2 åringen min er usikker når det kommer til andre barn...

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd til hvordan jeg skal få henne tryggere på andre barn. Hun er 2 1/2, går sitt andre år i barnehagen og snakker litt dårlig (men har veldig god forståelse). Hun tør heller ikke å snakke så mye i barnehagen. Kan det være at hun er bevisst på at hun snakker utydelig og ar de andre barna ikke forstår henne?

Hun har ingen gode venner i barnehagen og blir fort litt utenfor leken, sier pedleder. Hvis de deler opp i mindre lekegrupper tør hun å være litt mer med, og tør å prate litt under leken og er med på rollelek feks. Når de er hele barnegruppen trekker hun seg ofte litt unna og holder på alene.

Jeg har observert henne på lekeplassen i helgen med tanke på dette. Hun er usikker når det er ukjente barn her. Hun kan gå stille bort og si hei, ofte får hun ikke noe respons, så da går hun bare og leker alene igjen. 

Hun lyser opp hvis det kommer noen kjente barn, og løper bort for å leke med de, men da kan hun ofte bli litt for ivrig igjen, og de andre trekker seg kanskje litt unna. Hun har en veldig god venninne i nabohuset som er ett år eldre, og de leker fint sammen. 

Nå er det snart sommerferie uten mye impulser fra andre barn (vi har lite venner som har barn, og de fleste i området reiser bort hele ferien).

Etter ferien skal hun begynne på storbarnavd, og er den eneste fra sin avdeling som blir flyttet over til den andre avdelingen. De andre 2 åringene får gå sammen med minst en fra småbarn som de kjenner. Det betyr mange ukjente barn og voksne på en gang.

Hun er supersosial med voksne og prater mye, og når voksne er med å styrer leken (gjemsel feks) så stråler hun og koser seg masse. Men på egen hånd blir det vanskelig for henne. 

Jeg får så vondt av henne når hun prøver å få kontakt, men så går det ikke helt. Gruer meg til høsten og ny avdeling, ser for meg at hun bare blir gående alene uten venner og ikke får være med i leken. 

Noen som har noen råd til hvordan gjøre henne tryggere? Kommer dette med språket? 

Anonymkode: edc11...c18

[Sushi]

Ville ikke bekymra meg for dette foreløpig. Mye løsner som du sier når språket blir bedre, og de blir også mer interessert i andre barn etter at de runder tre år (er min erfaring). Har selv ei supersosial jente som har mange venner og kan leke i timesvis med andre barn - kjente og ukjente. Da hun var to år var hun veldig forsiktig, lekte best med én venn i barnehagen og virka generelt ganske sjenert. Hun var tidlig ute med språket, så det var ikke det som var problemet heller. Det var rett og slett modning som skulle til.

Merker de samme tendensene på lillebroren hennes som nå er tre år. Han har jo lekt mye med søsteren hele tida, så det blir ikke helt det samme, men også han henger mye med nå som han er større, forstår rollelek bedre og er også mer interessert i andre barn.

[AnonymBruker]

Jeg har en som fyller tre i juni og som sliter litt med språket og kan havne litt utenfor lek med jevnaldrende når voksne ikke styrer. Men, han leker godt med litt eldre barn, 1-3 år eldre. De viser gjerne forståelse for at han er mindre og han ser veldig opp til dem. Kanskje det er lignende med jenta di som leker med den litt eldre naboen og at hun derfor vil få en bedre hverdag på større avdeling?

Anonymkode: 3b7e7...6e7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sushi skrev:

Ville ikke bekymra meg for dette foreløpig. Mye løsner som du sier når språket blir bedre, og de blir også mer interessert i andre barn etter at de runder tre år (er min erfaring). Har selv ei supersosial jente som har mange venner og kan leke i timesvis med andre barn - kjente og ukjente. Da hun var to år var hun veldig forsiktig, lekte best med én venn i barnehagen og virka generelt ganske sjenert. Hun var tidlig ute med språket, så det var ikke det som var problemet heller. Det var rett og slett modning som skulle til.

Merker de samme tendensene på lillebroren hennes som nå er tre år. Han har jo lekt mye med søsteren hele tida, så det blir ikke helt det samme, men også han henger mye med nå som han er større, forstår rollelek bedre og er også mer interessert i andre barn.

Så kjekt å høre ☺ bra at det gikk seg til med begge barna dine. ☺ Håper det går seg til over sommerferien med mi og. Hun er født sent på året (en av få i barnehagen født så sent på året da hun ble født) så henger jo litt etter de som er født tidlig samme år i tillegg. 

Anonymkode: edc11...c18

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en som fyller tre i juni og som sliter litt med språket og kan havne litt utenfor lek med jevnaldrende når voksne ikke styrer. Men, han leker godt med litt eldre barn, 1-3 år eldre. De viser gjerne forståelse for at han er mindre og han ser veldig opp til dem. Kanskje det er lignende med jenta di som leker med den litt eldre naboen og at hun derfor vil få en bedre hverdag på større avdeling?

Anonymkode: 3b7e7...6e7

Ja, det høres litt likt ut. Hun er glad i eldre barn, i tillegg til nabojenta så liker hun godt å leke med søskenbarna som er skolebarn. Håper det er en avdeling med snille storbarn som kan ta henne litt mer med i leken. Håper du har rett i det altså☺ 

Anonymkode: edc11...c18

[AnonymBruker]

Veldig likt min egen datter, men her gikk det seg ikke til. Så vi har PPT inne i bildet en god stund, Med assistent.. hun er nå 5 og merker at hun kanskje har blitt litt for vant til å være i sin egen verden.. hun er veldig intelligent men enten litt for ivrig eller litt for forsiktig som du sier og havner fort utenfor. 

Anonymkode: 1b2bd...7a5

[AnonymBruker]

Kan legge til at da hun var fersk på storbarn tok de eldre barna seg veldig godt av henne, hun var nesten som en maskot. Problemet var da de sluttet for å begynne på skolen, og rollen hennes som minst og søt ikke lenger var gyldig..

Anonymkode: 1b2bd...7a5

[AnonymBruker]

Minner veldig om vår jente som nå er 6 år, bortsett fra at hun var tidlig med språket, så det var ikke derfor hun var forsiktig. Vi fikk tilbakemeldinger fra barnehagen om at hun trakk seg unna de andre og lekte best en til en. Vi så tendensene hjemme også da vi bor i et område med mange barn, og hun syntes det var vanskelig å bli med dersom de andre allerede var mange sammen. Hun spurte sjelden om å besøke andre og kunne også si nei dersom andre kom hjem til oss og ville leke med henne. Hun lekte egentlig bedre med eldre barn fordi de nok tok mer hensyn samt at hun språklig sett var veldig sterk og kanskje mer på nivå med de eldre barna i en periode (dette har jo jevnet seg ut nå). Jeg var egentlig litt bekymret og vi hadde noen ekstra samtaler med barnehagen om dette. Var veldig ulikt hvordan de ansatte der så på det. Noen så at hun trengte litt hjelp til å komme inn i leken, og hjalp henne med det sånn at det løste seg fint. Andre problematiserte det veldig og var vel egentlig litt lei av henne fordi hun søkte en del til de voksne. Nå er hun 6 år og det går kjempebra. Hun har mange venner, er helt klart en populær venn og leker kjempefint med andre på samme alder. Hun var nok bare umoden og forsiktig sosialt. Får også kommentarer fra andre foreldre om at deres barn snakker mye om henne og er derfor trygg på at vårt inntrykk stemmer. 

Anonymkode: 4f723...1bf

[Vera Vinge]

Jeg syns det virker litt tidlig å bekymre seg, da det er mange barn som er litt forsiktige i den alderen. Mye går seg til helt av seg selv. Mange har ikke knukket de sosiale kodene helt, samtidig som de fortsatt kan være opptatt av å holde på med sitt. Men, jeg syns samtidig det høres rart ut at hun blir plassert på en avdeling uten andre 2-åringer, hvis hun er av de litt mer forsiktige barna? Er det mulig å gjøre noe med det? Jeg håper hvertfall barnehagen ser at de har et ansvar for å hjelpe alle barna med å bli trygge i gruppa de tilhører, og ikke at de bare definerer noen som forsiktige uten å gjøre noe mer. De barna trenger kanskje litt ekstra trygging, og så går det seg stort sett til. (Og ikke er det noe galt i at noen barn er mer sjenerte enn andre heller, så lenge det ikke blir et stort problem.)

Begge mine barn har vært litt forsiktige av seg i den alderen, og de er rett og slett bare litt sjenerte av natur. Nå har de hatt et godt språk tidlig, så jeg tror det har handlet mer om at de gjerne ser an ting litt, framfor å bare hoppi uti ting, slik noen andre barn gjør. Men 5-åringen min har forandret seg veldig på det. Dvs. at han fortsatt kan være litt sjenert med en gang han treffer noen nye, noen ganger, men han er veldig trygg når han er kjent i en gruppe. Og jeg ser at 3-åringen min også beveger seg i den retningen. Samtidig ser jeg at han er mye mer tilbøyelig til å trekke seg unna og holde på litt for seg selv, hvis han ser at han ikke forstår de større barnas lek eller hvis han blir lei/sliten av de andre. Den eldste kunne også holde mer på med pusleaktiviteter for seg selv da han var yngre, men har blitt mer aktivt sosialt kontaktsøkende etter hvert.