Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg er mamma til 2 nydelige jenter som jeg elsker over alt på jord:) har ei jente på snart 7år og ei jente på snart 6uker. Jeg nyter tilværelsen for dette er mest sansynelig mitt siste barn. Samboer, far til den minste jenta har forandret seg. På sykehuset var han i ekstase, over skyene. Når virkeligheten slo inn, ble han en annen mann...virker som han trodde at det å ha baby bare var en dans på roser, noe som det ikke alltid er. Våken netter, mating på natt, magevondt og skriking. Han takkler det dårlig. Igår lot jeg han få sove ut skikkelig noe som han gjør hele tiden egentlig. Han sov fra 12 til 1 neste dag. Sto opp satte seg ut å røykte i evigheter. Var ikke takknemmelig. Jeg var syk fredag og lørdag med feber og vondt i ks såret. Men enda er det jeg som tar barna mens han spiller data, røyker dagen lang eller syssler med sitt. Han jør husarbeid her vist jeg spør. Saken er at han jør alt annet enn å være med barna. Han lar meg ikke få hvile ut. Virker som han tenker kun på seg selv. Å argumentene er : han jobber å det er tyngre enn å være hjemme med barn. Jeg gråter snart! Han var alene med lille jenta  mens jeg var hos legevakta(grunnet feber og ks sår)da det er dt stykke kjørevei og storesøster sov. Det var 1.5 time å han var utslitt. Enda sier han det han sier å ikke avlaster noe særlig. Lille er urolig fra 5 til 12 på natt. Hun finner ikke ro. Det er en del gråt å byssing. Han røyker, jeg går å går med jenta å det har ført til låsninger i nakke og skuldre. Noe som er smertefuldt. jeg skal kjøpe bæretøy så jeg får avlastning på det viset. Men ja! What to do?! Jeg er lei... har pratet med han men han gidder ikke diskutere.

Anonymkode: 77f7f...b5f

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dump å gå videre. Du vet jo selv at han ikke kommer til å endre seg.

Anonymkode: 6cccb...b92

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

For en gris og slabbedask du er sammen. Han er ikke noe vits i å samle på, dessverre. 

Anonymkode: 6c763...cdc

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Si at enten så tar han seg sammen eller så flytter du inn til foreldrene dine med barna så du får avlastning... hvis han synes det siste forslaget er ok, så dumper du han..! 

Anonymkode: c0f0e...35c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det å flytte inn til lin mor er ikke et alternativ å pappa kan jeg ikke få hjelp av da han er dø:/ 

Anonymkode: 77f7f...b5f

AnonymBruker
Skrevet

Sett deg ned og ta en alvorsprat med han at om han ik skjerper seg så ser du ingen vei enn å forlate han. 

Menn ser veldig sjelden de store konsekvensene av å ik stille opp når man får barn sammen. De skjønner liksom ik hva de hadde før de mistet det....

Håper det ordner seg for dere :) 

Anonymkode: 50a41...a94

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ønsker å holde sammen med bf. Vil at jentene mine skal få ha han i livet. Han er bare far til minste men tatt til seg største som sin egen. Vi har det jo bra sammen å han er verdens beste å snilleste! Men han er for gla i å sove å hvile til at det blir en god situasjon. Han er ikke sur men lite interisert i det som foregår. Han jør alt av husarbeid hvis jeg spør. Men hn forstår ikke hvor mye som kreves av å være hjemme. Det er ikke bare baby. Det er alt annet og. Å når baby sover bruker jeg tid på store jenta å hus plikter.! Han får avbrekk på jobb å når han røyker. Han kunne liksom tatt med seg største på kino, minste på trille tur osv av og til... brukt mer tid sammen med dem. Jeg bruker all min tid på barna da jeg vet at det kommer en dag de flytter ut å det skjer fortere enn vi aner selv. 

