Ser du ned på noen yrker?

[Andrine22]

Førskolelærere' date=' og andre som har med barn å gjøre.[/quote']

Ser du ned på de? Takker for den...

Kan jeg spørre hvorfor? Er det ikke viktig at noen tar vare på barna deres mens dere er på jobb? Og bør ikke utdannende mennesker som kan faget sitt være blandt personalet?

Jeg er iallfall kjempestolt over mitt yrkesvalg- førskolelærer- selv om jeg ikke blir rik på det i penger, jeg blir faktisk rik på mange andre måter!

[Cata]

Niks! Ser ikke ned på noen yrker (såvidt jeg vet altså), men må ærlig innrømme at det er en del yrker jeg ikke ville hatt selv. Kunne f. eks. ikke vært sykepleier eller kirurg ettersom jeg temmelig raskt svimer av hvis jeg ser blod... Men er jo veldig glad for at ikke alle er som jeg sånn at noen faktisk velger de yrkene også.

[Gjest Anonymous]

Jeg ser ikke ned på folk på grunn av yrke. Det er noe med at alle trengs like mye for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt.

MEN det betyr likevel ikke at jeg ville tatt en hvilken som helst jobb selv.

Det er mange jobber jeg ikke kunne tenke meg:

* Vaskedame (monotont og kjedelig)

* Lærer i ungdomsskolen (Jeg har altfor dårlig tålmodighet)

* Telefonselger (fordi jeg synes det er en trasig måte å selge et produkt på)

* En viktig sjefsstilling (fordi jeg ikke ville orket å ha stort økonomisk ansvar)

* Eiendomsmegler (fordi jeg ikke ville orket å jobbe døgnet rundt)

* Politiker (fordi jeg ikke ville orket å få så mye dritt)

Samtidig er kunne jeg for eksempel tenke meg å jobbe som lastebilsjåfør (kjøre bil, høre på radio, mye fri - morsomt det!) helt uavhengig av status.

Noen ganger lengter jeg etter et håndfast yrke der jeg slipper å tenke - tenk så deilig å kunne gå hjem og tenke at "i dag har jeg jaggu murt en peis." Hæ? Digg!

[Gjest Anonymous]

Jeg ser litt ned på økonomi-sjefer fordi de må være blant mest kjedelig emenneskene her i landet.

Er man kvinne og økonomi-sjef: ZZzzzzzz

[glaciera]

Jeg vet ikke akkurat om jeg ser ned på visse yrker. Det er massevis av jobber jeg ikke kunne tenke meg selv, men folk er forskjellige. Man er jo ikke et dårlig menneske fordi om en har et rutinepreget yrke (som er noe av det jeg selv minst kunne tenke meg), og man har jo virkelig ikke fortjent å bli behandlet dårlig fordi om en har en sånn jobb. For noen er det drepen å gjøre det samme hver dag, mens andre ikke på vilkår vil ha ansvar, uforutsigbarhet osv. Noen vil gå på jobb i arbeidstiden og så ikke tenke mer på jobben når klokka slår ferdig. Andre vil bare ha krevende jobber.

Er en arbeidsledig kan ihvertfall ikke være kresen, da gjelder det å å ta de sjansene en får og gjøre det beste ut av situasjonen mens en søker videre etter "drømmejobben". Det er lettere å få ny jobb fra en jobb enn fra ledighet, og arbeidsgivere ser som regel etter folk som ruller opp ermene og ikke er redd for å jobbe selv når oppgavene ikke er de mest spennende.

[Emma3]

Jeg synes f.eks. det å sitte i skranken i en bank er litt lavstatus....(heter det bankfunksjonær eller noe?)

Det ser svært rutinepreget og kjedelig ut. Greit nok, vi behøver dem om enn så lenge (før dataalderen henter oss helt inn), men de får jo ikke brukt så mange evner bortsett fra å ta i mot ordre fra andre.

hmm, når var du i banken sist? Dei gjer nok litt meir enn det!

