Stebarnsadopsjon - Noen erfaringer?

[Pepp]

Heisann 

Jeg har googlet alt som er å google om dette, men lurer på om noen har erfaringer med adopsjon av stebarn? 

Jeg har vært bonusmamma på heltid i seks år, fra jenta var 9. Og nå er hun 15. Hun har minimalt med kontakt med mor, og hver gang har det vært skuffelser eller tull. Hun har overnattet to ganger hos mor på disse seks årene. Og de møtes et par ganger i året. Hun bor kun et kvarter unna.

Det er så mye jeg kunne skrevet, men vil ikke noen skal kjenne oss igjen heller.. 

Men jenta ønsker å kutte all kontakt med mor. Hun sa at hun ikke fortjente å kalle seg mamma. "Eneste hun har gjort er å gå gravid i ni måneder, og å føde meg. Etter dét; Ingenting!!" 

Jeg har tenkt på adopsjon noen år, og snakket mye med far om det. Men vi har ikke villet gi jenta falske forhåpninger. 

Men det siste året har jenta selv nevnt det et par ganger, at hun ønsker at jeg skal bli hennes mor "på ordentlig". 

Jeg har to barn selv også. Og jeg er 38 år, og veldig klar over hva dette innebærer. 

Det jeg lurer mest på er hvor stor vekt de legger på biologisk mor sin uttalelse, i forhold til jenta selv? 

Det var rettsak om jenta før "min tid", der far vant. Men de har 60/40-fordeling på papiret, selv om det ikke har vært sånn i praksis. 

Jenta har to søsken. Begge de bor også hos fedrene. 

Vi er forberedt på at mor ikke går med på dette.

Blir veldig glad om noen har erfaringer de vil dele med meg. 

 

Endret 31. mai 2017 av Pepp

[TinaChristina]

Dere får ikke gjort dette så lenge mor ikke sier fra seg foreldreretten. Men synes heller du skal fortsette å være mor for henne. Et papir teller ikke så mye i den store sammenhengen så lenge hun har deg.

[AnonymBruker]

Nei, du får ikke adoptere henne.

 

Anonymkode: 79691...36a

[AnonymBruker]

Du får nok ikke adoptert henne nå, men det er jo strengt tatt bare en formalitet så dere kan jo gjøre det når hun er 18 hvis hun fortsatt vil.

Vet selv hvor jævlig det er å ikke kunne kvitte seg med en av forelderne på papiret, man blir jo ikke kvitt de. Synd det ikke finnes en mulighet for å slette sine foreldre ved grov omsorgssvikt, vold og den slags.

Anonymkode: d25f1...627

[AnonymBruker]

Du får ikke det nei. Men hvordan tror du dine to barn vil mene om dette? Husk at det kommer en gang i livet der du ikke er mer, og barna skal bli enige om fordeling av verdier. Man vet aldri hvordan noen oppfører seg da, det er mange familier som har blitt brutt opp av slike ting. Ved å adoptere reduserer du sikkerheten til dine barn. Du fjerner også hennes sikkerhet via hennes mor. (Tenk feks. livforsikring!) 

Anonymkode: a0372...2cd

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke det nei. Men hvordan tror du dine to barn vil mene om dette? Husk at det kommer en gang i livet der du ikke er mer, og barna skal bli enige om fordeling av verdier. Man vet aldri hvordan noen oppfører seg da, det er mange familier som har blitt brutt opp av slike ting. Ved å adoptere reduserer du sikkerheten til dine barn. Du fjerner også hennes sikkerhet via hennes mor. (Tenk feks. livforsikring!) 

Anonymkode: a0372...2cd

For Ts sin del vil det jo også innebære at hun får rett til å sitte i uskiftet bo- noe som er veldig fordelaktig for Ts om mannen dør først.. men alt i alt er det som du sier at avkomma taper på det.. særkullsbarnet mister hele morsarven og Ts barn må dele Ts del på tre og ikke to .. og så tapes barnebidraget..

en annen ting er at man vet ikke hva fremtiden bringer.. biomor vil alltid være biomor, og forhold kan endres når barnet er voksent. Adopterer du det er alt brudt og jenta kan få store samvittighetsproblemer når biomor ikke lengre er bland oss..

 

 

Anonymkode: 89d4e...11b

[AnonymBruker]

Hei. Hvis mor har del i foreldreansvaret (noe jeg vil tro hun har) så får dere ikke engang søkt med mindre mor sier seg enig og skriver under på søknadspapirene dessverre  

om far alene har foreldreansvaret kan dere søke uten mors samtykke. Mor får da brev fra bufetat og mulighet til å uttale seg, men det er uansett bufetat som avgjør. Min mann søkte om stebarnsadopsjon for min sønn (jeg hadde foreldreansvar alene) og selvom barnevernet i sin uttalelse var for adopsjonen og biologisk far i sin uttalelse ikke hadde noe imot det, så fikk vi først avslag fra bufetat med begrunnelse i barnets unge alder (barnet var vel 3,5år gammel da vi søkte). Men vi fikk medhold etter å ha klaget på avslaget og klagen ble behandlet hos bufdir. I brevet da vi fikk igjennom adopsjonen skrev bufdir at avgjørelsen ikke hadde noe med våre uttalelser å gjøre, men at avgjørelsen var på bakgrunn av barnets diagnoser og behov for forutsigbarhet (som også er årsaken til at det var viktig for oss å søke mens gutten fortsatt var så ung. om mannen min ikke hadde adoptert og noe skulle skjedd med meg så ville vi risikert at barnet ble en kasteball i systemet før det ble avgjort hvem som skulle få omsorgen for han. Biologisk far har aldri vært inni bildet og kjenner ikke barnet så det ville ikke vært trygt for barnet å bli "sendt avgårde til han" om noe hadde skjedd meg, som f.eks dødsfall)

Anonymkode: bd6a8...679

[asterix]

På 31.5.2017 den 13.37, AnonymBruker skrev:

For Ts sin del vil det jo også innebære at hun får rett til å sitte i uskiftet bo- noe som er veldig fordelaktig for Ts om mannen dør først.. men alt i alt er det som du sier at avkomma taper på det.. særkullsbarnet mister hele morsarven og Ts barn må dele Ts del på tre og ikke to .. og så tapes barnebidraget..

en annen ting er at man vet ikke hva fremtiden bringer.. biomor vil alltid være biomor, og forhold kan endres når barnet er voksent. Adopterer du det er alt brudt og jenta kan få store samvittighetsproblemer når biomor ikke lengre er bland oss..

 

 

Anonymkode: 89d4e...11b

Hvorfor skulle hun få samvittighetsproblemer? Tro meg, den biologiske moren blir ikke plutselig en bedre mor av å dø. Ikke vil hun føles som en bedre mor heller.