Far nekter familien kontakt med barnet vårt

[AnonymBruker]

Jeg har fått et barn med en mann som nekter å ha noe med det å gjøre. (Vi var i et forhold, prevensjonen sviktet og han ønsket at jeg tok abort. Det klarte jeg ikke, og jeg er derfor helt alene om barnet. Det er altså ikke snakk om noe lureri fra min side, så det er ingen vits i å komme med ørten innlegg om hvor slem og sleip jeg er.)

Denne mannen har aldri møtt barnet, og har heller ingen økonomiske forpliktelser ovenfor det. Hans foreldre ønsker heller ingen kontakt med barnet, og det respekterer jeg. Jeg har imidlertid blitt kontaktet av medlemmer lengre ut i slekta til barnefar, som ønsker å holde seg oppdatert på hvordan det går med den lille. Jeg har svart på henvendelsene deres, samt sendt dem noen bilder av barnet, og vi har helt sporadisk kontakt. Nå har barnefar tydeligvis fått nyss i dette, og er rasende forbanna for at jeg "egler meg inn på familien hans" og kommer med diverse trusler. Jeg tenkte i utgangspunktet at det er fint å ha en slags relasjon til det som tross alt er familiemedlemmer av barnet mitt, slik at det kanskje kan være en mulighet for at barnet kan få bli kjent med dem, på tross av at far og besteforeldre har meldt seg ut. Men nå blir jeg fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre; jeg aksepterer fullt ut at far ikke ønsker kontakt, men mener også at andre voksne mennesker i slekta må kunne få lov til å ta sine egne valg når det gjelder om de ønsker kontakt eller ikke. Er jeg helt på bærtur?

Anonymkode: e49f5...1c1

[stan]

Far får velge for seg selv. Selv om han ikke vil vite av ungen, har han likevel ansvar for ungen, både økonomisk og på andre måter. 

Videresend de trusselene han har kommet med til familien, så får de ta seg av ham. 

Det er rett av deg å prøve å ha en viss kontakt med barnets familie. Særlig når de også ønsker dette. 

 

[AnonymBruker]

Anmeld truslene først og fremst.

Han har ingenting med når det gjelder hvilken kontakt du skal ha med barnets biologiske familie/slekt og han kan heller ikke nekte dere å ha kontakt. 

Hvis han ikke har noe på deg, har du ingenting å frykte

Anonymkode: 1fff0...21f

[Minlillesky]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått et barn med en mann som nekter å ha noe med det å gjøre. (Vi var i et forhold, prevensjonen sviktet og han ønsket at jeg tok abort. Det klarte jeg ikke, og jeg er derfor helt alene om barnet. Det er altså ikke snakk om noe lureri fra min side, så det er ingen vits i å komme med ørten innlegg om hvor slem og sleip jeg er.)

Denne mannen har aldri møtt barnet, og har heller ingen økonomiske forpliktelser ovenfor det. Hans foreldre ønsker heller ingen kontakt med barnet, og det respekterer jeg. Jeg har imidlertid blitt kontaktet av medlemmer lengre ut i slekta til barnefar, som ønsker å holde seg oppdatert på hvordan det går med den lille. Jeg har svart på henvendelsene deres, samt sendt dem noen bilder av barnet, og vi har helt sporadisk kontakt. Nå har barnefar tydeligvis fått nyss i dette, og er rasende forbanna for at jeg "egler meg inn på familien hans" og kommer med diverse trusler. Jeg tenkte i utgangspunktet at det er fint å ha en slags relasjon til det som tross alt er familiemedlemmer av barnet mitt, slik at det kanskje kan være en mulighet for at barnet kan få bli kjent med dem, på tross av at far og besteforeldre har meldt seg ut. Men nå blir jeg fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre; jeg aksepterer fullt ut at far ikke ønsker kontakt, men mener også at andre voksne mennesker i slekta må kunne få lov til å ta sine egne valg når det gjelder om de ønsker kontakt eller ikke. Er jeg helt på bærtur?

Anonymkode: e49f5...1c1

Det er barnet du skal tenke på her. Barnet har rett til å kjenne sin familie  Fortsett med det gode du gjør, å holde kontakten med hans side av familien. Av de som ønsker det. Han kan ikke nekte deg å gjøre det. At han ikke ønsker å ha noe med barnet å gjøre, samme med andre i hans familie/slekt, er dems egen valg. Si til far dette..

[AnonymBruker]

Alle barn har krav på å få kjenne sin slekt. 

Anonymkode: c7c71...fc5

[AnonymBruker]

Det er så utrolig viktig for barn å bli kjent med slekta si! Selv hadde jeg en gal mor som hatet alle i familien, spesielt på pappa sin side. Jeg hadde ca ingen kontakt med de i barndommen og de fikk aldri lov å komme på besøk.

Heldigvis har de hatt en åpen dør hele tiden og nå som jeg er voksen har jeg endelig fått god kontakt med de. Men har brukt mye energi på dette og vært bitter på min mor. Det er godt å ha familie rundt seg og nå som jeg har egne barn er det viktig at også de blir kjent med slekta. Det kunne gått veldig galt egentlig, og det hadde vært veldig ensomt i lengden. 

Så vær så snill og ikke hør på denne mannen. Tenk på barnets beste! Han har ingenting han skulle sagt!

Anonymkode: ad8ec...332

[Gjest Newroz]

Når man får barn får man ikke barn med en person, man føder et nytt slektsmedlem inn i ei bestående slekt og en storfamilie. Jeg syns du skal glede deg over at slektninger av barnet ønsker å vite hvordan det går og setter pris på den lille. Om faren ikke ønsker noen kontakt får det være på hans kappe. Han styrer ikke hvordan hverken båndet til slektningene til barnet skal være ei heller hvordan slekten hans skal oppføre seg ovenfor barnet. 

 

[Zanzibar3]

Nei, du er ikke på bærtur. Informer faren om at hvis han ikke slutter med trusler anmelder du. Fortsett å ha kontakt med familienedlemmet til barnet ditt.

Du skriver også at faren har "ingen økonomiske forpliktelser". Det er mener jeg er urettferdig for barnet. Tydeligvis klarer du og barnet deg på din inntekt, det du bør gjøre er å bruke barnebidrag på å spare til barnet. 1500 kroner i måneden i 18 år blir over 300000 som kommer godt med i kamp om bolig eller gir mulighet til å ikke ta opp studielån. Ikke ta fra barnet din en slik mulighet. 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Zanzibar3 skrev:

Nei, du er ikke på bærtur. Informer faren om at hvis han ikke slutter med trusler anmelder du. Fortsett å ha kontakt med familienedlemmet til barnet ditt.

Du skriver også at faren har "ingen økonomiske forpliktelser". Det er mener jeg er urettferdig for barnet. Tydeligvis klarer du og barnet deg på din inntekt, det du bør gjøre er å bruke barnebidrag på å spare til barnet. 1500 kroner i måneden i 18 år blir over 300000 som kommer godt med i kamp om bolig eller gir mulighet til å ikke ta opp studielån. Ikke ta fra barnet din en slik mulighet. 

 

Grunnen til at jeg ikke krever han for bidrag er at han truer med å ødelegge livene til meg og barnet om jeg gjør det. Jeg kan for så vidt være enig med han i at når jeg valgte å få dette barnet alene så valgte jeg også å bære de økonomiske forpliktelsene alene, men jeg er også klar over at det er _barnet_ som har krav på bidrag og ikke jeg, så jeg skulle gjerne sett at barnet fikk bidrag fra sin far. Men sånn som jeg kjenner denne mannen så er han troende til å gjøre alvor av truslene sine, og jeg kommer aldri til å kunne slappe av om han må betale bidrag og derfor blir enda sintere på meg. Han mener allerede at jeg har ødelagt livet hans og har blant annet sendt falske bekymringsmeldinger til barnevernet allerede da jeg gikk gravid, så jeg tør ikke tenke på hva han vil gjøre om han _virkelig_ blir sint. Forholdet vårt var dessuten preget av både fysisk, psykisk og seksuell vold, så jeg vet hva han er i stand til og ønsker derfor å provosere han minst mulig.

En annen sak er at han fremdeles ikke står oppført som far, så han er pr. tiden uansett ikke bidragspliktig. Det er ingen tvil om hvem som er far, men han nekter altså å skrive under fordi han ikke ønsker å anerkjenne barnet. Der kommer jeg ikke til å gi meg, for det er helt uaktuelt at han skal kunne påberope seg at det er noen som helst form for usikkerhet rundt hvorvidt han faktisk er far, og fordi jeg mener barnet har krav på å vite hvor det kommer fra. Så NAV tar seg av hele runden med innkalling til DNA-test osv, men siden han ikke svarer på henvendelsene derfra så kommer det ikke til å bli etablert noe farskap før saken har vært gjennom retten og han blir tvunget til å ta prøve. Denne mannen kommer dessuten heller til å slutte å jobbe dersom alternativet er å jobbe og betale en liten andel av lønna si i bidrag, så innbitt er han på at han ikke skal bidra med noe til dette barnet. Med min helt gjennomsnittlige inntekt så kommer han derfor aldri til å bli kjent bidragspliktig uansett, så den kampen tror jeg ikke det er verdt å ta.

TS

Anonymkode: e49f5...1c1

[AnonymBruker]

Han er ikke akkurat kongen over andre personer i slekta si. Om de vil bli kjent med barnet så er det et fritt land og de har lov til det. Han har ikke noe han skulle sagt. Du får si til han at han får ta det opp med sine slektninger om han ikke vil de skal ha kontakt.

Anonymkode: 6e435...64d

[AnonymBruker]

Du og hans familiemeldlemmer er voksne mennesker som selv velger hvem dere vil omgås. Far er ikke diktator over andres relasjoner. Drit i hva han mener.

Anonymkode: 558dc...8e0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg ikke krever han for bidrag er at han truer med å ødelegge livene til meg og barnet om jeg gjør det. Jeg kan for så vidt være enig med han i at når jeg valgte å få dette barnet alene så valgte jeg også å bære de økonomiske forpliktelsene alene, men jeg er også klar over at det er _barnet_ som har krav på bidrag og ikke jeg, så jeg skulle gjerne sett at barnet fikk bidrag fra sin far. Men sånn som jeg kjenner denne mannen så er han troende til å gjøre alvor av truslene sine, og jeg kommer aldri til å kunne slappe av om han må betale bidrag og derfor blir enda sintere på meg. Han mener allerede at jeg har ødelagt livet hans og har blant annet sendt falske bekymringsmeldinger til barnevernet allerede da jeg gikk gravid, så jeg tør ikke tenke på hva han vil gjøre om han _virkelig_ blir sint. Forholdet vårt var dessuten preget av både fysisk, psykisk og seksuell vold, så jeg vet hva han er i stand til og ønsker derfor å provosere han minst mulig.

En annen sak er at han fremdeles ikke står oppført som far, så han er pr. tiden uansett ikke bidragspliktig. Det er ingen tvil om hvem som er far, men han nekter altså å skrive under fordi han ikke ønsker å anerkjenne barnet. Der kommer jeg ikke til å gi meg, for det er helt uaktuelt at han skal kunne påberope seg at det er noen som helst form for usikkerhet rundt hvorvidt han faktisk er far, og fordi jeg mener barnet har krav på å vite hvor det kommer fra. Så NAV tar seg av hele runden med innkalling til DNA-test osv, men siden han ikke svarer på henvendelsene derfra så kommer det ikke til å bli etablert noe farskap før saken har vært gjennom retten og han blir tvunget til å ta prøve. Denne mannen kommer dessuten heller til å slutte å jobbe dersom alternativet er å jobbe og betale en liten andel av lønna si i bidrag, så innbitt er han på at han ikke skal bidra med noe til dette barnet. Med min helt gjennomsnittlige inntekt så kommer han derfor aldri til å bli kjent bidragspliktig uansett, så den kampen tror jeg ikke det er verdt å ta.

TS

Anonymkode: e49f5...1c1

Søk om bidragsforskudd fra NAV. Drit i drittsekken.

Anonymkode: c7c71...fc5

[Gjest Blondie65]

Når retten har fastslått hvem som er far, sender du inn bidragskrav.

Jada, jeg forstår at denne faren tror han kan true seg til litt av hvert - desto viktigere å kjøre på slik at han blir satt på plass.

Og selvsagt bestemmer ikke far over deg eller voksne familiemedlemmer i sin egen slekt. Det får du også passe på at retten slår fast overfor denne mannen når så langt kommer.

[AnonymBruker]

Hvis far skal ta ett eget valg om å ikke ha kontakt med barnet, så får den suppegjøken av en mann skjønne at andre i hans familie også kan velge selv! Verden handler ikke kun om han og det bør en voksen mann forstå 

Anonymkode: 8c94b...10a

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått et barn med en mann som nekter å ha noe med det å gjøre. (Vi var i et forhold, prevensjonen sviktet og han ønsket at jeg tok abort. Det klarte jeg ikke, og jeg er derfor helt alene om barnet. Det er altså ikke snakk om noe lureri fra min side, så det er ingen vits i å komme med ørten innlegg om hvor slem og sleip jeg er.)

Denne mannen har aldri møtt barnet, og har heller ingen økonomiske forpliktelser ovenfor det. Hans foreldre ønsker heller ingen kontakt med barnet, og det respekterer jeg. Jeg har imidlertid blitt kontaktet av medlemmer lengre ut i slekta til barnefar, som ønsker å holde seg oppdatert på hvordan det går med den lille. Jeg har svart på henvendelsene deres, samt sendt dem noen bilder av barnet, og vi har helt sporadisk kontakt. Nå har barnefar tydeligvis fått nyss i dette, og er rasende forbanna for at jeg "egler meg inn på familien hans" og kommer med diverse trusler. Jeg tenkte i utgangspunktet at det er fint å ha en slags relasjon til det som tross alt er familiemedlemmer av barnet mitt, slik at det kanskje kan være en mulighet for at barnet kan få bli kjent med dem, på tross av at far og besteforeldre har meldt seg ut. Men nå blir jeg fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre; jeg aksepterer fullt ut at far ikke ønsker kontakt, men mener også at andre voksne mennesker i slekta må kunne få lov til å ta sine egne valg når det gjelder om de ønsker kontakt eller ikke. Er jeg helt på bærtur?

Anonymkode: e49f5...1c1

Her er det mye av det samme. "Far" og foreldrene har her nektet hele slekten å treffe barnet.. De få som vil ha kontakt er hjertelig velkommen hos oss, uansett hvor sinte de andre blir. Folk må få velge selv, ikke bli styrt av andre mener jeg!

Anonymkode: e3b97...6eb

[AnonymBruker]

Synes forresten det er trist og spesielt at besteforeldrene på faren sin side har meldt seg ut! Det er jo ikke det stakkars barnet dette bør gå ut over at faren er som han er  

Anonymkode: ad8ec...332

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes forresten det er trist og spesielt at besteforeldrene på faren sin side har meldt seg ut! Det er jo ikke det stakkars barnet dette bør gå ut over at faren er som han er  

Anonymkode: ad8ec...332

Gitt historien TS forteller om voldelig og truende far, så kan det godt være han har "beordret" foreldrene sine til å holde seg unna. Kanskje de også frykter han, og dermed ikke tør, akkurat som TS?

Anonymkode: 67291...be1

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg ikke krever han for bidrag er at han truer med å ødelegge livene til meg og barnet om jeg gjør det. Jeg kan for så vidt være enig med han i at når jeg valgte å få dette barnet alene så valgte jeg også å bære de økonomiske forpliktelsene alene, men jeg er også klar over at det er _barnet_ som har krav på bidrag og ikke jeg, så jeg skulle gjerne sett at barnet fikk bidrag fra sin far. Men sånn som jeg kjenner denne mannen så er han troende til å gjøre alvor av truslene sine, og jeg kommer aldri til å kunne slappe av om han må betale bidrag og derfor blir enda sintere på meg. Han mener allerede at jeg har ødelagt livet hans og har blant annet sendt falske bekymringsmeldinger til barnevernet allerede da jeg gikk gravid, så jeg tør ikke tenke på hva han vil gjøre om han _virkelig_ blir sint. Forholdet vårt var dessuten preget av både fysisk, psykisk og seksuell vold, så jeg vet hva han er i stand til og ønsker derfor å provosere han minst mulig.

En annen sak er at han fremdeles ikke står oppført som far, så han er pr. tiden uansett ikke bidragspliktig. Det er ingen tvil om hvem som er far, men han nekter altså å skrive under fordi han ikke ønsker å anerkjenne barnet. Der kommer jeg ikke til å gi meg, for det er helt uaktuelt at han skal kunne påberope seg at det er noen som helst form for usikkerhet rundt hvorvidt han faktisk er far, og fordi jeg mener barnet har krav på å vite hvor det kommer fra. Så NAV tar seg av hele runden med innkalling til DNA-test osv, men siden han ikke svarer på henvendelsene derfra så kommer det ikke til å bli etablert noe farskap før saken har vært gjennom retten og han blir tvunget til å ta prøve. Denne mannen kommer dessuten heller til å slutte å jobbe dersom alternativet er å jobbe og betale en liten andel av lønna si i bidrag, så innbitt er han på at han ikke skal bidra med noe til dette barnet. Med min helt gjennomsnittlige inntekt så kommer han derfor aldri til å bli kjent bidragspliktig uansett, så den kampen tror jeg ikke det er verdt å ta.

TS

Anonymkode: e49f5...1c1

Barnebidraget er ikke til deg, men BARNET så den skal han betale uansett hva han eller du mener. Det er barnets rettighet.

Anonymkode: cea10...8c3