Ellers så ser eg ikkje ned på andre. Blir heller meir irritert på dei som lever på sosialen fordi dei ikkje gidd å jobbe. (ikkje dei som lev av sosialen for andre grunna).

Har sjølv fått meg ein treårig høgskule, fordi eg vil velge ka eg vil jobbe med, og ikkje berre ta den jobben eg får.

[Gjest Anonymous]

Jeg ser derimot opp til de frie yrker: advokater' date=' journalister, musikere, kunstnere, forfattere, industridesignere og andre frie yrker. Fordi de i tillegg til å kunne tjene gode penger og så har sin frihet inntakt.[/quote']

Musikere, kunstnere og forfattere kan være frie yrker.

Journalist, advokat og industridesigner er normalt sett like ufrie som andre yrker.

Dessuten ser jeg ikke hvor den abstrakte verdien ligger i at en advokat fører en retsforhandling.

[Minerva]

Jeg ser ikke ned på noen yrker, men det betyr ikke at jeg ville trives med å være kassadame på Kiwi i lengden, eller som vaskehjelp - fordi det for meg er lite utfordrende/givende på sikt.

Men nå skal det også nevnes at det likefullt er mange yrker i alle "statusklasser", også de høyere, jeg overhodet ikke kunne tenke meg.

[Scheherazade]

Har selv hatt mange jobber jeg overhodet ikke har likt,jobbet på Rema, på bakeri og gatekjøkken. Siden jeg mistrivdes så enormt og kjedet vettet av meg, ser jeg vel heller litt opp til de som synes det er kjekt å jobbe i slike yrker og ikke gruer seg til å gå på jobb!

[Shoegal]

Det er MANGE jobber jeg ikke kunne tenkt meg å ha(med mindre jeg var arbeidsledig!). Men at jeg ikke kan tenke meg diverse yrker handler ikke om status, men om interesse, nærmere bestemt mangel på interesse.

Også er det en ting jeg er nødt til å si: Det sjokkerer meg at noen her nevner arbeid med barn/barnehageassistent som lavstatusyrker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke kunne tenke meg en slik jobb selv. Men når jeg en gang får barn, lover jeg at de som skal passe på mine barn mens jeg er på jobb, skal få vite hvor mye jeg setter pris på arbeidet deres.

[Gjest gjest1]

Hva hadde skjedd om ingen ville tatt de jobbene?

*drømme*

Tenk om ingen tok jobb som telefonselgere da... Tror ikke det hadde blitt store savnet om den yrkesgruppen forsvant.

Ellers vet jeg ikke om jeg ser ned på yrker. Hva legges i det begrepet? At jeg ikke ønsker jobben selv? At jeg føler meg hevet over den (ikke samme som forrige)? At jeg forakter yrkesgruppen?

Det er masser av jobber som jeg ikke kunne tenkt meg selv, som sykepleier for eksempel. Men jeg er likevel glad for at noen gidder å vaske rumpa til bestemor mi.

Jeg tror jeg ser mer ned på mennesker som er i jobber de forakter, type sure butikkbetjeninger eller folk som tror de er bastet og bundet i en skjebne de ikke ønsker.

[Gjest Anonymous]

Til din informasjon så kalles selvstendige næringsdrivende innen profesjonene tannlege, lege og advokat for "frie yrker". Ikke fordi de er abstrakte men fordi de innehar en viss grad av personlig frihet og selvstendighet. Det samme gjelder akademikere og kunstnere: de har en viss grad av frihet og tankemessig selvstendighet og handlefrihet som andre yrker bare kan drømme om.

[Gjest Anonymous]

Jeg ser litt ned på yrker der en må slave for andre hele tiden uten egen frihet i stillingen: f.eks. lagerarbeider, butikkansatt som må slave for de bitchete gamle sjefene sine, kundebehandlere innen inkasso, sekretærer og veiarbeidere.

