Gjest Forbannet Skrevet 31. desember 2004 #1 Skrevet 31. desember 2004 Min mann kom hjem fra fest kl. 6.00 i dag tidlig. Jeg sto opp med 3 unger, men han kom ikke ut fra soverommet før kl. 17.30. Ingen unnskyldning fra hans side. Det er nyttårsaften og vi hadde planlagt å kose oss sammen med barna. Selvfølgelig dårlig stemning, og jeg ba han ryke og reise. Han har nå dratt ut igjen og kommer vel tilbake utpå natta engang. Noen som er enig i at jeg bør kvitte meg med han? Gidder nesten ikke mer av dette tullet. Syns det er greit at man kommer hjem når festen er slutt, og at å dra på nachspiel alene ikke hører hjemme i et parforhold... :evil:
LilleBille Skrevet 31. desember 2004 #2 Skrevet 31. desember 2004 Det høres ut som om det er på tide å virkelig snakke sammen om bl.a. hvilke forventninger man har til hverandre. Det er lettvint å bare si "kvitt deg med ham".. og med tre barn bør man virkelig prøve å gjøre noe med forholdet før det går helt galt.
Gjest Forbannet Skrevet 31. desember 2004 #3 Skrevet 31. desember 2004 Han var hjemom hjemme nå, for å hente toalettsaker. Overnatter vel hos moren sin... Opptrådde som om at det var JEG som hadde gjort noe galt! Jeg har fortalt han mange ganger om hvilke forventninger jeg har til forholdet, men han klarer liksom ikke å skjerpe seg. Sier han har behov for å gå ut en gang i blant,(som forøvrig er annenhver helg + reiser ofte). Han føler seg fengslet av mine forventninger... Han har i tillegg en hobby som krever hans hele og fulle oppmerksomhet, flere dager i uka, kvelder, helger, osv. Jeg har sett han ute på byen, når han ikke har vært klar over at jeg var der. Flørter, klemmer, stryker i vei. Han er 37 år og vil nok ha i både pose og sekk. Hjemme må jeg nesten tigge om kjærlighet... Saken er den at han vil jeg skal være med på byen, men vi har full jobb, tre unger, og vi begge trenger å sove/slappe av. Jeg vil gjerne ha kvalitetstid med ungene, fremfor å skaffe barnevakt. Kommer liksom ingen vei med han. Hjelp! Hva gjør jeg?
Brunhilde Skrevet 1. januar 2005 #4 Skrevet 1. januar 2005 Tror det beste du kan gjøre er å bestille time til familirådgivning. Syns det virker som om deres forventninger til et forhold ikke er helt de samme... Syns det virker lettvint å "bare" gi opp når man har 3 barn, men forstår jo at du sliter. Det tror jeg nok også mannen din gjør! Håper du finner en løsning du kan leve med og godt nytt år til deg!
Gjest Anonymous Skrevet 1. januar 2005 #5 Skrevet 1. januar 2005 Dette innlegget høres faktisk litt tullete ut. Er det noen som kødder igjen nå på nyåret?
Gjest Hilde K S Skrevet 1. januar 2005 #6 Skrevet 1. januar 2005 Dette innlegget høres faktisk litt tullete ut. Er det noen som kødder igjen nå på nyåret? Jeg kjenner flere som har hatt det på den måten. Slike forhold ryker før eller siden.
Gjest Anonymous Skrevet 1. januar 2005 #7 Skrevet 1. januar 2005 Huff, det må være forferdelig dersom "mange" har det slik? Stakkars dame! Håper det ordner seg da...og at du er mer selektiv og gjennomtenkt neste gang du skal velge deg en mann.
Gjest gjest1 Skrevet 1. januar 2005 #8 Skrevet 1. januar 2005 Hmmm.Hørtes kjent ut det der, har nemlig opplevd akkurat det samme med min ex. Han måtte ut på byn i hvert fall annenhver helg. Da startet han på fredag og kom hjem igjen på søndags ettermiddag.I rimelig shabby form. Og jeg ba, maste, raste og gråt. Men han så det ikke som noe problem,;han trengt å avreagere innemellom. Hos oss endte det med brudd. Men det var mye tøffere enn det jeg trodde å få stablet sammen et liv alene med barna. Nå, tre år senere har jeg det veldig bra, og angrer ikke . Men for all del, prat med ham. Menn har en tendens til å ikke se hvor alvorlig problemet faktisk er før det er for sent. Kanskje fodi vi ikke klarer å formidle det på en måte som de forstår?
Gjest Anonymous Skrevet 1. januar 2005 #9 Skrevet 1. januar 2005 Avreagere? På hva da? Noen er bare superegoistiske...
Annie Skrevet 1. januar 2005 #10 Skrevet 1. januar 2005 Støtter den som nevnte familieterapeut. Hva med å snakke med moren hans om det er der han skulle sove? Kanskje hun kan være med å sette kniven på strupen hans?
Gjest Forbannet Skrevet 2. januar 2005 #11 Skrevet 2. januar 2005 Moren hans har satt kniven på strupen hans, ifølge henne selv. Men stoltheten lenge leve. Han har nå sagt at han tror det vil bli bedre hver for oss, selv om det er tre barn involvert... Det er det med barna jeg synes er så vanskelig. En uke her og en uke der... Jeg syns det er grusomt.
