Pfaffsters Patetiske Pinglete Phverdag

[Vercetti]

Så, her er jeg igjen, Hurrah. jeg fraber meg enhver dramatikk og sjallabais denne gangen,. Mitt ord er alles lov etc.

Jeg hadde engang en bumpersticker på bilen min som sa "Get in, sit down. Shut up, hold on". det er min oppfordring til dere, såklart kan dere komme med innspill, men noe jalla slik det ble sist - spar meg.

Oga, jeg VIL beklage meg. det er min gudegitte rett å beklage meg. Jeg nekter å smile og ha det bra når det faktisk ikke er rom for det, hvis du ikke liker det eller tror jeg gjør det for sympati - les en annen bok.

Sånn, da er disclaimeren satt.

[Vercetti]

kapittel en. Hvordan ødelegge en god kveld.

Igår, den 30. desember, ble temmelig mye dramatikk på en gang. Lillesøs fylte 14 år (hun fikk Singstar hos meg, til forergelse fra de hjemmeboende brødre) og jeg og lillebrodern oppdaget at fadern hadde ødelagt bilen til mine foreldre IGJEN.

Dette med bilen la opp til mye dramatikk, den ene flegen er slått i stykker og bilen kan teorietisk sett ikke brukes. jeg gjorde det alikevel, og jaktet stort sett hele formiddagen på en ny likedan felg. Da det til slutt går opp for meg at det er umulig, så har vi en relativt sprelsk kjøretur fra Os til Åsane for å kjøpe fire nye hos Volovhuggeren, som har liggende et helt sett original Volvo-felg, type Virgo (turbo-felgen for 740/940-serien, for de invidde).

Etterpå kjører jeg og treffer bestekompisen min, vi kaller ham bare Popsicle.

Før alt dette har jeg avtalt å stikke på byen med min "ex", B, noe jeg senere skal angre bittert på. jeg ante ugler i mosen allerede, og fattet ikke hvorfor hun skulle dra meg med ut. I ettertid ser jeg at det hele antageligvis var veldig nøye planlagt.

Mens jeg er med Popsicle, så ringer hun og spør om jeg kan hente henne allerede da. Avtalen var å treffes i byen i ni-tiden, så det tok meg egentlig litt på sengen at vi allerede nå skulle treffes. Unnskyldningen var at bestemoren hadde falt og knukket et eller annet , og at ingen kunne kjøre henne til toget nå.

Jeg henter henne etterhvert. Hun setter seg i bilen og gir meg umiddelbart kjeft fordi jeg har nevnt for andre at vi skal treffes. Tåpelig som jeg er, så har jeg brukt kompisbegrepet "date", noe jeg burde latt være - men stort sett alltid gjør når jeg betegner at jeg har en avtale med noen. Termologien "vi har en date"/"det er en date" flyter ofte når man endelig har blitt enig om tidspunkt og foreliggende hendelsesforløp.

Vel.

Jeg setter igang bilen (fortsatt med busted felg) og hun slenger på seg en Mp3-spiller og ytrer knapt et ORD resten av turen mot Nesttun. Når vi er kommet dit, så greier hun derimot tenne mitt noe allerede oppskakete humør.

"Dette er egentlig veldig dumt, for vi kommer uansett til å krangle og gå hver sin veg etterpå".

Og jeg reagerte spontant, og ga henne samme leksen som jeg har gitt mange ganger før om hvor tåpelig dette er og at jeg ikke fatter bæret.

Jeg gjør jo ikke det.

Vi ender på Peppes. Stemningen er noe trykket, min mor ringer og bråker om at det er for jævlig at jeg stikker på byen uten jakke. Kun et påskudd for å sjekke om jeg er med B eller noen andre.

Det flyr noen elendige linjer om diverse drit fra B, og hun begynder sende rimelig lange sms'er til en eller annen person. jeg kommenterer dette, får høre at "når jeg snakker med min mor, så kan hun SMS'e".

Etterpå begynner vi vandre mot ingensteds, og ting smeller. Jeg sier igjen ifra om at jeg synes diverse greier er jævlig latterlig, at jeg ikke fatter hvorfor hun driver og tvinger meg til et vennskap når jeg ikke er interessert i å være kompis.

Hvorfor i all evrden skulle jeg? jeg elsker jenta. Åssen i svarte skal jeg greie å se at hun lever videre med andre? Jeg savner henne og følelsene i massevis. Og det gjør det ikke bedre at jeg ikke tror på bruddet i det hele tatt. Ingenting stemmer, for hvis jeg var så grusom og fæl som hun gir utrykk for, så hvorfor i svarte driver hun og ringer til alle døgnets timer i hele syv måneder etterpå?

Det er flere ting ved reaksjonsmønsteret hennes jeg heller ikke tror på, jeg vet veldig godt at det umulig kan være så over som hun påstår - fordi hennes handlinger sier noe helt annet. Mer om det siden.

Mens vi enda står der, så finner hun ut at hun må ta en buss hjem,det er ikke lenge til den går.

Kall meg dum og alt mulig, men jeg vet veldig godt at hun ikke gikk på den bussen. Jeg trekker derfor veldig fort slutningen tilbake til de lange SMS'ene på Peppes.

Og idag skal jeg liksom feire nyttårsaften. Hurra.

Min eldste lillebror skal ha fest her hjemme, foreldrene mine og de andre småsøskene mine skal til familie på Rong.

Og jeg vet ikke hvor i helvete jeg skal gjøre av meg.

[Vercetti]

Jeg kjøpte ny 200 Gb hd til maskinen for et par dager siden, men jeg har jammen ikke montert den ennå. Det der med å få ut fingre fra diverse kroppsåpninger er ikke akkrat min greie om dagen. *sukk*

[Vercetti]

Har ikke sovet på et par dager nå, og det begynner ta på. Jeg er kranglete og sur, deprimert og utkjørt.

Håpløst uansett åssen jeg snur noe som helst.

I morgen er jeg 27, og det skal forbigåes i stillhet. Pokkers tull hele greien.

[Gjest Lompa]

Høres ikke ut som du har det noe særlig for tida nei...

kan ikke annet enn å sende en trøsteklem og håpe at resten av året blir bedre for deg.

[Vercetti]

Det er ikke min seng og ikke mitt tak, så definitivt ikke min dag.

[Ingeborg]

Selv om det ikke skal feires - gratulerer med dagen!!!

[Vercetti]

Ingeborg:

Takk takk, bukker og neier.

[Vercetti]

Ble jo en fin bursdag, det der. Innlagt for magesår.

Jeg er hverken sjokkert eller imponert.

[Vercetti]

Hm. Har visst vørt borte en stund. Velvel. Neppe savnet. Tar meg opp igjen etterhvert, nå bør jeg lissomn sove