"Godt nyttår" - ja, akkurat!

[Gjest Anonymous]

Sitter her på nyttårskvelden og er SUR. Mens alle venner og bekjente har det arti nå ikveld, så har jeg ikke det. Må få litt utløp her altså... For ti minutter siden tok jeg oppvasken. Den var STOR. Så hengte jeg opp masse klær, og la isammen masse klær. At det var glovarmt på stua gjorde ikke saken bedre mens jeg drev med det. Fattern sitter i en stol og sover (!). Jeg blir så irritert!!!!!!!!!!!! Har ikke nyttårsfølelse i det hele tatt!!!!!! Bruker å ha flott middag med kalkun og greier, men i år er de fleste borte, så da blir det bare et par stykke her hjemme. Selv om jeg ikke er barn lenger, så er jeg yngst,- sier litt! Om 4-5 dager drar jeg tilbake til studieplassen min, og kollektivet. Kvier meg litt til det og, for hun jeg deler bad sammen med går meg et stykke på nervene. Jeg kjente henne fra før, og det var jeg som fikk henne til den skolen vi går på. Men det angrer jeg på. Jeg mener selv jeg har lett for å få venner og lett for å bli kjent med folk, mange sier jeg er utadvent. Hun vennina jeg bor sammen med var på videregående hjemme stille og rolig, sjenert. Nå har hun på en måte "tatt" min rolle. Begynner jeg å få meg venner, så durer hun fram og "tar" de fra meg. Hjemme hadde jeg mange gode gutte-venner, nå er det jeg som har blitt den stille og beskjedne i gutte-selskap. Jeg føler meg rar, og opplever det hele som frustrerende. Tror jeg er litt usikker på nye ting, men alikevel.... Jeg går med utrolig mye frustrasjon inne i meg, og er ikke en sånn person som konfronterer folk hvis det er noe jeg går og tenker på. Dette har jeg ikke nevt til hun det gjelder. Og egentlig så er det jo mitt problem, iogmed at jeg er irritert på henne. Tror ikke akkurat hun tenker over det, men FY flate for en fjortis hun har blitt!! Det eneste som står i hodet på henne er GUTTER, GUTTER og GUTTER. Unnskyld meg, men å løpe etter gutter, ja, bokstavelig talt, er ikke det noe man gjør når man er 12??? Og fnisinga. Skikkelig fnising. Fjortis-fnising!

Nå skriver jeg så tastene fyker, jeg er så utrolig utrolig.. frustrert over livet mitt akkurat nå. Jeg gjør sikkert ting så utrolig mye vanskeligere enn de er, men skulle ønske det kunne hende noe a la et under. Få orden på livet mitt. Slutte å irritere meg over bagateller. Men jeg tror egentlig at det jeg trenger er først å fremst å prøve å godta at hun venninna er som hun er, men hvordan aner jeg ikke. For jeg har som sagt et par ganger før så MYE frustrasjon mot henne, og etter som dagene sammen går blir de større og større, selv om jeg tror at hun ikke merker noe. Før feriene føler jeg at alt ved henne irriterer meg. Skjønner ikke hvordan dette kan bli et bra år. Mye står sikkert på meg selv, men jeg føler meg som et rot innvendig. Jeg føler jeg har mislyktes med så mye. For jeg tror alltid at gresset er så mye grønnere på den andre siden, men på den andre siden så var det bare grønt i innpakningen. Mens inni var det gult. Det har visna. Skulle ønske jeg kunne finne mitt "grønne gress."

Klem ....

Velger å være anonym, så dere ikke skal tro jeg er helt.. gal.. :-?