Skal, skal ikke ta utdanning? 30+år

[AnonymBruker]

Jeg har i dag en trygg og god jobb som ikke krever noe utdanning. Jobben har jeg hatt i mange år, og begynner å bli litt lei. Den betaler godt, men that's it. 

Jeg har bikket 30, og begynner å få lyst til å prøve meg på skolebenken. Tenker noe i retning sosionom eller barnevernspedagog. 

Problemer er at jeg har en rekke " hinder" som jeg trenger at noen hjelper meg med.

-sliter med lav selvtillit når det gjelder skole. Har avbrutt høyere utdanning før pga dette.  Er ikke skoleflink. Har et snitt på rundt 3,5 pluss alderspoeng. Livredd for å begynne, og så finne ut at jeg ikke greier det og gi opp. Og da sitte uten jobb eller fremtidsutsikter.

-tenker det blir vanskelig å leve student livet når jeg er vandt til god økonomi og gode boforhold. Noen som har gjort denne omstillingen?

-har kjæreste og familie her jeg bor nå. Må flytte 2,5t unna og ukependle. Hvordan blir jeg sett på av medstudenter når jeg aldri er tilstede i helgene? Er uansett ikke aktuelt å feste med dem osv. Men tenker på gruppe oppgaver osv.

- har ikke barn ennå. Ønsker det. Er det dumt å sette dette på vent slik at jeg er rundt 35 år når det vil passe? Er det verdt det?

-noen som har gått sosionom, barnevernspedagog eller lignende og kan fortelle litt om hvordan det er? Krevende praksis? Eller teori? 

Takker på forhånd, hvis noen gidder å svare <3

 

Anonymkode: 7f481...d94

[Sykepl.student]

Hvis du har lyst, så hvorfor ikke? Jeg har studert med flere "eldre" studenter, med og uten familie. Høyere utdanning er krevende, man må være motivert og sette av tid. Sosionom og barnevern har vel ca et halvt år praksis? Vet ikke hvor mye obligatorisk oppmøte og oppgaver de har, men regner med det er en del. Uansett, du klarer det du vil klare. Og hvis ønsket om familie blir for sterkt, så kan du ta permisjon? :-) 

Man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe. Men å ha en jobb man kjeder seg i, uten utviklingsmuligheter, er ikke særlig motiverende. Man tilbringer jo mange timer på jobb, og den er en stor del av livet. Noen foretrekker en enkel jobbhverdag, som ikke krever så mye. Andre ønsker flere utfordringer og mulighet for selvutvikling. Vi er forskjellige, og godt er det:-)

[Gjøksuppe]

Alderen din er ikke noe hinder, og barn og studier kan kombineres om du ønsker det, om du ukependler kan jo det bli litt tungt å få til men kanskje se på noen samlingsbaserte studier? Be jobben om ett års permisjon, siden du har jobbet der lenge lar det seg muligens ordne? 

[AnonymBruker]

Jeg har gått barnevernspedagog på deltid, og kan varmt anbefale dette. Har gått i Oslo, med 3 år på deltid med to samlinger per semester. Hver samling er på 2 uker. Arbeidskrav innimellom samlingene, og mye selvstudium eller sammen med kollokvie. Det har gått -helt- fint å kombinere dette med nesten 100% jobb, med forståelsesfulle sjefer da. Forutsetningen for å gå barnevern på deltid er å jobbe med noe relevant samtidig. Det fjerde og siste året har vært på heltid, da har jeg spart opp til inntektstapet og ellers hatt lånekassa.

De aller fleste i klassen min har hatt familie og et liv på sitt hold, og ikke store forventninger om å "bonde" med hverandre ellers. Flere har fått barn underveis, uten at det har vært til veldig stort hinder.

I og med at man går i klasse med en masse praktikere som kanskje har jobbet på institusjon i mange år, får man et unikt perspektiv på pensumet man ellers muligens ikke ville fått på f.eks heltidstudiet.

Teorien er ikke voldsomt tung, utenom jussen da, og praksis har vært helt overkommelig.

Det har selvsagt vært tungt til tider, men det har altså gått fint å komme seg gjennom det. Det har ikke vært en veldig omveltning, synes jeg. Man kjenner selvsagt litt på studentlivet, men ellers har jeg levd som før.

Det er iallefall ikke seint å begynne nå, flere i klassen min er både 30, 40 og til og med 50.

Lykke til

 

 

Anonymkode: 4ba0b...51e

[AnonymBruker]

Ser egentlig ikke så mange hindre bortsett fra dette; Hvordan har du tenkt til å komme inn med de karakterene du har?

Anonymkode: 8e30b...417

[Sensi]

Begynn på skole og få Evt barn underveis. Det ene trenger absolutt ikke utelukke det andre. 

Finnes det jobb som sosionom og barnevernspedagog i nærheten av der du bor? Det tenker jeg det er lurt å vurdere når du skal starte utdanning. Spesielt siden det kan høres ut mellom linjene at du ikke har lyst å flytte. 

Søk iallfall ved neste mulighet. Det er uansett første skritt. 

 

Lykke til :-)