Vennskap og midt i 30'årene

[Fru.Vims]

Lurer på hvor vanlig det er og ha venner, som man finner på ting med i ny og ned, når man er midt i småbarnsperioden med jobb, hus og det hele. ( 30-40 årsalderen )

 

Og hvor går grensa mellom bekjent og venn?

[Gjest Red Queen]

Viktig å huske på at folk er forskjellige og har veldig forskjellige sosiale (og andre) behov. Jeg tror det er mye viktigere å se på hva en selv føler at en ønsker i livet sitt i stedet for å lete etter 'normalen', og forsøke å replikere den i hytt og pine. Det kan være snarveien til skuffelse og nederlag, nettopp fordi vi er så forskjellige at 'normalen' sjeldent passer perfekt til noen.

Hva gjør at du føler deg tilfreds og glad? Movie nights med venner eller ei venninne på besøk? Tur på tapasrestauranten en gang i ny og ne? Fellestur til parken eller til stranden med venner og barn? Skravlings på telefonen en kveld eller to i uken? Finn det som funker for deg, for det er det som gjelder.

Grense mellom bekjent og venn? Who cares ;-) Er ikke verre enn å møtes for kaffe og se hvor det bærer. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30-årene og småbarnsmor. Jeg er i utgangspunktet veldig sosial men i hverdagen ser jeg knappt andre folk enn kollegaer og familien. Grunnen til det er at jeg rett og slett må prioritere familien etter arbeidstid og bare en avtale i hverdagen gir meg stressfølelsen. Når det er sagt er jeg flink å bruke helgene. Jeg har mange gode venninner og heldigvis er vi veldig like der. Når vi først treffer hverandre så føles det alikevel som om vi treffes mye oftere enn vi gjør fordi vi kjenner hverandre så godt. Dessuten har vi jo mer å snakke om dersom det har gått litt tid imellom. Jeg har hatt bekjente som blir fornærmet dersom jeg er unnvikende i hverdagen men de forsvinner like fort ut av livet mitt som de kom inn og det er helt OK. 

Anonymkode: b5cdd...eb6

[AnonymBruker]

Jeg er også i midten av tredveårene og har to små barn. Jeg treffer selvsagt ikke venninnene mine like ofte som før vi fikk barn, men vi møtes vel i snitt en gang hver andre-tredje måned og skravler over en middag og et par glass vin.

De av venninnene mine som har barn på alder med mine treffer jeg enda litt oftere siden vi ofte også møtes f.eks en søndag med mann og barn og drar på bondegården, dukketeater o.l.

Men vi er veldig sjelden på en skikkelig bytur/rangel, sånn vi kunne være før vi fikk barn. Orker jo ikke det når vi blir vekt av barna senest kl 7 dagen etter- og de sjeldne helgene vi endelig har barnefri velger vi stort sett å heller investere i samlivet (egentid med mannen).

Anonymkode: 03c1b...8a4

[AnonymBruker]

Både jeg og mannen er midt i tredveåra, og barnløs. Vi har hus, da. Vi er veldig lite sosiale, begge to. 

Jeg har aldri vært noe særlig sosial, grunnet sosial angst i hele barndommen/ungdommen. Jeg har én venninne, som jeg snakker med kanskje en gang i mnd på sms, og treffer kanskje 5-6 ganger i året. 

Mannen er utenbysfra. Han har masse venner han kommuniserer mye med på mld/mail/telefon daglig. Men venner han treffer? Det var ett vennepar som bodde her i byn, som han traff et par ganger i mnd, men som nå har flyttet. Så nå har han én venninne igjen her i byn, men hun treffer han kanskje en gang annenhver mnd. 

 

Anonymkode: aa5b3...671