[Tusseline]

Jeg kan ikke akkuart si at jeg ser ned på noen yrker, men det er yrker som jeg ikke kunne tenkt meg å hatt i det hele tatt (i framtiden). Dette gjelder særlig dårlig betalte, lite spennede og varierende yrker. Salg- og servicebransjen, for å ta et eksempel.

[Gjest Anonymous]

Til din informasjon så kalles selvstendige næringsdrivende innen profesjonene tannlege, lege og advokat for "frie yrker". Ikke fordi de er abstrakte men fordi de innehar en viss grad av personlig frihet og selvstendighet.  Det samme gjelder akademikere og kunstnere: de har en viss grad av frihet og tankemessig selvstendighet og handlefrihet som andre yrker bare kan drømme om.

For det første var det referert til Journalist, advokat og industridesigner. Flertallet av disse er ikke selvstendige næringsdrivende - men normale lønnsarbeidere. Så de vil uansett ikke høre til de "frie" yrkene.

Til din opplysning kan det også nevnes at svært mange håndverkere ender opp med å arbeide som selvstendige næringsdrivende.

Så du kan gjerne fortelle meg hvor mye mer "frihet" og selvstendig tankevirksomhet en tannlege som lapper hull i tenna har i forhold til en tømrer som setter opp et hus.....

Når det gjelder akadamikere og de nevnte yrkers "frihet" og tankemessig selvstendighet så varierer denne veldig.

[Gjest Anonymous]

Ser du ned på de? Takker for den...

Kan jeg spørre hvorfor? Er det ikke viktig at noen tar vare på barna deres mens dere er på jobb? Og bør ikke utdannende mennesker som kan faget sitt være blandt personalet?

Jeg er iallfall kjempestolt over mitt yrkesvalg- førskolelærer- selv om jeg ikke blir rik på det i penger, jeg blir faktisk rik på mange andre måter!

Vel, ifølge den regjering som nå sitter sies det jo at barnehagene i Norge ikke behøver å ha utdannet personale: de kan godt være ufaglærte, foreslår regjeringen.

[Gjest Anonymous]

For det første var det referert til Journalist, advokat og industridesigner. Flertallet av disse er ikke selvstendige næringsdrivende - men normale lønnsarbeidere. Så de vil uansett ikke høre til de "frie" yrkene.

Til din opplysning kan det også nevnes at svært mange håndverkere ender opp med å arbeide som selvstendige næringsdrivende.

Så du kan gjerne fortelle meg hvor mye mer "frihet" og selvstendig tankevirksomhet en tannlege som lapper hull i tenna har i forhold til en tømrer som setter opp et hus.....

Når det gjelder akadamikere og de nevnte yrkers "frihet" og tankemessig selvstendighet så varierer denne veldig.

Det er ikke min skyld at disse yrkene blir kalt "de frie yrker". Du får legge hva du vil i begrepet.

[Gjest Inkasso?]

Jeg ser litt ned yrket Inkasso - medarbeider, for der må de ringe opp folk som ikke har betalt regningene sine...en etter en hele dagen i telefonen.

Det høres utrolig kjedlig og lite interessant ut.

[Gjest Anonymous]

Jeg føler at mange ikke skiller mellom å se ned på og å passe til forskjellige yrker. Jeg kan ramse opp mange yrker jeg ikke kunne tenke meg å ha, men jeg ser da ikke ned på disse yrkene!

[Andrine22]

Vel, ifølge den regjering som nå sitter sies det jo at barnehagene i Norge ikke behøver å ha utdannet personale: de kan godt være ufaglærte, foreslår regjeringen.

Og alt regjeringen sier og foreslår er riktig? Jaha... Uansett; Er det en grunn til å se ned på mennesker som tar en høyskoleutdanning for å ville ta godt være på barna til andre mennesker?