Gå til innhold

Kollega som stresser meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jobber på en liten arbeidsplass, med en liten stab. Vi har ikke kontor i storbyene og jeg har flyttet for å jobbe.

Jeg er nok en del inadvent, hvor det er koselig å være sosial på jobb, men etterpå er jeg sliten og vil gjerne hjem og slappe av. En av kollegaene har et utrolig stort sosialt behov, og vil finne på ting hele tiden. Hun er også en veldig bestemt og sjefete kollega, så du får aldri spørsmål men hun krever, dikterer eller bare møter opp på døra uanmeldt.

Jeg kjener blodtrykket går opp hver gang hun maser. Hun er pågående, forstår ikke komfortsoner eller har forståelse for at andre trenger tid for seg selv.

Dette er jo mitt problem, det er egentlig ikke kollegaens feil.

Men nå skal jeg til legen på torsdag for å snakke om noe annet, og jeg vet at blodtrykk osv skal måles. Det som er så dumt nå det er jo at hun skal på samme legekontor, samtidig som meg og maser nå fælt om at vi kan kjøre sammen, ta lunsj etterpå osv. Helt ærlig så vil jeg bytte time for jeg vet at dette kommer til å påvirke prøvene mine. Jeg får ikke sove innimellom for jeg gruer meg til jobb.

Er dette noe jeg kan ta opp med sjefen? Jeg tror ikke hun forstår situasjonen hvis jeg tar det opp alene. 

Anonymkode: da172...739

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Jessica
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber på en liten arbeidsplass, med en liten stab. Vi har ikke kontor i storbyene og jeg har flyttet for å jobbe.

Jeg er nok en del inadvent, hvor det er koselig å være sosial på jobb, men etterpå er jeg sliten og vil gjerne hjem og slappe av. En av kollegaene har et utrolig stort sosialt behov, og vil finne på ting hele tiden. Hun er også en veldig bestemt og sjefete kollega, så du får aldri spørsmål men hun krever, dikterer eller bare møter opp på døra uanmeldt.

Jeg kjener blodtrykket går opp hver gang hun maser. Hun er pågående, forstår ikke komfortsoner eller har forståelse for at andre trenger tid for seg selv.

Dette er jo mitt problem, det er egentlig ikke kollegaens feil.

Men nå skal jeg til legen på torsdag for å snakke om noe annet, og jeg vet at blodtrykk osv skal måles. Det som er så dumt nå det er jo at hun skal på samme legekontor, samtidig som meg og maser nå fælt om at vi kan kjøre sammen, ta lunsj etterpå osv. Helt ærlig så vil jeg bytte time for jeg vet at dette kommer til å påvirke prøvene mine. Jeg får ikke sove innimellom for jeg gruer meg til jobb.

Er dette noe jeg kan ta opp med sjefen? Jeg tror ikke hun forstår situasjonen hvis jeg tar det opp alene. 

Anonymkode: da172...739

Før du tar det opp med sjefen bør du ta det opp med henne. Gi henne en sjanse til å forstå sin feil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ikke la deg stresse opp og styre av henne. Hvis du forholder deg rolig og passiv, mye mer tilbakelent, tvilende, og vurderende i forhold til hva hun krever, så blir hun tvunget til å komme mer ned på ditt nivå. Jeg er en veldig slow motion person, og slike pågående stress typer blir tvunget til å endre metode ovenfor meg, fordi det nytter ikke å jage meg opp. Det er en teknikk de har blitt vant til at funker, når den ikke funker, så er de smarte nok til å gi opp. 

Anonymkode: 7bc91...3d1

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
10 timer siden, Jessica skrev:

Før du tar det opp med sjefen bør du ta det opp med henne. Gi henne en sjanse til å forstå sin feil. 

ja!

Ingen liker en sladrehank som løper til sjefen uten å tatt opp med seg først.

Anonymkode: 9dd25...a06

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Føler med deg. Jeg har det på samme måte, og er attpåtil i et åpent kontorlandskap så her er det ingen måte å unnslippe på.

Ta tak i det på en vennlig måte hver gang en slik situasjon oppstår. Kan du lukke døren til kontoret? Hva slags type arbeid har du?

 

Anonymkode: 0f767...efb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si at du har behov for egen-tid. Understrek at det er hyggelig å være sammen innimellom. Det er ditt liv, og du bestemmer hvem som kan besøke deg og ikke.. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber på en liten arbeidsplass, med en liten stab. Vi har ikke kontor i storbyene og jeg har flyttet for å jobbe.

Jeg er nok en del inadvent, hvor det er koselig å være sosial på jobb, men etterpå er jeg sliten og vil gjerne hjem og slappe av. En av kollegaene har et utrolig stort sosialt behov, og vil finne på ting hele tiden. Hun er også en veldig bestemt og sjefete kollega, så du får aldri spørsmål men hun krever, dikterer eller bare møter opp på døra uanmeldt.

Jeg kjener blodtrykket går opp hver gang hun maser. Hun er pågående, forstår ikke komfortsoner eller har forståelse for at andre trenger tid for seg selv.

Dette er jo mitt problem, det er egentlig ikke kollegaens feil.

Men nå skal jeg til legen på torsdag for å snakke om noe annet, og jeg vet at blodtrykk osv skal måles. Det som er så dumt nå det er jo at hun skal på samme legekontor, samtidig som meg og maser nå fælt om at vi kan kjøre sammen, ta lunsj etterpå osv. Helt ærlig så vil jeg bytte time for jeg vet at dette kommer til å påvirke prøvene mine. Jeg får ikke sove innimellom for jeg gruer meg til jobb.

Er dette noe jeg kan ta opp med sjefen? Jeg tror ikke hun forstår situasjonen hvis jeg tar det opp alene. 

Anonymkode: da172...739

Du må ta det opp med henne direkte. Sjefen din er ikke en barnehagetante som skal ordne opp i småirritasjoner fordi du er konfliktsky. Enten så tar du deg på tak eller så finner du deg i det - det er rett og slett ikke andre valg her.

 

I forhold til håndtering av legetimen så sier du "jeg ønsker å kjøre selv". Og så (dette er nøkkelen) sier du ikke mer. Du forklarer ikke. Du utbroderer ikke. Du beklager ikke. Og: du gjentar ikke. Dersom hun spør hvorfor så endrer du tema eller møter henne med stillhet. Dersom hun maser igjen så later du som om du ikke hører. Og denne strategien repeterer du med henne til hun gir opp. Svar en gang på ethvert spørsmål. Ikke gi grunn. Ikke svar igjen. Ikke beklag. Begynner hun å beklage seg så svar "jeg hører at du sier dette" med en nøytral, men ikke-imøtekommende stemme.

Anonymkode: 4c34b...46b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en kollega som hadde utnevnt seg selv som sosialiseringssjefen på kontoret og kom hver bidige morgen og satte seg på kontoret mitt for å snakke om vær og vind, insisterte på utelunsj/felleslunsj, samkjøring,  ekstrapauser og sosiale aktiviteter på ettermiddagen.

Hun snakket hele tiden om hvor viktig disse "sosiale tiltakene" var, og for meg ble løsningen å bare benytte enhver anledning til å si at for meg var det viktig å ikke ha alle disse aktivitetene, for å i det hele tatt får gjort jobben min.

Jeg sluttet å ta kaffepause når hun gjorde, jeg lukket døra hver morgen, og sa nei takk til sosiale aktiviteter på kveld og utelunsj. Det ble surmuling ei stund, men etter hvert fikk jeg støtte fra flere andre kollegaer som hadde følt på det samme om denne kollegaen.

For din del tror jeg også du blir nødt til å understreke at ulike folk trenger ulike ting på jobben og det MÅ hun respektere. Det var det vanskeligste å få i gjennom til min kollega, fordi hun trodde at ekstroverte er sitt sanne jeg, mens introverte bare må "motiveres" til å være mer sosiale.. :roll:

Jeg ville ikke tatt det opp med sjefen før du har prøvd alle andre muligheter. Jeg er enig i det som sies over her, vær mer passiv. Både med kroppsspråk og at du faktisk forbeholder deg retten til å tenke deg om før du svarer på alle forespørslene hennes. Si ja til noe, men vær konsekvent på å si nei til de tingene som plager deg.

Du har også rett på en arbeidsplass som funker for deg, men da må du kreve deg litt. Ta mer plass. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎30‎.‎05‎.‎2017 den 21.15, AnonymBruker skrev:

Jobber på en liten arbeidsplass, med en liten stab. Vi har ikke kontor i storbyene og jeg har flyttet for å jobbe.

Jeg er nok en del inadvent, hvor det er koselig å være sosial på jobb, men etterpå er jeg sliten og vil gjerne hjem og slappe av. En av kollegaene har et utrolig stort sosialt behov, og vil finne på ting hele tiden. Hun er også en veldig bestemt og sjefete kollega, så du får aldri spørsmål men hun krever, dikterer eller bare møter opp på døra uanmeldt.

Jeg kjener blodtrykket går opp hver gang hun maser. Hun er pågående, forstår ikke komfortsoner eller har forståelse for at andre trenger tid for seg selv.

Dette er jo mitt problem, det er egentlig ikke kollegaens feil.

Men nå skal jeg til legen på torsdag for å snakke om noe annet, og jeg vet at blodtrykk osv skal måles. Det som er så dumt nå det er jo at hun skal på samme legekontor, samtidig som meg og maser nå fælt om at vi kan kjøre sammen, ta lunsj etterpå osv. Helt ærlig så vil jeg bytte time for jeg vet at dette kommer til å påvirke prøvene mine. Jeg får ikke sove innimellom for jeg gruer meg til jobb.

Er dette noe jeg kan ta opp med sjefen? Jeg tror ikke hun forstår situasjonen hvis jeg tar det opp alene. 

Anonymkode: da172...739

du tar det selvsagt opp med henne og ikke sjefen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...