Anonymkode: 77f7f...b5f

Gjest wildfig
Skrevet

Du skriver ikke hvor gammel dere er, men uansett så er det kun noe du kan gjøre noe med. Ikke vær redd for å stille krav. Ikke vær redd for å vær den "sure". Mange menn trenger kraftig oppstramming i åresvis før de er skikkelige menn. Å vet du, en skikkelig mann er en som evner å ta seg av familien sin.

Kan det hende han har en fødselsdepresjon?

Ta gjerne dette opp på helsestasjonen. Du har alltid helseøster i ryggen dersom det er noe ☺

AnonymBruker
Skrevet

Begge er 25:)

Depresjon er det ikke, men han er gla i å sove. Å han kan da ikke forvente å sove fra 12 til 12 hver helg... jeg er gla i å sove jeg og altså men barna først! 

Anonymkode: 77f7f...b5f

Gjest wildfig
Skrevet

Å nei, han forstår ikke hvor mye som må gjøres med baby i hus. Han klarer ikke å sette seg inn i det. Menn er mye mer egoistisk anlagt enn oss damer. Det er realiteten. Men som du sier er han verdens snilleste ☺ Sett litt lit til han, å gi han det han trenger for å bli voksen.

AnonymBruker
Skrevet

Tro meg jeg slår hardt mot hardt! Jeg skulle egentlig latt han være hjemme med dem begge alene fra 7 om mårningen til 3 på ettermiddagen en hel uke. Men det klarer jeg ikke. Da hadde han vært langflat etterpå. Får bare stille mer krav da å prate ut skikkelig

Anonymkode: 77f7f...b5f

Gjest wildfig
Skrevet

Still mer krav og prat ut ☺ 

Skrevet

Han merket jo hvor hektisk det var da du var hos legen. Så ta med syvåringen ut på ting dere begge koser dere med, og la far være hjemme med minsten, gjerne i timevis. Bare da forstår han at han må stille opp som far, og hvor travelt det faktisk er å ha en baby. La ham lære hva det vil si å ta ansvar for sin datter, ikke bare fortell det. Legg minsten i senga hans f.eks lørdag morgen, og så går du og syvåringen ut og blir borte hele formiddagen. Ikke la ham slippe unna fordi han er trøtt, det er jo du også. 

Skrevet

Hva med familierådgiving? Det kan jo hende det er lettere for han å ta det til seg, hvis det er noen andre som forteller han at han må stille opp. 

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er mamma til 2 nydelige jenter som jeg elsker over alt på jord:) har ei jente på snart 7år og ei jente på snart 6uker. Jeg nyter tilværelsen for dette er mest sansynelig mitt siste barn. Samboer, far til den minste jenta har forandret seg. På sykehuset var han i ekstase, over skyene. Når virkeligheten slo inn, ble han en annen mann...virker som han trodde at det å ha baby bare var en dans på roser, noe som det ikke alltid er. Våken netter, mating på natt, magevondt og skriking. Han takkler det dårlig. Igår lot jeg han få sove ut skikkelig noe som han gjør hele tiden egentlig. Han sov fra 12 til 1 neste dag. Sto opp satte seg ut å røykte i evigheter. Var ikke takknemmelig. Jeg var syk fredag og lørdag med feber og vondt i ks såret. Men enda er det jeg som tar barna mens han spiller data, røyker dagen lang eller syssler med sitt. Han jør husarbeid her vist jeg spør. Saken er at han jør alt annet enn å være med barna. Han lar meg ikke få hvile ut. Virker som han tenker kun på seg selv. Å argumentene er : han jobber å det er tyngre enn å være hjemme med barn. Jeg gråter snart! Han var alene med lille jenta  mens jeg var hos legevakta(grunnet feber og ks sår)da det er dt stykke kjørevei og storesøster sov. Det var 1.5 time å han var utslitt. Enda sier han det han sier å ikke avlaster noe særlig. Lille er urolig fra 5 til 12 på natt. Hun finner ikke ro. Det er en del gråt å byssing. Han røyker, jeg går å går med jenta å det har ført til låsninger i nakke og skuldre. Noe som er smertefuldt. jeg skal kjøpe bæretøy så jeg får avlastning på det viset. Men ja! What to do?! Jeg er lei... har pratet med han men han gidder ikke diskutere.