Gjest Anonymous Skrevet 2. januar 2005 #12 Skrevet 2. januar 2005 Ingen voksen mann forlater familien sin med 3 barn på nyttårsaften. Da ta man seg sammen, prøver å normalisere forholdet i heimen, og møter de forventningene barna har til en slik kveld. Nå er jo denne nyttårsaften litt spesiell men kanskje større grunn til å være sammen med familien.
Gjest flere? Skrevet 2. januar 2005 #13 Skrevet 2. januar 2005 Noen menn får sjokk når det kommer barn inn i forholdet. De får sjokk når de ser at livet ikke blir helt det samme, at den friheten til å gå ut når og hvor de vil ikke lenger er tilstede i så stor grad. Så da blir noen bare sure og velger å dra ut på byen alene siden den kjærringa ikke gidder skaffe barnevakt. For noen menn tar det lang tid å innse at ungkarslivets glade dager og ungkarsvaner må justeres litt i forhold til livet før barna. Å sitte på do i en halvtime og lese avisen, ligge i badekaret i tre timer når gjestene kommer om fire timer. Å pløye gjennom avisene (tre stk.) først forfra og bakover og deretter bakfra og fremover. Å sove middag i to timer etter jobb.......... og sexen skal gjøres på samme måte og i minst to timer og så blir den bare avbrutt av unger og ingenting blir gjennomført. Det er bedre med en 3-minutters som blir gjennomført enn en to -timers som blir avbrutt. Selvfølgelig kan han gjøre noe av dette fortsatt men det må bare passes inn i resten av familiens gjøremål. Og det er ikke så lett å takle bestandig. Jeg leser om mange som har samme erfaring og har venner og andre i omgangskretsen som snakker om det samme. Alle har vi prøvd de samme tingene, still krav.... ha forståelse, ha tålmodighet men det endrer seg ikke før det har gått for lang tid for enkelte. Noen forhold klarer seg og andre går under. Prøv med familieterapi og se hvordan det går først, eller la han flytte ut ....... ikke hjem til mamma men for seg selv og se om han ikke kommer til å savne dere etter en stund........ hvis du tør og orker da.
Gjest Forbannet og nedfor Skrevet 2. januar 2005 #14 Skrevet 2. januar 2005 Tusen takk for alle svar! Så er det jo dette med å tørre å ta det avgjørende skrittet da. Kanskje han ser at det er meg han vil ha. Men, da har han sikkert levd herrens glade dager en stund, og ødelagt for et videre samliv. Vi bor på en liten plass, og hva han gjør, kommer nok for en dag. Det har vært slutt før, og etter å ha hatt seg litt med to-tre forskjellige damer, har han kommet tilbake og bedt om godt vær. Jeg har selvfølgelig ikke fått vite noe om dette før etter å ha tatt ham inn i varmen igjen... Jeg er så redd, fordi jeg vet hvilke følelser og tunge stunder som kommer, og bryter sammen bare ved tanken. Nye damer, unger som skal bo her og der, økonomi, hvor skal vi bo osv. Ingenting er så vondt som at den du har satset alt på, ikke finner deg verd å satse tilbake alt på. Dette er så sørgelig!
Gjest Anonymous Skrevet 2. januar 2005 #15 Skrevet 2. januar 2005 Derfor er moralen: man kan - og bør ikke- satse alt på et annet menneske. Man må alltid ha en back-up plan fordi mannen rett og slett ikke er til å stole på. Vi kvinner bør sørge for å ha en inntekt og klare oss selv, slik at det ikke skaper krise når mannen er utro og oppfører seg som en slask.
Varja Skrevet 2. januar 2005 #16 Skrevet 2. januar 2005 Uff, det var forferdelig leit å lese. Kan bare si at jeg føler med deg. Håper det ordner seg på en eller annen måte. At han forstår at han er voksen nå og at det ikke er din eller barnas skyld at han ikke kan leve som før, det er rett og slett en annen fase i livet, og den har også stor verdi!
Annie Skrevet 3. januar 2005 #17 Skrevet 3. januar 2005 Skulle det bli sånn at du tar skrittet ut og avsluttet forholdet med denne mannen, noe jeg skjønner at du gjør i tilfelle, så skal du nok se at alt ordner seg. Det høres ut som en klisje, men når man må være sterk så blir man det.
Gjest Forbannet Skrevet 4. januar 2005 #18 Skrevet 4. januar 2005 Har nå fått overtalt han til å bli med til fam. rådgiver. Timen er bestilt, og nå gjenstår det bare å se om siste utvei nytter. Takker for all støtte! Skal skrive og fortelle mer underveis...
nessi Skrevet 4. januar 2005 #19 Skrevet 4. januar 2005 Vil bare få gi deg en . Håper dere finner ut av deg, og hvis ikke er jeg helt sikker på at du klarer deg uten han.
Gjest Gjesta Skrevet 5. januar 2005 #20 Skrevet 5. januar 2005 For en egoistisk og slu type. Jeg tror han har vært utro mot deg, eller at han er på utkikk etter andre. Hvorfor ellers vil han gå på nachspiel på nyttårsaften og drite fullstendig i dama og barna. Suuuuperegoist. Dump han , du fortjener bedre!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå