Gjest FarDareisMai Skrevet 30. mai 2017 #1 Skrevet 30. mai 2017 (endret) Idag måtte jeg ta den vondeste avgjørelsen noensinne. Myndefrøkna var tolv år, egentlig ganske sprek, men hun hadde hanglet litt de siste to ukene, vekta raste ned, og hun klarte ikke å spise ordentlig. Dro til dyrlegen, og fikk beskjed om at hun hadde en stor svulst i magen, som tok opp en del av plassen, derfor klarte hun ikke å spise. Vi ble enig om å avlive. På en måte føles det lettere, jeg visste hun var gammel, og det siste året hadde jeg mentalt begynt å forberede meg på at jeg hadde jenta mi på lånt tid. Men selv om det er en lettelse, og jeg føler at jeg tok rett avgjørelse, så føles det så tomt. Jeg ser på halsbåndet hennes som ligger på bordet, og vet at hun aldri kommer tilbake. Hun vil aldri legge seg inntil meg på kalde vinternetter, heller ikke hoppe og sprette rundt som en tulling hver gang jeg kom med ei pølse. Da jeg kom hjem, så var "reiret" hennes fortsatt der, hun pleide å grave seg inn i tepper, så det så ut som om hun fortsatt lå der. Jeg kommer til å sjekke alle putene for å unngå å sette meg på henne, men hun er ikke der mer. Maten hennes ligger halvspist i skåla, og lommene mine er fulle av favorittgodtet hennes. Det er som om jeg tror at hun skal komme tuslende inn hvert øyeblikk. Dyrlegen sa hun kunne ha levd et par måneder til, men hun ville hatt smerter, og formen ville bare gått rett ned. Bedre at hun slipper det, og at jeg kan huske henne som den glade, litt sære kosebikkja mi, ikke som hun var idag. Er glad jeg har terrierfjompen, håper han lever lenge! Det hjalp å skrive dette ned. Jeg kommer til å savne henne så mye. Verdens beste, rareste, snodigste, skrullete jenta mi Endret 30. mai 2017 av FarDareisMai Skrivefeil
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2017 #2 Skrevet 30. mai 2017 Kondolerer så mye. Det er forferdelig tøft å miste våre kjære firbeinte Anonymkode: 50a11...3f9 2
Teddi Skrevet 30. mai 2017 #3 Skrevet 30. mai 2017 Så trist at du mistet henne.. du gjorde et godt valg om å la henne slippe smerten. Er sikker på at du ha henne 12 fantastiske år. 🌹
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #4 Skrevet 31. mai 2017 Ååååh, dette var vondt å lese. Kjente igjen mye av det. Å komme hjem til en halvspist matskål, og å se minner over alt. Jeg føler meg deg, TS!! <3 Jeg tror nok hun var heldig som hadde deg som mamma, bare ut ifra det du skriver her! Og du tok nok riktig avgjørelse. Stor klem til deg! Anonymkode: 74ba4...8ab
Ruccula Skrevet 31. mai 2017 #6 Skrevet 31. mai 2017 Kondolerer så mye! Å miste sine firbente familiemedlemmer er forferdelig vondt
Gjest FarDareisMai Skrevet 1. juni 2017 #7 Skrevet 1. juni 2017 Takk til dere for fine ord. Det gjør fortsatt vondt, men er mye bedre. Har snakket med oppdretteren til Terrierfjomp, de hadde en lita frøken som trengte nytt hjem. Kanskje noen syns det er veldig raskt å skaffe ny hund, men tror at det er det rette for meg og Fjompen. Han henger med hodet, nå som han ikke er sammen med Gamlemor, og jeg føler at det er noe galt med å bare ha en hund. Har alltid hatt to. Så snart kommer det en ny liten jente inn. Vil hjelpe meg også, å få tankene over på noe annet. Nyfrøkna kan ikke erstatte Gamlemor, men tror vi vil lage mange gode minner sammen framover.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå