Føler du enkelte er for perfekte?

[AnonymBruker]

Føler du enkelte er for perfekte? Selv synes jeg enkelte mennesker er så perfekte at jeg ikke klarer å like dem selv om jeg ikke finner noe galt med dem. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 42449...576

[AnonymBruker]

Ingen er perfekte og ingen har perfekte liv. Du må bare forsone deg med det og ha det i bakhodet.

Det virker som en jentegreie at noen jenter sliter med å ha tillit til, eller "like" andre jenter som har for mye på sin side. Som om alle skal avsløres. Folk er ikke pliktige å dele sine problemer med deg for at du skal føle deg bedre.

Anonymkode: 9b991...353

[Gjest Ari Loys]

I så fall er det fordi jeg anser dem som "prektige", ikke "perfekte". Jeg kjenner i hvert fall to stykker som alltid har absolutt alt på stell. Han ene er min desidert beste kamerat som jeg er uendelig glad i, og som jeg ser opp til og blir inspirert av. Han andre tåler jeg knapt nok trynet på, og det er fordi han er prektigheten selv.

[Simbyxor]

Finner alltid noe galt med alle 

[Vera]

Det kommer helt an på hva som ligger bak "perfektheten"..kjenner til noen personer som sliter max på hjemmebane, men utad er det plettfritt..kjenner jeg har forferdelig vondt av dem, for det må koste enormt mye krefter å opprettholde det perfekte samtidig man iherdig skal skjule det uperfekte.

Jeg har blitt som gammel at jeg ser at det ikke er gull alt som glitrer  

[AnonymBruker]

Kjenner ei som etter mitt syn er perfekt. Hun tok lappen dagen hun fylte 18 og kom rett inn på medisinstudiet etter videregående. Nå er hun ferdig utdannet lege, er gift med mannen som var hennes "første" og de har to fine, friske barn sammen. 

Hun er kjempepen, og selv om hun er ung ser hun enda yngre ut. De har fint hus, og også en hytte, samt ikke bare en, men to fine biler. Reiser på fine turer til syden om somrene. Hun har et godt forhold til søsknene og foreldrene sine, de er veldig nære. 

 

Anonymkode: fd7ad...33c

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg ser ikke på mennesker på den måten heller. For meg bare *er* de. Jeg deler dem ikke inn i tapere, slitere, suksessfulle osv. Jeg ser på hvem de er og hvilke egenskaper de har. For meg er det absurd når noen sier "hun er ikke perfekt, hun har depresjon". Jeg bare skjønner ikke en så sær måte å se på mennesker på. 

Jeg kan putte folk inn i kategorien drittsekk da

Anonymkode: b2193...f05

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen sånne men det plager meg ikke. Folk er forskjellige liksom. 

Anonymkode: 64e22...93b

[AnonymBruker]

Naboene mine er sånn en perfekt familie på en måte, alt er på stell, gode jobber og mye penger, virker lykkelig forelsket etter 20 år osv. De er liksom så perfekte at de irriterer meg hehe, kan linsom aldri innrømme noe negativt feks. Men de er også jøvla  kjedelige folk og veldig pertentlige. Kan aldri gjøre noe impulsivt, skal de feks på ferie til utlandet så har de gjort research på forhånd og vet alt om alle bedestrwndwr og spisesteder slik at de som er i damme reisefølge må følge deres plan 

Anonymkode: 0a80c...8bf

[AnonymBruker]

Nei, men jeg ser mange som tror de er perfekte. 🤗

Anonymkode: a1b41...077

[AnonymBruker]

Det er jo lett å sammenlikne seg med andre for de fleste av oss og hvis man er misfornøyd med sitt eget liv eller ikke har så høye tanker om seg selv så er det fort å "mislike" de som virker perfekte eller tilsynelatende har lyktes på alle fronter. Det kan være vanskelig å forholde seg til egne tap eller nedlag i møte med andres suksess og lykke. Tror de fleste har noe i bagasjen, men noen har mer eller mindre en andre. Perfeksjon kan skjule mye vondt og jaget etter å fremstå som vellykket eller elskbar kan gå på selvfølelsen løs til slutt også. Tror det er èn grunn til at selvhjelpsbøker, lykkepiller og shoppingbransjen går unna som aldri før.

Anonymkode: 00c96...fde

[Gjest Coolaid]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler du enkelte er for perfekte? Selv synes jeg enkelte mennesker er så perfekte at jeg ikke klarer å like dem selv om jeg ikke finner noe galt med dem. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 42449...576

"Perfekt" finnes ikke. Alle er mennesker som meg og deg. Noen jobber iherdig for å skjule seg bak en pen fasade, andre bryr seg ikke så veldig om det.  

Jeg personlig pleier å like rare, sære, uvanlige-vanlige, naturlige mennesker.  

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for å være en sånn "perfekt" person, at jeg deler for mye negativt fra livet mitt. Men nå i det siste har jeg begynt å føle at jeg utleverer oss for mye.... Men jeg vil ikke bli sett på som "perfekt", for det er vi jo ikke, selv om vi har veldig mye på stell, veldig gode lønninger osv. Så når noen kommenterer at vi har ny bil igjen, så får jeg et behov for å klage på mannen min etterpå. Eller den bråkete ungen... 

Anonymkode: cfcc8...857

[AnonymBruker]

Egentlig ikke fordi jeg vet som oftest hvor mye som blir skjult. Enkelte er bare mer opptatt av å bygge opp en fasade, meg inkludert. 

 

Anonymkode: ef6da...8ef

[Elaine Marley]

Jeg tror ikke det finnes perfekte mennesker. Noen virker kanskje slik, men jeg synes at man skal være forsiktig med å dømme. Jeg tror alle har sitt, stort eller smått. 

Så er kanskje grunnen til at man føler at noen er for perfekte at man sammenligner seg selv med dem og føler seg derfor mislykket? Det er isåfall den største feilen man gjør. 

Jeg tror også at noen er veldig opptatt av å bygge opp en fasade der alt er fint og flott, men det kan ligge mye mer bak. Man vet ikke alt om et menneske selv om de tilsynelatende har masse suksess i livet. 

[AnonymBruker]

Jeg har et par venninner som knapt har opplevd motgang i verden, de har gjort riktige valg hele veien og er sinnsykt velykkede på nærmest alle områder.

I tillegg har de en sånn indre ro og høy selvtillit. De er bare så avslappet til livet

Det er faktisk så ille at jeg har brutt vennskapet med dem, fordi mitt liv består av oppturer og nedturer og jeg orker ikke ha venner som lever livet på en rosa sky, hvor alt de tar på blir tiø "gull"

Anonymkode: 23fb3...6be

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Elaine Marley skrev:

Jeg tror ikke det finnes perfekte mennesker. Noen virker kanskje slik, men jeg synes at man skal være forsiktig med å dømme. Jeg tror alle har sitt, stort eller smått. 

Så er kanskje grunnen til at man føler at noen er for perfekte at man sammenligner seg selv med dem og føler seg derfor mislykket? Det er isåfall den største feilen man gjør. 

Jeg tror også at noen er veldig opptatt av å bygge opp en fasade der alt er fint og flott, men det kan ligge mye mer bak. Man vet ikke alt om et menneske selv om de tilsynelatende har masse suksess i livet. 

Men la oss alle være enige om at selv om alle har sitt.... Så har noen mye mindre enn andre..

Noen svever gjennom livet med kun små humper i veien.... Mens andre opplever store fjell i veien 

Anonymkode: 23fb3...6be

[Elaine Marley]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men la oss alle være enige om at selv om alle har sitt.... Så har noen mye mindre enn andre..

Noen svever gjennom livet med kun små humper i veien.... Mens andre opplever store fjell i veien 

Anonymkode: 23fb3...6be

Ja, nettopp derfor skrev jeg: "stort eller smått". 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Elaine Marley skrev:

Ja, nettopp derfor skrev jeg: "stort eller smått". 

Men for oss som har opplevd stadige fjell i veien, kan det være belastende med venner som kun opplever "små stein". 

Man føler seg konstant mislykket rundt sånne folk, og jeg er dessverre ikke sterk nok tiø å bare glede meg på deres vegne og ikke bli sjalu. Særlig ikke når vennskapet har vart i åresvis og man føler på kroppen hvor perfekte de er heøe tiden

Anonymkode: 23fb3...6be

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner ei som etter mitt syn er perfekt. Hun tok lappen dagen hun fylte 18 og kom rett inn på medisinstudiet etter videregående. Nå er hun ferdig utdannet lege, er gift med mannen som var hennes "første" og de har to fine, friske barn sammen. 

Hun er kjempepen, og selv om hun er ung ser hun enda yngre ut. De har fint hus, og også en hytte, samt ikke bare en, men to fine biler. Reiser på fine turer til syden om somrene. Hun har et godt forhold til søsknene og foreldrene sine, de er veldig nære. 

 

Anonymkode: fd7ad...33c

Det kommer jo an på ens prioriteringer. Jeg er født og oppvokst på Oslo vest og kjenner mange jenter som er slik du beskriver her (dog de fleste har ikke etablert seg enda, da vi er tyveårene). 

Et fellestrekk er jo gjerne at man er opptatt av trygghet og stabilitet. Opptatt av en trygg jobb som gir stabil inntekt, opptatt av en ok mann som passer inn i rammen man gjerne vil ha, opptatt av å skape seg et rutinert og godt liv.

Dersom man er oppvokst i et ressurssterkt hjem og i tillegg er rutinert og veloverveid i beslutningene sine, så er ikke dette veldig vanskelig å få til. Jentene jeg kjenner som er slik er heller ikke der at de overtenker så mye. De valgte et studium, de valgte en jobb, de valgte en mann. 

Poenget er vel at de har visse standarder til hvordan livet skal være, samtidig som standardene stopper et sted. Man kan jo spørre seg hva sjansene er for at studiet du velger deg som ung og uvitende 18-åring, egentlig er ditt livskall. Eller om mannen du treffer i tyveårene egentlig er din sjelevenn, fremfor en snill og grei fyr som var der da du og var singel. Felles for en del av disse jentene er at de ikke dveler så mye ved disse tingene. 

For noen mennesker er alt de vil ha et stabilt A4-liv, og man kan kanskje kategorisere det som "perfekt" om det er det man selv hadde ønsket, og ikke har fått til. Men det gjør det selvsagt ikke til noen objektiv standard. Personlig synes jeg veldig mange av disse menneskene er dørgende kjedelige (og mange - faktisk - lite oppegående, til tross for høy utdanning i boks). 

Anonymkode: 9b991...353