Anonymkode: 77f7f...b5f

Huff...så utrolig skremmende og leit, at kvinner holder sammen med slike uansvarlige "menn".

Du har operert i magen, og får ikke hvile? Ingen hjelp? Han røyker? Så ekkelt med en røyker i hus, det lukter så vondt!

Du har ikke foreldre og annen familie og det høres bare ut som om du er avhengig av denne "mannen" og finner deg i for mye.

Er du en av disse som ikke klarer deg solo/alene i livet? Du MÅ bo med noen?

Anonymkode: 6d98f...1ee

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke mye familie å lene meg på. Hans familie er gull verdt men bor desverre i stavanger å vi i trøndelag. 

Jeg klarer meg fint alene. Gikk fra barnefaren til største jenta å var alene i 2.5år.

han er verdens snilleste. Aldri sint eller sur. Jeg tror han sliter med at det er tøffere enn han forestilte seg. Å jeg tror ikke han forstår hvor vanskelig ting er da han jobber fra 7 til 3 å er hjemme halv 4-4. Han hjelper til med alt som har med ting her hjemme å gjøre men han er lite med barna å sliter med å forstå at jeg og er slite. Han synes det er mye gråting men det er jo magevondt. Å han vet selv hvor vondt der er å ha vondt i magen. Tenk på hvordan de smæ har det som ikke får sagt noe. Jeg som er oppe om natten, står opp, kjører på skolen, henter, handler osv. Blir ukesinnhandling nå. Og han får kjøre til bussen, å slutte senere på jobb. Lar ikke 6åringen gå enda da det er 2km til bussplassen å en farlig strekning. Vi skal prate skikkelig ikveld tenker jeg. 

Ja røyking er ekkelt men han røyker ute å jeg kan ikke jøre noe med det for han er voksen. Inne er det røykfritt å det vil det alltid være. Blir ikke mindre gla i han fordi om han røyker. 

 

 

Anonymkode: 77f7f...b5f

AnonymBruker
Skrevet
37 minutter siden, Handful skrev:

Hva med familierådgiving? Det kan jo hende det er lettere for han å ta det til seg, hvis det er noen andre som forteller han at han må stille opp. 

Vi skal ta en real prat ikveld:) 

Anonymkode: 77f7f...b5f

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
54 minutter siden, Amawhatsnot skrev:

Han merket jo hvor hektisk det var da du var hos legen. Så ta med syvåringen ut på ting dere begge koser dere med, og la far være hjemme med minsten, gjerne i timevis. Bare da forstår han at han må stille opp som far, og hvor travelt det faktisk er å ha en baby. La ham lære hva det vil si å ta ansvar for sin datter, ikke bare fortell det. Legg minsten i senga hans f.eks lørdag morgen, og så går du og syvåringen ut og blir borte hele formiddagen. Ikke la ham slippe unna fordi han er trøtt, det er jo du også. 

Jeg klaree ikke å være borte fra minste jenta så lenge. Plages med adskillelse fra begge barna. 1-2 timer går bra. Han får bare ta seg sammen! Enkelt å greit!!!

Anonymkode: 77f7f...b5f

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klaree ikke å være borte fra minste jenta så lenge. Plages med adskillelse fra begge barna. 1-2 timer går bra. Han får bare ta seg sammen! Enkelt å greit!!!

Anonymkode: 77f7f...b5f

Men da har kanskje du et problem også? Du bør øve på adskillelse, da, og begynne å stole på at pappaen klarer jobben med babyen. Han tar seg jo tydeligvis ikke sammen, men du lar ham heller ikke få sjansen. 

Skrevet

Når babyen er så liten (6 uker!) er det naturlig og riktig at TS ikke vil være lenge vekke fra henne.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...