ta en vurdering på om du klarer å være såpas streng med deg selv at du sier "fy - nå tuller du" hver gang du opplever deg oversett, eller om du må oppsøke proff hjelp for å få en ekstern person til å fortelle deg at dette (for å være mer direkte enn i innledningen) er noe sabla tull som du går rundt og innbiller deg.

Når du først har tatt innover deg at du er normal så kan du begynne å flytte fokus fra meg-meg-meg til verden utenfor. Ironisk nok er det nemlig selvopptatthet som er grunnen til at du tror folk ikke ser deg. Når du begynner å tenke mer på annet enn deg selv så går dette seg til.

 

Anonymkode: 61e8e...8da

Dette. 

Du kategoriserer deg selv på grunnlag av de gangene du blir oversett, og glemmer de gangene du blir lagt merke til. Andre gjør omvendt "Jeg tar så mye plass! Jeg er midtpunktet uansett hvor jeg går". Virkeligheten er at ingen er så spesielle og kategoriske som de selv vil ha det til.

Med mindre "-Ja, jeg har også opplevd å blitt sittet på både i buss og fly " faktisk stemmer. Da er du virkelig usynlig og kan bruke denne egenskapen for alt det er verdt. Feks å løse mordgåter, robbe banker eller å snike deg gratis inn på ting.

Anonymkode: 6a518...f98