Barn som stammer etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Kjenner en gutt  på 4  der foreldrene flyttet fra hverandre i fjor. Han er veldig aktiv og tøysete, full fres hele tiden. Forholdet mellom foreldrene var nok over lenge før de flyttet fra hverandre- dvs ikke varmt og nært. De bestemte seg for delt samvær. Gutten har nok hatt litt vansker med bruddet for han har blitt emosjonelt labil, gråter en del (spesielt når han skal bytte hjem for en ny uke) og kan også være lettere utagerende i bhg, f.eks. Og det er kanskje helt naturlig i den første fasen. Men når foreldrene hadde vært fra hverandre noen mnd så begynte han å stamme også. Ikke hele tiden, men en del, og spesielt når han blir oppkavet og engasjert. Vet at en forelder er meget bekymret for dette, mens den andre mener det vil gå seg til. Barnehagen har tatt det opp og jeg tror de skal utrede ham for dette et eller annet sted, men er usikker på det.

Er det andre som har erfaring med lignende? Kan si at foreldrene har samarbeidet greit, men at begge har datet og så vidt jeg forstår har gutten møtt disse nye personene. Mulig det var litt tidlig og at han blir forvirret og usikker av dette også. 

Anonymkode: 9c7bd...55d

[AnonymBruker]

Jeg har hatt 2 av 3 barn som har gått gjennom i stotre/stammefase i 3-4 års alderen. Det kommer av at de blir ivrige og gjerne vil få sagt mye på kort tid, og da begynner å lete litt etter ordene. Det vi fant ut fungerte best var å ikke ha fokus på det, la barnet få tid til å snakke seg ferdig, være tålmodig. Det gikk over helt av seg selv etter rundt et halvt år hos begge to. Selvfølgelig kan man nevne dette på helsestasjonen eller noe, men sannynligvis går det over helt av seg selv, og det trenger ikke ha noe med foreldrenes brudd å gjøre heller.

Utagering m.m. ville jeg heller fokusert litt på. Det tenker jeg er mer tegn på at han sliter litt med situasjonen. Det er en vanlig reaksjon hos barn når de har behov for å få utløp for frustrasjon/følelser. Men hva som er vanskelig for han er jo noe man må finne ut av. Det høres jo ut som foreldrene er drøyt raske med å dra inn nye kjærester i livet hans, men det trenger ikke være det som er problemet. Kanskje hadde det vært bedre for han å bo mer fast hos en forelder? Men sånt er umulig å vurdere uten å kjenne både barnet og foreldrene og situasjonen godt. Det kan også være helt andre ting som er årsaken. Det finnes da barn fra stabile familier som også både er utagerende og stammer. Vær forsiktig med å dra forhastede slutninger.

Anonymkode: e8b6e...53a

[Carrot]

Enig i at man skal passe seg for å dra konklusjoner, men man skal helle rikke ignorere en endring hos et så lite barn. Klart et brdd i alt man kjenner er opprivende! Det tar ofte lang tid - mye mer enn noen mnd - å bli kon\mfortabel med å skulle flytte hjem hver uke, kanskje blir det aldri helt OK for noen barn. Hos oss flyttet den ene for 4 uker i gangen pga fars turnus - det var 3,5 hos far og 4,5 hos meg - det var på flere måter lettere for barnet fordi det fikk tid å roe ned hos begge, men likevel vanskelig. Å miste foreldrene, alt kjent (også om foreldrene ikke er kjærlig osv) er en stor omveltning på et barn.

I relativt nær familie opplevde vi at begge guttene tok til stamming og viste utagerende tendenser etter en tid, det viste seg etterhvert at det nok var et resultat av at barna ikke hadde det så bra hos den ene forelderen, at denne hadde kort tolmodighet, det var mye kjefting, lite postiv oppbygging mentalt sett osv pga at personen selv slet med situasjonen de var i.

Årsakene kan være så mange, det beste du kan gjøre for barnet er å gi det oppmerksomhet i positiv forstand, bruke tid på aktiviteter, prate, leke osv og la bhg osv utrede om de syns det er et behov for det.

[AnonymBruker]

Min også stammet noe i den alderen. Veldig vanlig sa logopeden vi var hos. 

Anonymkode: 4e835...2a3

[AnonymBruker]

Vi flyttet når min sønn var på den alderen, da begynte han å stamme for en periode. 

Det gikk heldigvis over av seg selv. Jeg så ikke for meg at flyttingen skulle påvirke han så sterkt  

Anonymkode: 4985f...f65

[AnonymBruker]

Sønnen min var nesten fem når vi flyttet, han begynte ikke stamme, men han ble utagerende når han han byttet hjem. De første par dagene hos meg eller far var han mer frustrert og sint enn ellers. Så at det påvirker ungene, helt klart. Det tar sin tid å "lande"når man bytter hjem på den måten, ikke lett for en liten kropp. Men, det går seg til, hvis mor og far har et greit samarbeid så vil det bli bedre.

Anonymkode: ab946...3cb

[AnonymBruker]

takk for svar.. Barnehegn og familien følger opp. Vanskelig å si hva det kommer av selvsagt, men ser han sliter når han skal bytte hjem, begge veier. Gråter mye og savner den andre... Og pratinga var null problem før stamminga dukket opp en stund etter bruddet..

Anonymkode: 9c7bd...55d

[AnonymBruker]

Stamming er nevrologisk betinget. Skillsmissen kan ha vært det utløsende til at stammingen begynte NÅ, men barnet ville begynt å stamme uansett. Foreldre skal få slippe å tro at de har påført et barn stamming. 

Anonymkode: 047b7...382