AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #1 Skrevet 31. mai 2017 Blitt slutt med jeg er fryktelig forelsket i fordi han ikke er klar for å binde seg, og jeg ikke orker noen mellomting. Har jo hørt mange historier der mannen angrer seg når han får kjent litt på det og man ikke har noe kontakt. Hvor lang tid tar dette vanligvis? Skjønner selvfølgelig at det ikke er sikkert det skjer i mitt tilfelle, men har ikke gitt opp håpet helt enda - da vi er veldig glad i hverandre og kunne fått det veldig fint om vi virkelig satset Anonymkode: db988...beb
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #2 Skrevet 31. mai 2017 om dem i det hele tatt angrer, så en plass mellom en uke og ti år kanskje? Anonymkode: f398e...b46 3
Gjest Overrasket Skrevet 31. mai 2017 #3 Skrevet 31. mai 2017 En eller annen gang i tidsrommet 72 til 90 timer etter bruddet. Snarlig etter 72 timer starter ensomheten og tvilen å melde seg. Er han attraktiv på singel-markedet? Finnes det noen bedre enn deg? Tenk så søt du var i t-skjortene hans om morgenen ... Men hvis han holder ut til nærmere 90 timer etter bruddet vil han allerede ha fått de første eksterne signalene på at han er attraktiv. En venninne som sender et toppløsbilde for å "munte ham opp", treff på sjekke-apper eller en prat med en fremmed på et utested. Og vips, så er løpet kjørt.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #5 Skrevet 1. juni 2017 de har 1 år på seg. Anonymkode: 9d061...147
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #6 Skrevet 1. juni 2017 Har opplevd etter noen uker, mnd, 8 år og 19!! år, fra forskjellige...... Anonymkode: 69581...185 1
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #7 Skrevet 1. juni 2017 For å svare på spørsmålet ditt "Hvor lang tid tar det før en mann angrer om han gjør det?". Det tar 6 måneder 17 dager, 43 min og 2 sekunder. Anonymkode: 29b46...fd0 3
Sykkelkopp Skrevet 1. juni 2017 #8 Skrevet 1. juni 2017 Ikke binde seg som i ikke bli kjærester? Isåfall, fyren er bare ikke interessert nok til å bli sammen med deg og gå glipp av andre. Han har godt med tilbud regner jeg med. Når fast sex er tilgjengelig uansett med mange jenter må han bli virkelig forført om han skal velge å skru det ned til bare en kvinne 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #9 Skrevet 1. juni 2017 Han har faktisk ikke så fryktelig mange damer "hengende" etter seg. Like etter vi møttes første gang inviterte han meg ut, og jeg ble tvunget av mine venninner til å dra fordi han var så søt og snill , men jeg så ikke på han sånn. Mitt inntrykk var en gutt med ok utseende og at han var litt smårar. Hvertfall så møttes vi mer og mer og jeg ble jo så klart kjempe forelsket etterhvert. Vi har holdt på i ca. 1 år med av og på. Han har ikke ligget med noen andre i den perioden. Jeg kjente bare at nok er nok, fordi jeg ønsker noe mer med han , men han sier han ikke er klar fordi det skjer mye i livet hans, og han føler ikke han kan gi 100% som det kreves for å få ett ordentlig forhold til og fungere. Jeg har prøvd å avslutte det før, men da har han alltid fått meg tilbake uten noen spesielt stor anstrengelse. Håpet mitt er selvfølgelig at han nå skjønner at jeg virkelig mener det , for det gjør jeg og at han da er villig til å gi det en sjanse å se. Uansett er det vel vinn, vinn for meg. Enten kommer jeg meg videre ellers kommer han tilbake og er klar for noe mer. Jeg håper selvfølgelig på sistnevnte. TS Anonymkode: db988...beb 1
sol87 Skrevet 1. juni 2017 #10 Skrevet 1. juni 2017 Inntrykket mitt er at det er relativt vanlig at en mann angrer seg når han innser at han ikke lenger kan få det han fikk før. Men det gjelder absolutt ikke dem som uansett ikke ønsker forhold. 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #11 Skrevet 1. juni 2017 Man kan jo selvsagt angre seg uten at det har en negativt grunn. Jeg mener det... For jeg har vært der selv og jeg kunne fint ha plassert meg selv i den andres situasjon og vært den personen som mottok min anger. Rett og slett fordi jeg vet innerst inne at jeg selv har angret uten at det har vært negativt, heller positivt. Jeg lærte mer hva jeg virkelig ville ha. Jeg ville aldri ha mistet det igjen om jeg fikk sjansen. Anonymkode: 9d061...147 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #13 Skrevet 1. juni 2017 5 minutter siden, Solomon Grundy skrev: Bare svake mennesker angrer. Utdyp,.. Jeg vil heller påstå det motsatte. Anonymkode: 9d061...147 4
Teethgrinding Skrevet 1. juni 2017 #14 Skrevet 1. juni 2017 31 minutter siden, sol87 skrev: Inntrykket mitt er at det er relativt vanlig at en mann angrer seg når han innser at han ikke lenger kan få det han fikk før. Men det gjelder absolutt ikke dem som uansett ikke ønsker forhold. Godt skrevet. En mann vil angre dersom han ikke finner noe bedre. Hvis eksen var det definitive høydepunkt i en nedadgående kurve vil han før eller senere angre. Personlig ville jeg tatt anger som et kompliment, men også husket nøye på de reelle årsakene til at noe tok slutt. 24 minutter siden, Solomon Grundy skrev: Bare svake mennesker angrer. Svake, eller som Sol sier; mennesker som ikke finner noe bedre og savner sitt tidligere høydepunkt. Men, det er jo også svakt å ha så dårlig selvutvikling at man ikke finner en bedre eller jevngod erstatning for eksen.
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #15 Skrevet 1. juni 2017 Snakker av erfaring her... Etter et brudd, så er det som regel en liten part av deg som ønsker at det hadde endt opp annerledes, uansett hvem som tok initiativ til brudd. Det er lett å bli nostalgisk og huske de fine tingene over de dårlig, men likevel - husk på dette: Uansett hva det var som førte til brudd, så skjedde det av en grunn. Å være lei seg over et brudd, betyr ikke at det ikke var en riktig beslutning å gjøre det slutt. Derfor: Det er altså ikke unaturlig av deg, eller unaturlig av han, å ønske at ting hadde gått annerledes for seg, eller tenke gjennom ting som gikk dårlig, hvorfor det gjorde det og hva man kunne gjort annerledes? -Noe som er veldig bra! For de som tenker sånn etter et brudd lærer av tidligere feilsteg og tidligere forhold. Men uansett hvor naturlig det er å tenke "hva hvis" for både deg og han etter bruddet, så er det viktigste spørsmålet: Hvordan ville det virkelig blitt om vi ble sammen igjen? -Og det kommer jo an på hvorfor det ble slutt, for det er alltid en god grunn! -Ville det blitt annerledes, om man ble sammen igjen? Eller ville dere endt opp med de samme problemene igjen som førte til brudd? Foreslår at du lager en liste med de positive tingene i forholdet og de negative, spesifisert med hvorfor det ble brudd. Og hvorfor vil du tilbake til eksen? Enkelte vil tilbake til eksen sin fordi man ikke tror at man kan finne noen bedre. Det er aldri en god grunn til å gå tilbake til eksen sin, for hver gang du faktisk går ut av et forhold som ikke fungerer, kommer du nærmere et forhold som faktisk fungerer. Du skal ikke godta noe mindre fordi du tenker at alle forhold har sine problemer og det vil ikke finnes noe enklere hos en annen... Dette er aldri et godt utgangspunkt for å prøve igjen. Da er det nok bedre at man kommer seg videre og finner ut at man passer sammen med noen andre. Kanskje personen du finner har feil og mangler, MEN, de problemene er noe du heller vil leve med enn å leve uten.. Men på annen side, la oss være realistiske og innse at vi er mennesker: så er det også mange der ute som har sendt kjærligheten på dør av diverse diffuse grunner (tidligere dårlige erfaringer, egne usikkerheter, ikke våger kjærlighet og risikere noe osv) og gjorde en feil ved å avvise personen eller gjøre det slutt. Kall de svake, kall de dumme: men joda, disse menneskene eksisterer selv om du synes at de er dumme. Og kanskje var de ikke alene om å være redd heller? Kanskje røyk hele samholdet fordi begge to var feige, redde og idiotiske - typen "the one that got away". -Jeg har sett mange, mange mennesker som er altfor redde for å bli avvist, eller motta falsk kjærlighet, begå denne "feilen". Uansett. En måte å finne ut av om man angrer oppriktig hvor det faktisk har "hold i seg" vs. angrer "uten hold i seg", er å kunne forestille seg at man på ordentlig har en fremtid med eksen sin, med det dårlige og det gode... Ikke den idealiserte versjonen av dere...men den virkelige versjonen av dere. I tillegg må man se for seg at angeren varer. At det ikke bare dukker opp når venner av deg erklærer kjærligheten sin på 17.mai og du skulle ønske "at du hadde noen", men at angeren fortsatt er der når du selv har det bra! At ikke dette mennesket bare gjør deg lykkelig sådan, men lykkeligere, Og disse tingene finner man ikke ut av i løpet av 1 måned etter brudd. Les nemlig gjennom det første jeg skrev: det er ikke unormalt å angre etterpå... 1. Erkjenn at det virkelig er en grunn til at det ble slutt! Ikke bare si det, tro det og erkjenn det! 2. Hvorfor vil man tilbake? Hvis det bare er fordi du tenker at du ikke vil få det bedre et annet sted, så er det bare tull. Om det faktisk er gode grunner, så har det mer hold i seg. Hvorfor vil det bli bedre neste gang? 3. Hvor stor er risikoen, for din del, at dette vil ende med brudd igjen? Det vil definitivt ende med brudd hvis ikke begge to erkjenner realiteten og hvorfor det ble slutt, og hvorfor man blir sammen igjen. 4. Forestiller du deg fremtiden sammen med den andre, og hvorfor? Anonymkode: a8df2...856 8
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #16 Skrevet 1. juni 2017 Har kontakt med en nå som angret etter 17 år. Men fristen gikk ut etter en måned. Anonymkode: 68e9d...da8
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #17 Skrevet 1. juni 2017 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har kontakt med en nå som angret etter 17 år. Men fristen gikk ut etter en måned. Anonymkode: 68e9d...da8 Hvilken frist? En du hadde satt? Da var det vel kanskje derfor han våknet, like etter fristen? Anonymkode: 0b0a4...457
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #18 Skrevet 1. juni 2017 1 time siden, Solomon Grundy skrev: Bare svake mennesker angrer. Vil heller si at de som innrømmer at de angrer er sterke Og det imponerer meg Sveklinger kan gå og gjemme seg og tro de er så sterk som bare det Anonymkode: 69581...185 4
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2017 #19 Skrevet 1. juni 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vil heller si at de som innrømmer at de angrer er sterke Og det imponerer meg Sveklinger kan gå og gjemme seg og tro de er så sterk som bare det Anonymkode: 69581...185 Ja, når de har grunn til det. Om det bare er idiotiske grunner, svake grunner, er det ikke sterkt. Men det sistnevnte er like svake som "de som aldri angrer" eller er i stand til det. Livet har humor...Bare de sterke overlever. Også når det gjelder dette punktet. Og det er ikke alltid som man tror... Anonymkode: 9947b...00c 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #20 Skrevet 2. juni 2017 M49. Jeg angret meg etter ca 3 mnd, og vi har vært sammen i over 20 nå. Har av og til angret på at jeg var så svak, men jevnt over har livet vært bra. Jeg var heldigvis ikke omgitt av alternativ, da hadde det sikkert vært anger deluxe. Anonymkode: 7e6e6...491
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå