AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #1 Skrevet 29. mai 2017 Dette handler om ett par som er i midten av 20 årene. Far jobber fulltid, mor er i permisjon nå men har en 60-70% stilling. De har hus, bil og stort nettverk rundt seg. Ingen økonomiske problemer, sunne interesser og generelt så normale folk som det går an å bli. Far har dysleksi, men ellers ved god helse. Mor sliter med angst. Hun har oppsøkt hjelp hos psykolog da hun gikk gravid, pga angsten. Mor går til psykolog fremdeles, men angsten er der fortsatt, hun er redd barnevernet. Alle rundt mor (familie, venner og psykologen selv) sier at hun har ingenting å frykte. Men hun er redd barnevernet likevel. Hun er redd hun er ikke god nok og at noen vil melde henne inn til bv. Hva gjør man? De er normale folk og barnet har det fantastisk hos dem. Noen betryggende ord til mor som man kan vise frem? Takk! Anonymkode: 34fbd...b50
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #2 Skrevet 29. mai 2017 Det tror jeg psykologen er dem rette til å forklare. Far har dysleksi,men ellers god helse. En merkelig setning du tar inn i dette Anonymkode: 43dfb...269 6
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #3 Skrevet 29. mai 2017 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dette handler om ett par som er i midten av 20 årene. Far jobber fulltid, mor er i permisjon nå men har en 60-70% stilling. De har hus, bil og stort nettverk rundt seg. Ingen økonomiske problemer, sunne interesser og generelt så normale folk som det går an å bli. Far har dysleksi, men ellers ved god helse. Mor sliter med angst. Hun har oppsøkt hjelp hos psykolog da hun gikk gravid, pga angsten. Mor går til psykolog fremdeles, men angsten er der fortsatt, hun er redd barnevernet. Alle rundt mor (familie, venner og psykologen selv) sier at hun har ingenting å frykte. Men hun er redd barnevernet likevel. Hun er redd hun er ikke god nok og at noen vil melde henne inn til bv. Hva gjør man? De er normale folk og barnet har det fantastisk hos dem. Noen betryggende ord til mor som man kan vise frem? Takk! Anonymkode: 34fbd...b50 Jeg har levd med angst siden jeg var 18 år til og fra. Barnevernet har aldri vært i kontakt med meg. Jeg var til og med innlagt en periode pga dette. Ingen tok kontakt da heller. Anonymkode: 29851...95b
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #4 Skrevet 29. mai 2017 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det tror jeg psykologen er dem rette til å forklare. Far har dysleksi,men ellers god helse. En merkelig setning du tar inn i dette Anonymkode: 43dfb...269 Beklager, måtte bare skrive at far har dysleksi, selv om det skal ikke ha noe å si altså; men det er det eneste som er med han. Jeg har ingenting i mot folk med dysleksi altså, men måtte bare ta det med også. Anonymkode: 34fbd...b50
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #5 Skrevet 29. mai 2017 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har levd med angst siden jeg var 18 år til og fra. Barnevernet har aldri vært i kontakt med meg. Jeg var til og med innlagt en periode pga dette. Ingen tok kontakt da heller. Anonymkode: 29851...95b Da ser de vel ikke på selve angsten, men hvordan du fungerer. Men noen er mer heldigere enn andre da, de som blir lagt inn, kan i teorien få barnevernet på nakken. Anonymkode: 34fbd...b50
Lou Salome Skrevet 29. mai 2017 #6 Skrevet 29. mai 2017 Dette handler ikke om barnevernet, men om angst, og hva enn vi/du skriver og sier, vil ikke det gjøre henne frisk. Hun må følge og gå til behandling for angsten. Hvorfor spør du, når ALLE rundt mor(deg?) sier hun har ingen ting å frykte? Hjelper det da at JEG skriver at hun har ingen ting å frykte? Hvis hun ikke var redd for barnevernet, ville hun kanskje vært redd for noe annet? Bra hun oppsøkte hjelp, det går nok bra. 3
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2017 #7 Skrevet 29. mai 2017 Vet ikke, kanskje det hadde hjulpet hvis flere folk hun ikke kjenner ville sagt det samme. Angst er vel ikke automatikk i at hun blir meldt til bv. Synes hun fungerer utmerket som mor. Hadde ikke trodd hun slet med noe angst. Men det er vel ikke synlig på alle Anonymkode: 34fbd...b50
Lou Salome Skrevet 29. mai 2017 #8 Skrevet 29. mai 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet ikke, kanskje det hadde hjulpet hvis flere folk hun ikke kjenner ville sagt det samme. Angst er vel ikke automatikk i at hun blir meldt til bv. Synes hun fungerer utmerket som mor. Hadde ikke trodd hun slet med noe angst. Men det er vel ikke synlig på alle Anonymkode: 34fbd...b50 Men vi aner ikke om hun er en utmerket mor eller om babyen har det fantastisk. Vi aner ikke om i hvor stor grad angst preger livet hennes. Men vi skal da ikke sende inn noen bekymringsmeldinger heller, og det høres det da ut som ingen andre kommer til å gjøre. Angst utløser ikke automatisk melding til barnevernet. Men det vet hun sikkert, og psykologen hennes er den rette å snakke om dette med. 2
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2017 #9 Skrevet 30. mai 2017 Er det du som er mor? Virker litt sånn på den andre tråden som er her inne. Det høres ut som dette er en tvangstanke for deg- tvangstanker er ekstremt slitsomme og angstprovoserende. Takk ja til det nye behandlingstilbudet. Anonymkode: 87b0a...020 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2017 #10 Skrevet 30. mai 2017 Jeg kan fortelle kort min historie hvis det hjelper...jeg er 100% alenemor, sliter med angst og depresjon, i en periode når barnet var mindre søkte jeg barnevernet om avlastning, og fortalte selvfølgelig om mine utfordringer. Ble møtt med forståelse og respekt, og fikk avlastning. Ordning ble avviklet etter noen år da jeg ikke opplevde at vi hadde så stort behov lengre. Til tross for at jeg slet så taklet/takler jeg morsrollen, dette så barnevernet. Jeg satte alltid barnets behov først. Avlastning gjorde at jeg kunne få hvilt ut og tenke på meg selv også. Det siste var faktisk barnevernet opptatt av, at jeg i barnefri-tiden gjorde noe for min egen skyld. Det var aldri snakk om at de skulle ta fra meg barnet. Jeg fikk god hjelp. Men skjønner godt frykten for at de kan ta barnet. Etter så mye i media den senere tid om bv så er jeg også blitt ganske så skremt selv om jeg fikk god hjelp. Husk at du har en oppegående mann, du er ikke alene. Jeg var alene, men min angst og depresjon var ikke nok til at det ble vurdert å ta barnet. Anonymkode: 2f383...0e7 1
Torfa Skrevet 30. mai 2017 #11 Skrevet 30. mai 2017 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Det tror jeg psykologen er dem rette til å forklare. Far har dysleksi,men ellers god helse. En merkelig setning du tar inn i dette Anonymkode: 43dfb...269 Reagerte på den jeg også, men var sikkert ikke ment sånn det var skrevet. Får vi håpe.
atropos Skrevet 30. mai 2017 #12 Skrevet 30. mai 2017 At man har angst trenger ikke påvirke omsorgsevnen. Og siden hun går til terapi viser hun at hun tar tak i problemet. Alle mennesker sliter med angst i perioder. Selv har jeg hatt en tung periode etter fødsel. Lånte "håret til mamma" av Gro dahle på biblioteket slik så fireåringen fikk litt ord på hva som skjedde rundt oss. Den kan være god for denne moren også hvis barna er over tre år. 2
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2017 #13 Skrevet 30. mai 2017 Jeg hadde også angst, for ganske mye, og da jeg fikk barn fikk jeg også angst for barnevernet. Jeg nevnte dette for psykologen min, og han svarte med å nettopp sende bekymringsmelding til barnevernet. (For man er jo ikke redd for barnevernet uten at man har noe å skjule, sies det.) Jeg hadde det jævlig fra jeg fikk vite om bekymringsmeldingen til barnevernet tok kontakt. Heldigvis tok ikke det lang tid, for de var helt fantastiske og mye mer forståelsesfulle enn psykologen. De er vant til at man er redd dem selv om man ikke nødvendigvis har grunn til det. Saken ble henlagt etter to samtaler. Anonymkode: 9d204...431
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #14 Skrevet 31. mai 2017 17 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde også angst, for ganske mye, og da jeg fikk barn fikk jeg også angst for barnevernet. Jeg nevnte dette for psykologen min, og han svarte med å nettopp sende bekymringsmelding til barnevernet. (For man er jo ikke redd for barnevernet uten at man har noe å skjule, sies det.) Jeg hadde det jævlig fra jeg fikk vite om bekymringsmeldingen til barnevernet tok kontakt. Heldigvis tok ikke det lang tid, for de var helt fantastiske og mye mer forståelsesfulle enn psykologen. De er vant til at man er redd dem selv om man ikke nødvendigvis har grunn til det. Saken ble henlagt etter to samtaler. Anonymkode: 9d204...431 Hallo, det var da skikkelig dårlig gjort av psykologen din. Virker som om man ikke kan innrømme angst for bestemte ting, for da har man liksom grunn for å være redd Anonymkode: 34fbd...b50 2
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #15 Skrevet 31. mai 2017 Being a mother is learning about strengths you didn’t know you had, and dealing with fears you didn’t know existed. ~Linda Wooten Anonymkode: ca233...152
waco Skrevet 31. mai 2017 #16 Skrevet 31. mai 2017 På 29.5.2017 den 21.58, AnonymBruker skrev: Det tror jeg psykologen er dem rette til å forklare. Jeg blir alltid litt imponert over dere som finner hjelp hos psykologer. Alle de jeg kjenner og vet om har bare forverret problemene og angsten sin av psykologer. Man blir rett og slett verre av at ukjente og fremmede mennesker som forklare ditt liv. Hvordan skal en psykolog fjerne og forhindre angst mener du? Fortell?
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #17 Skrevet 31. mai 2017 1 time siden, waco skrev: Jeg blir alltid litt imponert over dere som finner hjelp hos psykologer. Alle de jeg kjenner og vet om har bare forverret problemene og angsten sin av psykologer. Man blir rett og slett verre av at ukjente og fremmede mennesker som forklare ditt liv. Hvordan skal en psykolog fjerne og forhindre angst mener du? Fortell? Vet du ikke spurte meg, men svarer likevel. Jeg går selv til psykolog og synes det er til hjelp, noen ganger setter han/hun litt mer ord på ting. Forklarer gjerne hvorfor det er slik det er osv. Lærer teknikker for å mestre angsten. Bestemte teknikker som faktisk virker. Man bruker de teknikkene helt til hjernen forstår at det skal man ikke tenke på osv. det er liksom å lure hjernen litt Anonymkode: 34fbd...b50 1
waco Skrevet 31. mai 2017 #18 Skrevet 31. mai 2017 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet du ikke spurte meg, men svarer likevel. Jeg går selv til psykolog og synes det er til hjelp, noen ganger setter han/hun litt mer ord på ting. Forklarer gjerne hvorfor det er slik det er osv. Lærer teknikker for å mestre angsten. Bestemte teknikker som faktisk virker. Man bruker de teknikkene helt til hjernen forstår at det skal man ikke tenke på osv. det er liksom å lure hjernen litt Anonymkode: 34fbd...b50 For mennesker som har angst for å gå inn i heiser og prate med fremmede funker sikkert dette her. Men for mennesker med alvorlig angst for for eksempel mot at det lov å sette mennesker på glattcelle for bruk av cannabis, - vil det jo aldri funke med mestringsteknikker da det er loven og dens følger som skaper angsten. Frem til midten av åtti-tallet ble homofili behandlet for sin homofili i norge. Homofili var diagnostisert som en psykisk lidelse og alle homofile var derfor syke. Alle skjønner at dette her bare skadet homser og bare skapte mer angst? Nå er ikke jeg homo, men jeg brukte historien for å fortelle at det finnes av angster og bekymringer ikke psykolog vil kunne hjelpe på annet enn å forverre tilstanden og problemene. Ta for eksempel en 18 år gammen asylsøker som blir kastet ut av landet, - det vil jo ikke funke med psykolog da. Alt han sier vil jo bare bli skade. Men for mennesker som er redde for høye lyder og edderkopper, ja da skal jeg ikke se bort ifra at man kan lære teknikker som kan være til hjelp. Til slutt, - hva om man har angst for at vi skal skape et samfunn hvor psykologene (betalte mennesker) skal erstatte den frie og gratis vennskapene som tidligere gjorde mennesker sørgefrie og glade igjen? Ikke glem at en psykolog er en fremmed. Det er en som er betalt for å lytte til deg bare for og glemme etterpå. De fleste psykologer går selv til psykolog, - og ingenting er mer interessant enn å spørre en psykolog, -hvorfor ble du psykolog? Jeg får mer ut av å snakke med venner, - forskjellige folk, - enn en psykolog mange ganger. Til og med kvinneguiden kan være terapi for angstfulle sjeler.
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2017 #19 Skrevet 31. mai 2017 28 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet du ikke spurte meg, men svarer likevel. Jeg går selv til psykolog og synes det er til hjelp, noen ganger setter han/hun litt mer ord på ting. Forklarer gjerne hvorfor det er slik det er osv. Lærer teknikker for å mestre angsten. Bestemte teknikker som faktisk virker. Man bruker de teknikkene helt til hjernen forstår at det skal man ikke tenke på osv. det er liksom å lure hjernen litt Anonymkode: 34fbd...b50 Dette hørtes rart ut. Om man ikke skal tenke på noe spesifikt og man skal tvinge frem det vil man faktisk forsterke angsten. Det handler om nettopp det motsatte i min behandling. (På senter) her lærer vi å ufarliggjøre det vi er redd for ved nettopp å fokusere på akkurat det! Kan du spesifere hva du mener? Anonymkode: aa109...afe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå